Nyheter

Kronprinsen går Flyktningeruta

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon går deler av Flyktningeruta 26.-28. august. Målet med turen er å levendegjøre frigjøringshistorien gjennom vandring på den historiske ruten.

Publisert: 26. august 2020

Kronprins Haakon foran DNT-skilt
H.K.H. Kronprins Haakon går tur langs Flyktningeruta i august 2020. Foto: Marius Dalseg, DNT

Det er i år 75 år siden frigjøringen av Norge, og en viktig del av historien om andre verdenskrig er fluktrutene ut av landet.

I løpet av turen vil Kronprinsen møte tidsvitner som selv måtte flykte som barn, etterkommere av grenseloser, samt personer som selv har flyktet fra krig i andre deler av verden og kommet til Norge som flyktninger. Kronprinsen vil gå sammen med en soldat og en nordmann med flyktningebakgrunn. Turen vil være organisert av Den Norske Turistforening, med generalsekretær Dag Terje Klarp Solvang som turleder.

Flyktningeruta i Østmarka er en av flere Historiske vandreruter som er etablert i samarbeid mellom DNT og Riksantikvaren.

Flyktningeruta Kurer-ruta Timian – det som i dag er mest kjent som Flyktningeruta – gikk fra Oslo til Sverige gjennom skogene i Østmarka og Aurskog og Eidskog. Foto: DNT/ Riksantikvaren

Flyktningeruta

Flyktningeruta fra Skullerud er en av mange flyktningeruter over til Sverige under krigen. Mer enn 50 000 nordmenn antas å ha flyktet til Sverige. Mange var motstandsfolk som fryktet straff for illegalt arbeid eller så mulighetene for å kunne utføre en bedre motstandskamp fra svensk territorium. Et stort antall av de som dro i starten var unge menn som dro gjennom Sverige for å reise videre til utefronten for å kjempe mot tyskerne der.
Det var ikke mulig for tyskerne å fullt ut bevokte hele den 1600 km lange grensa mellom Sverige og Norge. Den lange svenskegrensa ble livreddende for mange, og rutene over var mange.

Ordfører i Oslo Marianne Borgen, riksantikvar Hanna Geiran, fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland og H.K.H. Kronprins Haakon
Ved Skullerudstua Kronprinsen får en orientering før turen starter. Fra venstre: Ordfører Marianne Borgen, riksantikvar Hanna Geiran, fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland og H.K.H. Kronprins Haakon Foto: Karen Thommesen, Riksantikvaren

Kurer-ruta Timian – det som i dag er mest kjent som Flyktningeruta – gikk fra Oslo til svenskegrensa gjennom skogene i Østmarka og Aurskog og Eidskog.

Første ledd av Flyktningeruta fra Skullerudstua følger i stor grad Timianruta som var dekknavnet for en kurerrute som ble etablert i 1943. Her ble det fraktet penger, post og utstyr – og flyktninger. Mot slutten av krigen også våpen fra Sverige til Oslo. Ruta ble også brukt av flyktninger, men dette var en hard og lang rute gjennom krevende skogsterreng. Rundt 250 – 300 flyktninger ble loset til Sverige via Timianruta, og blant disse var en stor andel jøder og studenter.

Flere andre flyktninger gikk ikke ruta til fots, og da særlig ikke gjennom Østmarka. De ble i stedet transportert med buss eller lastebil til Enebakk eller på andre siden av Øyeren; og noen nesten helt til grensa, og så gikk de til fots siste biten over grensa til trygghet i Sverige.

I dag er ruta merket som tursti med blåmerking og skilt hele veien. Totalt er ruta ca 120 km lang.

Grenselosmuseet
Grenselosmuseet på Skjølåbråtan. Her ender Flyktningeruta. Foto: Louise Brunborg-Næss, Riksantikvaren

Kulturminner langs ruta

Mange av kulturminnene her viser at området også var arena for motstandsgrupper fra Milorg og Komorg. Det ble også bygget mange koier og enkle hytter, som fungerte som skjulesteder og potensielle kommandoplasser ved en eventuell kommende mobilisering.

Et eksempel er Milorghula ved Smalvann. Her hadde Milorgområde 13130 ett av sine våpenlagre. Oppunder taket i hulen lå en smal hylle, stor nok til en del utstyr. Hula er mer enn tre meter dyp og har flere innganger.

Det lå flere slike huler i Østmarka.

Skilt Flyktningeruta
Flyktningeruta Foto: Riksantikvaren

Flyktningeruta ble første gang merket og ryddet i 1995 – i forbindelse med 50-års markeringen av frigjøringen i 1945. Arbeidet ble utført i regi av Foreningen flyktningeruta / Flyktningerutas venner – med opptegning av ruta på kart; merking og skilt i terrenget, og arrangering av turer.

«Foreningen flyktningeruta» gjorde et viktig nybrottsarbeid i 1995, med å ta vare på og synliggjøre dette krigsminnet. Grenselosmuset ble stiftet i 1995, og Foreningen flyktningeruta, Flyktningerutas venner og museet har samarbeidet i mange år. I 2007 slo foreningene seg sammen og stiftet «Flyktningeruta Norsk Grenselosmuseum».

I 2015 ble Flyktningeruta gjenåpnet som Historisk vandrerute.

Melnes Vestre - tømmerkoie
Melnes Vestre: Enkel tømmerkoie som ble brukt til overnattingssted av flyktninger og kurérer under annen verdenskrig.
Hermetikkbokser
Fra Flyktningeruta: Hermetikkbokser langs ruta.
Milorghula i østmarka
Milorghula: Ved Smalvann i Østmarka. Her hadde Milorgområde 13130 ett av sine våpenlagre. Oppunder taket i hulen lå en smal hylle, stor nok til en del utstyr. Hula er mer enn tre meter dyp og har flere innganger.

Historiske vandreruter

  • er et samarbeid mellom DNT og Riksantikvaren
  • gir gamle ferdselsveier nytt liv som turruter

Se oppdatert oversikt over vandrerutene

på historiskevandreruter.no