Sektorvise landsverneplaner og fredningsvedtak

Kartverket

Landsverneplanen til Statens kartverk viser sektorens ansvarsområder og statens rolle for oppmåling og kartfesting av Norge. Oppmålingsobjektene representerer historien om oppmåling og kartfesting av Norge gjennom mer enn 200 år.

Kart og oppmåling: 37 varder og objekter er fredet i Kartverkets landsverneplan.
Lofotodden varde i Nordland Varder ble bygget på trigonometriske punkter og hadde en viktig funksjon som siktemerker ved oppmåling. Fra midten av 1800-tallet ble det vanlig å markere vardens sentrum med en bolt, før byggingen av varden startet. Det trigonometriske punktet Lofotodden inngikk i trianguleringen for kystrekken nordover fra Trøndelag i tiden 1829 til 1833. Varden er en del av fredningen for kulturminner i Statens kartverks landsverneplan for kart og oppmåling. Foto: Tor Erik Bakke

Kartverket har et nasjonalt ansvar for geografisk informasjon, de drifter det nasjonale eiendomsregisteret og tinglyser fast eiendom og andeler i borettslag. Fellesnevneren er geografisk eller stadfestet informasjon, enten det handler om datamengdene som ligger til grunn for et kart, om stedsnavn, eiendomsgrenser eller tinglyste heftelser knyttet til et sted.

Om fredningen

Et fellestrekk ved oppmålingsobjektene til denne sektoren, er at de består av varder og små bolter i terrenget. Vardene er oftest en steinkonstruksjon, plassert på en høyde med fin utsikt. Vardene brukes gjerne som turmål. Det som kanskje få vet om, er at vardene markerer trigonometriske punkter som ble brukt i kartfestingen av Norge.

Vardene, de tilhørende små boltene og basisene representerer punkter i terrenget som i sin helhet dannet grunnlaget for bokstavelig talt å ha satt Norge på kartet.

Ved hjelp av fly, laser og satellitter er nye målemetoder tatt i bruk, og vardene og boltene blir ikke lenger brukt. Ved å bevare disse tar vi vare på Norges oppmålingshistorie, og inviterer samtidig til fine turopplevelser.

Objektene som er valgt ut for fredning etter forskrift, ligger spredt fra Tregde Normal Null av 1954 ved Mandal i sør, til Vadsø basisene i nord.

Fredningsvedtak

Fredningsvedtaket gjelder 37 komplekser. I oversikten finner du fredningsvedlegget for hvert enkelt kompleks.

Store Dyrhaugstind varde
Foto: Kartverket
Stor varde i stablestein høyt oppe på et fjell med blå himmel og snødekte fjell i bakgrunnen.
Blåtinden varde
Foto: Kartverket
målepunkt i naturstein med høstgyllent lynglandskap rundt seg
Vadsø Basis A
Foto: Kartverket
Varde i stablet stein, stående med utsikt over landskapet bak
Rondslottet varde
Foto: Kartverket
Bildet ser gammelt ut, og viser tre menn sittende foran med diverse utstyr plassert rundt steinvarden.
Rondslottet varde under oppmåling
Foto: Kartverket
Bildet viser normalhøydepunkt i svart granittstein, stående i grønt landskap
Tregde, Normal null av 1954
Foto: Kartverket
Et målepunkt som ser ut som en firkantet liten bauta i brun naturstein, Stående på Ekebergsletta i grønt landskap.
Ekeberg Nord Basis
Foto: Kartverket

Publisert: 11. november 2022 | Endret: 18. november 2022