Nyheter

Relikvieskrin fra Hedalen stavkirke stilles ut i British Museum

Den 20. mai åpner British Museum i London utstillingen «Thomas Becket: Murder and the Making of a Saint». Et skrin fra Valdres som er bevart siden 1200-tallet er blant skattene som er lånt ut.

Tekst: Ingeborg Magerøy og Kaare Stang, Riksantikvaren

 

Publisert: 12. mai 2021

Relikvieskrinet i Hedalen stavkirke Her ser du motivet på den nederste delen av skrinet som viser drapet på Thomas Becket. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren

Dette vil være den første utstillingen som er viet martyrdyrkelsen av Thomas Becket (1118–1170). Utstillingen vil belyse den religiøse kultusen av denne helgenen rundt i Europa, også i Norge. En dramatisk mordhistorie og maktkampen mellom konge og kirke i England hører også med.

Til utstillingen har British Museum bedt om å få låne det flotte middelalderske relikvieskrinet som står i Hedalen stavkirke i Valdres. Skrinet har bilderelieffer på alle sider, og her inngår en fremstilling av drapet på erkebiskop Thomas Becket i Canterbury Cathedral. Menighetsrådet har besluttet å si ja til utlånet og Riksantikvaren har gitt dispensasjon til å ta skrinet midlertidig ut av den automatisk fredete stavkirken. Hamar biskop har også gitt sin godkjenning, og Kulturhistorisk Museum må gi utførselstillatelse til å føre skrinet midlertidig ut av landet.

Relikvieskrinet er tidfestet til perioden 1200-1250. Det er et utpreget katolsk objekt, men har i likhet med den berømte madonnastatuen og andre deler av det katolske inventaret blitt værende i denne kirken, til tross for reformasjonen i 1537 og alle senere århundrers skiftende preferanser.

Les mer om utstillingen på British Museums nettsider

Thomas Becket murder and the making of a saint vises i London fra 20. mai til 22. august 2021.

Hedalen stavkirke
Hedalen Stavkirke Foto: Karin Axelsen, Riksantikvaren

Hvordan havnet skrinet i Valdres?

Man kan undre seg over at et slikt objekt, med avbildning av St. Thomas’ martyrium, har funnet veien til denne trekirken i en bygd i innlandet i Norge. Det antas at martyrkultusen over sankt Thomas i Valdres og andre deler av landet, må ha kommet til Norge fra England gjennom pilegrimsvandring. Kultusen av Becket ser ut til å ha spredt seg til Norge ganske raskt: Relikvier fra sankt Thomas ble ført til Trondheim domkirke på slutten av 1100-tallet. Pilegrimer fra Norge er registrert i mirakelhistoriene som ble samlet i Beckets helligdom i tiåret etter drapet i 1170.

En av de viktigste ferdselsrutene mellom vest og øst i Norge gikk gjennom Valdres, så Hedalen var kanskje ikke så avsides likevel. Det kan også nevnes at St.Thomas-kirken som ble reist på Filefjell mellom Sogn og Valdres i middelalderen skal ha vært viet til nettopp denne helgenen.

Detalj med dragemøne fra relikvieskrinet i Hedalen stavkirke
Detalj fra relikvieskrinet i Hedalen Stavkirke Dragemønet er kun kjent fra skandinaviske relikvieskrin. Foto: Leif Anker, Riksantikvaren

Drapet på Thomas Becket

Thomas Becket som var erkebiskop i Canterbury, ble etter en konflikt med kong Henrik II drept av kongens riddere i 1170. Strid om kirken eller kongemakten skulle ha den dømmende makt overfor prester, var egentlig bakteppet for mordet på Becket. Etter hans død, gikk det gikk raskt rykter om mirakler ved hans grav. Av pavekirken ble han derfor hyllet som martyr og han ble kanonisert som helgen av paven i 1173.Thomas Beckets grav i Canterburykatedralen ble raskt Englands fremste pilegrimsmål, og relikvier etter hans kroppsdeler (negler, hår, benrester) ble fordelt mellom kirker i hele Europa. nder den engelske reformasjonen i 1540 ble Becketts gravsted i katedralen fullstendig rasert. Kong Henrik den åttende sørget for å få knoklene hans ødelagt og fjernet, og all omtale av ham ble slettet.

Relikvieskrinet i Hedalen stavkirke
Hedalen Stavkirke: Relikvieskrin. Bildet i utsmykningen på denne siden viser Thomas Beckets martyrdød.
Foto: Ragnar Utne, Riksantikvaren
På innsiden av Hedalen stavvkirke: Relikvieskrinet sees på veggen til høyre i bildet.
Foto: Leif Anker, Riksantikvaren

Svært sjeldent skrin

Få norske relikvieskrin fra middelalderen har overlevd reformasjonen, og de to mest komplette relikvieskrinene som er bevart i Norge er nettopp fra Valdres; skrinet fra St.Thomas-kapellet på Filefjell (nå på Universitetsmuseet i Bergen), og skrinet i Hedalen stavkirke. Dette skrinet består av en rektangulær trekiste med saltak, kledd med forgylte kobberplater der ornamentikk og figurmotiver er utstanset og drevet. Selve skrinet er 41 cm langt og 35,7 cm høyt, men i tillegg kommer de flotte dragehodene på hver mønespiss og en mønekam mellom disse der et dobbeltkors er montert på midten. Etter det man kjenner til, er det bare skandinaviske relikvieskrin som har vært utstyrt med slike dragehoder. Liknende skrin ellers i Europa har vært flott utstyrt, blant annet med emalje, edelstener og gavlpryd i form av kors og kuler i metall, men ikke med dragehoder. Edelstener har det også vært på Hedalen-skrinet. Det ser man av tomme innfatninger som inngår i utsmykningen. De andre bevarte helgenskrinene fra middelalderens Norge (Filefjell, Vatnås, Fortun) er også utstyrt med en «underetasje» i form av en svalgang eller søylegang. Det er sannsynlig at Hedalen-skrinet har hatt noe liknende. Opprinnelig har dermed dette helgenskrinet vært enda mer imponerende å se på enn det er i dag, men et praktfullt klenodium fra norsk middelalder er det like fullt. Og nesten et mirakel at det er bevart i kirken sin.

British Museum mener relikvieskrinet utvilsomt vil være en av stjerneobjektene i hele utstillingen.

Fra Skandinavia kommer ellers en døpefont i stein fra svenske Lyngsjö kirke i Österlän, Skåne. Denne døpefonten er utført sent på tolvhundretallet, og har også en avbildning av drapet på Thomas Becket. Ved siden av en rekke lånte gjenstander fra utlandet, vil utstillingen også presentere museets egne gjenstander og dokumenter med Thomas Becket som motiv. Mest oppsiktsvekkende blir det trolig at man tar ut et helt vindu med glassmaleri fra Canterbury Cathedral, og plasserer det i utstillingen. Operasjonen med å frakte helgenskrinet fra Hedalen blir nok tross alt enklere.