Arbeidsområder

Rom kulturminner

Den norske Rom-befolkingen*, også kalt sigøynere, er en av fem nasjonale minoriteter og har opphav i innvandring til Norge på 1800-tallet.  Rom er en av to nasjonale minoriteter som er «reisende», og har som romani-befolkningen etterlatt seg få tradisjonelle kulturminner.

Flagget til Romfolket Romfolket, også kalt sigøynere, er et omreisende folk, og det finnes derfor få faste kulturminner knyttet til deres kultur. Det er ikke fredet noen kulturminner fra romfolkets kultur i Norge i dag. Delprosjektet som er planlagt igangsatt, skal danne kunnskap om, og frede et utvalg kulturminner knyttet til rombefolkningen i Norge. Foto: Falt i det fri

Rom har sitt opphav i Asia, trolig India. De innvandret til Øst-Europa, men emigrerte videre derfra på grunn av omveltninger i området på andre halvdel av 1800-tallet. Flere kom da til Norge.

Særegent kulturuttrykk

De fleste norske rom var omreisende og livnærte seg tradisjonelt av å selge varer og tjenester. Romfølgene var lett å kjenne igjen på sitt særegne kulturuttrykk med dans og musikk og fargerik klesskikk. I motsetning til mange andre reisende var rom katolikker.

Rom i Norge

Mot slutten av 1800-tallet strammet norske myndigheter inn lover og regler, særlig rettet mot reisende og andre som livnærte seg blant annet av omløpshandel. I 1927 kom det en skjerpelse i fremmedloven som medførte at personer av romslekt ble nektet statsborgerskap og innreise til landet. Rom ble ikke sett på som tilhørende i Norge, og ble derfor ikke, i samme grad som for eksempel romanifolket/taterne, målgruppe for assimilerings- og fornorskingsprosess.

Av den norske rom-befolkingen som befant seg i Europa ble mange arrestert og de fleste av disse myrdet under Holocaust. De som overlevde ble av myndighetene nektet å reise inn igjen i Norge etter krigen.  I 1956 ble den såkalte «sigøynerparagrafen» i fremmedloven av 1927 opphevet, fordi den var ansett av Stortinget som rasediskriminerende (Ot. prp. nr. 1. 1956).  I perioden 1955–1972 fikk de fleste med norsk statsborgerrett innvilget norsk statsborgerskap, og familiene fikk komme til Norge som norske statsborgere. I årene frem mot 1990 ble det rettet en rekke tiltak, som forbedrede sysselsettingsmuligheter,  mot rombefolkningen for å forbedre integreringen.

I 1998 ble rom anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge, ved Regjeringens ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Få faste kulturminner

Selv om det finnes få faste kulturminner knyttet til denne folkegruppen, kan faste møteplasser være interessante kulturminner, slik som for romanifolket/taterne.

Riksantikvaren er som nasjonal kulturmiljømyndighet ansvarlig for at mangfoldet i samfunnet reflekteres i kulturmiljøene som ivaretas for ettertiden. Riksantikvaren har siden 2016 arbeidet med å fremme kulturmiljø etter de fem nasjonale minoritetene. Frem til i dag er det arbeidet med del-prosjekter knyttet til kvenske/norsk-finske, jødiske og skogfinske kulturminner.

Riksantikvarens vil i de kommende årene igangsette delprosjektene for Romani/tater- befolkningen og Rom/sigøyner- befolkningen.

Rom befolkningens kultur og tradisjoner er i dag beskyttet i norsk lov og gjennom internasjonale forpliktelser.

*Riksantikvaren har benyttet Stortingets navn på befolkningsgruppen. Flere andre navn og begrep er benyttet av og om gruppen.

Sigøynere spiller opp til dans på Nordfjordeid i 1958 Foto: Rigmor Dahl Delphin, Oslo Museum

Publisert: 9. mars 2021 | Endret: 6. april 2021