Kronikker

I skyggen av korona er det lett å glemme at verden fortsatt strever med gamle sykdommer. Verdens tuberkulosedag 24. mars er en påminnelse om en dødelig pandemi som rammet Norge og som satte mange fysiske spor rundt om i landet.

Et av de første spørsmålene jeg fikk da jeg begynte som riksantikvar var hvordan det føltes å være Norges første kvinnelige riksantikvar.

Hva er det som gjør at du kjenner deg igjen i en by? Hva er det som gjør et sted spesielt? Og hvorfor begynner mange steder å se så like ut?  Standardisert arkitektur og manglende tilpassing gjør bymiljøer svært like på tvers av steder. Her er tre råd for å gjøre noe med dette.

Riksantikvaren og Kulturminnefondet ønsker at flere skal kunne oppleve vår felles kulturarv gjennom synlige og håndfaste spor etter generasjoner mennesker som har bodd her før oss.

Av: riksantikvar Hanna Geiran og Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Arkitekturopprøret har inntatt samfunnsdebatten. Det må alle som jobber med byutvikling ta til seg.

En ny utredning foreslår støtte til sanering av gamle hus som et tiltak for å gjøre distriktene mer attraktive for de unge. Da utnytter vi ikke potensialet som ligger i gjenbruk av bygninger, og kan risikere å støte nye generasjoner vekk.

Kulturlagene under Stavanger domkirke vil bli bevart bedre enn i dag, til glede for fremtidens arkeologer.

Av: Hanna Geiran, Riksantikvar

Riksantikvarens fremste mål er å sikre Stavanger domkirke for ettertiden. Dette gjelder både kirkebygningen og de arkeologiske kulturlagene under kirken og rundt den. Denne kronikken er først trykket i papiravisen til Stavanger aftenblad den 4. mars 2021.

De av oss som besøkte kulturminner, var aller mest tilfreds med sommerferien 2020. Akkurat det lover godt for årets ferie.

Denne kronikken er skrevet av riksantikvar Hanna Geiran.

Det er sikkerheten for personell og kirkebygning som har vært avgjørende for Riksantikvarens vedtak i saken om Stavanger domkirke.