Pressemelding

Hindal gård i Rogaland fredet

Hindal gård er et lystgårdsanlegg med romantisk landskapspark og bebyggelse fra 1800-tallet. Det fredete anlegget ligger mellom Hinna og Vaulen i Stavanger kommune, vendt mot Gandsfjorden. – Hindal gård er et enestående minne om den naturromantiske perioden på Sør-Vestlandet. Det er få slike anlegg med intakt park og gårdsmiljø som er bevart på landsbasis, sier riksantikvar Jørn Holme.

 

Publisert: 8. februar 2018 | Endret: 18. desember 2019

Bilde av Hindal gård i Stavanger kommune. Foto er tatt av Per David Martinsen, Riksantikvaren
Gården Hindal gård i Stavanger kommune. Foto: Per David Martinsen, Riksantikvaren

Romantikkens naturpark

Hindal gård ble benyttet som lyststed i 1790-årene, men fikk sin renessanse da Karen og Ole Helliesen videreutviklet eiendommen. De anla et romantisk parkanlegg rundt tunet på Hindal, i perioden 1835-1840. Parken bygger opp om en romantisert dramatikk i naturen, med klare forbilder i den engelske hagekunsten. Lysthuset «Helmichs Minde» er utformet som en grotte med gavlfasade i tre. I parken er det også bekker, dramatiske stier og andre terrengbearbeidelser.

Bilde av området rundt Hindal Gård. I dag er trærne store og mektige med undervegetasjon av martagonliljer, snøklokker, klosterklokker og ramsløk. Foto er tatt av Mette Eggen, Riksantikvaren
Hindal Gård I dag er trærne store og mektige med undervegetasjon av martagonliljer, snøklokker, klosterklokker og ramsløk. Foto: Mette Eggen, Riksantikvaren

Parkanlegget på Hindal er anerkjent som et av de best bevarte eksemplene på romantikkens landskapsparker på Sør-Vestlandet.

Parken er omtalt i flere hagehistoriske referanseverk.

Bygningene rundt tunet er godt bevart, også naustene og bryggeanlegget. Fra gammelt av
var sjøen en viktig adkomstvei til Hindal.

Lystgårder i Stavanger

Interessen for byjordbruk ble fornyet hos borgerskapet under opplysningstiden på slutten av 1700-tallet. Samtidig ble det fasjonabelt å eie landsteder utenfor byen. Det meste av landeiendommene som ble overtatt av Stavanger-borgerne, var enkle jordbruksløkker.

Det ble imidlertid også anlagt parker og hager på enkelte løkkeeiendommer.

Hagenes storhetstid i Stavanger var på 1700- og 1800-tallet.

Befolkningens kontakt med utlandet i form av skipsfart og handel brakte nye ideer til byen, og også i Stavanger ble hageanleggene påvirket av den nye landskapsstilen.

Bilde av Lysthuset «Helmichs Minde», huset er utformet som en grotte med gavlfasade i tre.. Foto er tatt av Per David Martinsen, Riksantikvaren
Lysthuset «Helmichs Minde» er utformet som en grotte med gavlfasade i tre. Foto: Per David Martinsen, Riksantikvaren

Fredningen

Fredningen omfatter tunet med hovedbygningen, stabburet, steinhuset (bryggerhuset), torvhuset (vedhuset) og potetkjelleren, pryd- og nyttehagen, lunden med grotten, parkskogen, Hindalsskogen med Hindalsdammen, og beitemarka, dammen og bryggeanlegget.

08.02.2018 10:50 endret 20.02.2018 11:36

Kontaktperson

Pressetelefon: 404 65 153