Nyheter om verdiskaping

Knaben gruver – midtpunkt i helhetlig reisemålsutvikling

Å ta i bruk kulturmiljø til beste for lokalsamfunn og reiseliv, krever systematisk innsats over flere år. Tålmodighet og god oversikt over offentlige så vel som private aktører fra lokalt til nasjonalt nivå, er viktig. Kvinesdal kommune har satset på attraktivitetsbygging i gruvelandskapet Knabeheia siden 2014. Kommunen har heldigvis god drahjelp fra Agder fylkeskommune.

Publisert: 4. oktober 2021

Gruveanlegget Knaben II. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

I prosessen for kommuneplanens nye samfunnsdel Kvinesdal 2040 uttrykkes store ambisjoner. Kommunen vil bevare og bruke gruvebygningene på Knaben til å formidle viktig gruvehistorie, og fylle bygningene med nytt innhold, aktiviteter, opplevelser og innovativt innhold. Opplevelsene skal ha god nok kvalitet til å trekke nye besøkende til Knaben, Kvinesdal og regionen.

Områdets egenart er knyttet til utvinning av grunnstoffet molybden. Den første utvinningen var en viktig bigeskjeft for bøndene. De brukte metallet til ovnsfarge og smøring av kjerrehjul. Fra slutten av 1800-tallet ble molybden tatt i bruk i stål- og jernlegeringer for bedre herdbarhet og korrosjonsbestandighet. Gruvevirksomheten på Knaben fikk strategisk betydning under første og andre verdenskrig. Under de alliertes bombeangrep i andre verdenskrig omkom både arbeidere og okkupanter. Gruveanlegget på Knaben ble lagt ned i 1973. De svenske eierne vurderte ikke lenger forekomsten som økonomisk drivverdig. Da hadde myndighetene investert i ny fylkesvei og skole. Skolen er i dag en veldrevet leirskole.

Knaben og Knabeheia inngår i KULA-registeret som er en oversikt over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Gruvehistoriens ulike epoker ligger som tidslag i landskapet – fra bøndenes tidlige utvinning i skjerp, til det gjenstående gruveanlegget og gruvebyen Knaben II. Området byr også på betydelige naturkvaliteter. Knabeheia er den sørligste delen av landskapsvernområdet Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane.

Heistårnet ruver som en sfinx over gruvelandskapet. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Gruveanlegget inngår også i utkast til verneplan for statens hjemfalte eiendommer ved bergverk fra 2013 som viser til at Knaben er landets største molybdengruve. Vaskerikomplekset og sjakttårnet representerer funksjonalistisk industriarkitektur fra 1930-tallet og er konstituerende momenter for opplevelsen av gruvestedet Knaben.

Utviklingsprosjektet har fått tilskudd over post 77 Verdiskaping på kulturmiljøområdet til mulighetsstudie. Rapporten inkluderer tilstandsvurdering og oppsummering fra workshop med mange gode forslag til aktiviteter og ny bruk av gruveanlegget. Med dette materialet som underlag ble det gjennomført en felles befaring i september 2021. Knaben II er for det meste i akseptabel stand, men deler av vaskerianlegget er i sterkt forfall og det er nødvendig med strakstiltak.

Deler av vaskerikomplekset krever strakstiltak. Foto: Geir Tvedt, Riksantikvaren

Samarbeidspartnere og andre ansvarlige aktører står nå overfor viktige veivalg. Utviklingsarbeid basert på kulturmiljøverdier krever tålmodighet. Det kan sikre ressurser og god forvaltning over tid, men noen ganger haster det.

Lenker:

knaben.no – Om historien og hva som skjer på Knaben
Rapport kulturhistoriske landskap i Agder

Bilder fra befaringen:

Befaringsgjengen ledes an av ordfører Per Sverre Kvinlaug og fylkesordfører Arne Thomassen. Bilde tatt foran vaskerikomplekset.:
Foto: Geir Tvedt, Riksantikvaren
Rektor for leirskolen Jan Rob formidler gruvehistorien i heishuset.:
Foto: Geir Tvedt, Riksantikvaren
Prosjektdialog. Ann Helen Erichsen, Kvinesdal kommune, Hans Christian Lund, Agder fylkeskommune og Anke Loska, Riksantikvaren.:
Foto: Geir Tvedt, Riksantikvaren