Pressemelding

Det gamle trehusmiljøet i Levanger fredes

Levanger i Trøndelag fredes som kulturmiljø. Det vedtar regjeringen i dag. Dette innebærer at gater, plasser, parker og bygninger i Levanger sentrum fredes etter kulturminneloven.

Publisert: 9. november 2018 | Endret: 18. desember 2019

Levanger Kirkegata Foto: Trond Hattrem, Hattrem AS

I første halvdel av 1900-tallet dro nordmenn, hovedsakelig fra Vestfold, avgårde for å fange hval nord for Antarktis. Mange fant sin arbeidsplass på den britiske øya Syd-Georgia. Hvalfangsten ga store inntekter og la mye av grunnlaget for at Norge ble en polar stormakt.

I et samarbeid mellom norske og britiske myndigheter dokumenteres viktige kulturminner fra hvalfangstepoken. Resultater fra dette arbeidet blir nå tilgjengelig for publikum. Interaktive installasjoner på Frammuseet i Oslo og på Hvalfangstmuseet i Sandefjord gjør det mulig å oppleve to av hvalfangststasjonene på Syd-Georgia, Leith Harbour og Grytviken, og møte hvalfangerne gjennom intervjuer, bilder og film. Den første interaktive stasjonen ble lansert på Hvalfangstmuseet i Sandefjord i dag, onsdag 20. januar.

– Norge har en lang og uavbrutt historie i Antarktis. Det går en rød tråd fra vår tidligere hvalfangst-aktivitet, kunnskapssøken og polarekspedisjoner til dagens Antarktis-politikk. Norge er i dag til stede som forsknings- og kunnskapsnasjon, som miljø- og havnasjon, og som toneangivende næringsaktør.  I dette engasjementet ligger en styrke og et potensiale i å skape synergi mellom tilstedeværelse, kunnskap og aktivitet i både Antarktis og Arktis, sier polarrådgiver i Utenriksdepartementet Else Berit Eikeland.

– Med fredningen tar vi vare på et trehusmiljø av nasjonal verdi. Det er et eksempel på urbane trehusmiljø slik de fremsto ved inngangen til 1900-tallet, og det er godt bevart. Fredningen kan også få stor betydning for Levanger, med økt aktivitet og turisme, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Området som fredes utgjør 175 dekar. Totalt er 157 eiendommer helt eller delvis omfattet av kulturmiljøfredningen. Dette er en av de få gjenværende trebebyggelsene i Midt-Norge fra årene rundt 1900.

Levanger Kulturmiljø Den særegne bebyggelsen i Levanger blir nå fredet som kulturmiljø. Foto: Åse Bitustøl, Riksantikvaren

– Kulturmiljøfredningen skal ikke være til hinder for at Levanger skal kunne utvikles som en levende by med handel og annen næringsvirksomhet. Men med fredningen gjør vi det klart at denne helt spesielle trehusbebyggelsen skal bevares, og det blir selvsagt restriksjoner på hva som kan gjøres av endringer, sier Elvestuen.

–Levanger har fått en flott status som fredet kulturmiljø av nasjonal verdi. Nå er det om å gjøre å ta i bruk mulighetene som statusen gir til verdiskaping og utvikling, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Levanger Håkon den godes gate i Levanger. Foto: Aase Hogfeldt-Eskevik, Riksantikvaren

Levanger kulturmiljø

Trehusene i Levanger ble bygget i den korte perioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangsloven av 1904.  Murtvangsloven ble innført etter bybrannen i Ålesund i 1904 og forbød oppføring av trehus innenfor bygrensen i alle byer i Norge. Bygningsmiljøet i Levanger er variert. Det er karakteristisk for tidsrommet rundt 1900, da industrielt framstilte bygninger var i ferd med å erstatte den håndverksbaserte byggetradisjonen.

Enkelte bygninger har blitt modernisert og ombygd, men mange av bygningene står slik de var opprinnelig. Siden 2010 er mange bygg istandsatt i Levanger. Levanger har fått 11,8 millioner kroner i tilskudd fra Riksantikvaren i årene 2010-2018.

– Det vakre Levanger sentrum har bevart mye av særpreget som treby fra tiden rundt 1900. Dette har vært en opplagt kandidat til ny kulturmiljøfredning i Norge. Vi må takke alle som har bodd i Levanger for at de har tatt så godt vare på trehusene, slik at vi fortsatt kan oppleve den spesielle byggeskikken. Jeg håper nå mange tar turen til byen for å se hvordan den ble utformet for godt over hundre år siden, sier Elvestuen.

Når et kulturmiljø fredes, er det for å ta vare på sammenhengen og helheten i miljøet. En kulturmiljøfredning omfatter utearealene og det utvendige av bygningene, ikke interiør.

– Det flotte med Levanger er også at byen har godt bevarte bakgårdsmiljøer. Det er fortsatt igjen noen av de typiske uthusene, som har høy kulturhistorisk verdi. Bakgårdene og uthusene sier mye om hvordan folk levde, sier Elvestuen.

Levanger blir den ellevte kulturmiljøfredningen i Norge etter kulturminneloven. Fra før har vi blant annet Bygdøy i Oslo og Ny-Hellesund i Vest-Agder. Levanger blir den andre kulturmiljøfredningen i Trøndelag, den første var Sør-Gjæslingan.

– Jeg gleder meg veldig til å delta på Marsimartnan i Levanger 2. mars 2019 for å feire fredningen. Dette håper jeg blir en stor folkefest, for jeg har registrert at kulturmiljøfredningen har stor oppslutning lokalt, sier Elvestuen.

Riksantikvaren har utarbeidet et forslag til forvaltningsplan for Levanger kulturmiljø. Det er i tillegg utarbeidet en veileder, Byggeskikk og estetikk i Levanger (pdf). Den skal være et hjelpemiddel til å ta vare på byens arkitektoniske egenart. I arbeidet med fredningen har det vært gjennomført folkemøter, høringer, kostnadsanalyser og ringvirkningsanalyser.

Last ned faktaark om kulturmiljøet Levanger (pdf).

Les mer på Klima- og miljødepartementets nettsider

09.11.2018 12:55 endret 13.11.2018 09:10