Pressemelding

Bevaring med klimagevinst

Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. En ny undersøkelse viser at bevaring og gjenbruk av bygninger, istedenfor å rive og bygge nytt, kan hjelpe oss godt på vei.

Publisert: 3. desember 2020 | Endret: 15. desember 2020

Vestlia Borettslag på Nardo, sett fra luften. Vestlia Borettslag i Trondheim er bygget på 70-tallet. På oppdrag fra boligbyggelaget TOBB gjorde SINTEF en undersøkelse om hvilke muligheter for energiøkonomisering de hadde i de gamle boligblokkene. Undersøkelsen viste at både enklere og mer omfattende tiltak ville gi en nedgang i energibruken. De mer omfattende tiltakene ville gi best effekt på lengere sikt. Undersøkelsen belyser en problemstilling som nok kjennetegner mange borettslag. De mest kostbare investeringene betaler seg først etter mange år. Det kan være en barriere for å gjøre boligmassen mer bærekraftig. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Klima, bærekraft og levbare byer er sentralt i den nye stortingsmeldingen på kulturmiljøfeltet, der nettopp gjenbruk av bygninger pekes på som et av flere virkemidler.

– Vi vil ha klimavennlige byer og tettsteder i Norge. Da må vi må ta valg som er bra for klima, bra for trivselen og som gir tilhørighet til egen historie. Denne undersøkelsen viser at å bevare framfor å rive kan bidra til gode lokalmiljøer og sikre både godt klima og miljø. Det er vinn-vinn, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Parisavtalen

På oppdrag fra Riksantikvaren har SINTEF kartlagt dagens kunnskap om hvordan rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger belaster klimaet. I tråd med Parisavtalen og FNs bærekraftsmål skal Norge bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

– Undersøkelsen til SINTEF viser at det nesten alltid er bedre å bevare og rehabilitere enn å bygge nytt, spesielt i et scenario der vi må kutte kraftig i klimagassutslipp de neste 30 årene. Kort fortalt betyr dette at vi ikke kan bygge oss ut av klimakrisa, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Powerhouse Kjørbo, detalj Powerhouse Kjørbo i Sandvika utenfor Oslo, er verdens første rehabiliterte kontorbygg som produserer mer energi enn det bruker. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Resultatene fra undersøkelsen viser at det er behov omfattende livssyklusanalyser som inkluderer flere miljøindikatorer, samfunnsmessige og økonomisk aspekter. Selv om nye hus bygges miljøvennlige og energieffektive, må utslipp ved riving og håndtering av avfall, transport og materialproduksjon til nybyggingen, tas med i det totale klimagassregnskapet. Først da får man det samlede bildet av kostnader og gevinster, både for økonomi og klima.

– Dagens bygningsmasse har allerede tatt klimabelastningen. Ser vi ikke hele regnestykket, risikerer vi å gjøre alvorlige feilslutninger når vi sammenlikner nybygg med gjenbruk, sier Hanna Geiran.

Stor undersøkelse

SINTEF sin undersøkelse er den bredeste sammenstillingen av denne typen forskning vi kjenner til.

– Vi har gjort en systematisk litteraturgjennomgang av publikasjoner om livssyklusanalyser av eksisterende bygninger både i Norge og internasjonalt, og en kvantitativ analyse av 12 norske og 11 internasjonale casestudier, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa.

Villa Dammen i Moss er en verneverdig enebolig fra 1935. For Villa Dammen førte tiltak for å gjøre huset mer miljøvennlig og energieffektivt, til en 67 prosent reduksjon i det totale klimagassutslippet over 60 år. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren

Resultatene fra undersøkelsen viser at de potensielle miljømessige gevinstene er store ved rehabilitering og oppgradering. Utslippene ved rehabilitering bare utgjør opptil halvparten av utslippene ved at man river og bygger nytt. Samtidig viser undersøkelsen behovet for mer kunnskap om hvilke energieffektiviseringstiltak som faktisk lønner seg i et klimaperspektiv.

– Dette gjelder spesielt i Norge der vi varmer opp husene med ren fornybar kraft, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa.

Kikk her for å lese nyhetssaken om rapporten, der kan den og lastes ned.

Kontaktperson

Pressetelefon: 404 65 153