I motsetning til de fleste helgener i den katolske kirke har Johannes døperens festdag blitt lagt til dagen han ble født og ikke dagen han døde. Han var sønn av den jødiske presten Sakarja og hans kone Elisabet, som ifølge tradisjonen var Marias søskenbarn.
I Johannesevangeliet kan vi lese om at Johannes døperen fikk en oppgave av Gud. Han skulle vitne om lyset, som var ankomsten av Messias. Han oppholdt seg så i ødemarken rundt Jordanelva hvor han forkynte og døpte de som ønsket tilgivelse for sine synder i påvente av Jesu ankomst.
Her kan du se to eksempler av kirkekunst som avbilder Johannes døperen. Ett alterbilde fra Trefoldighetskirken datert rundt 1850, og ett alterskap som står i Ørsta kirke som er antatt laget i Nederland på sent 1400-tall.
Det er i Lukas-evangeliet vi får lære om Johannes’ unnfangelse og fødsel (Luk 1, 26-37) gjennom engelens ord til Jomfru Maria ved bebudelsen:
Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned
Opprinnelse
Den 23. juni feires sankthansaften, eller jonsok, i Norge.
Johannes døperen, som gjerne ble kalt St. Hans i Norge og Danmark, ble angivelig født den 24. juni og er opphavet til navnet på feiringen. Dagen sammenfaller også med førkristne feiringer av midtsommer og sommersolverv.
Sankthansdagen 24. juni ble avskaffet som helligdag i Norge i 1770, men Johannes døperens liv og levnet fortsetter å være gjenstand for motiver til utsmykning av kirkene våre.
