Pressemelding

Klassisk østlandsgård fredet

Gården Vest-Nor ligger like nord for Kongsvinger. Bygninger og tun viser hvordan gårdene i området ble drevet rundt forrige århundreskifte, da landbruket ble mer mekanisert.

Publisert: 2. februar 2018 | Endret: 17. desember 2019

Bildet viser Drengstua med den sammenbygde låvebygningen. Foto er tatt av Bård Langvandslien, Riksantikvaren
Vest Nor Drengstua med den sammenbygde låvebygningen. Foto: Bård Langvandslien, Riksantikvaren

Gården Vest-Nor ligger på ei slette ved Glomma rett nord for tettstedet Brandval, om lag 2 mil nord for Kongsvinger. Navnet kommer av at gården ligger ved «noret», det vil si et smalt vannfar eller et sund. Vi vet at det har blitt drevet gårdsbruk på stedet siden middelalderen. Vest-Nor var opprinnelig del av et større gårdsanlegg, som ble delt opp flere ganger i løpet av århundrene.

Typisk for Østlandet

Likevel var Vest-Nor regnet som en større gård mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Bygningene på gården ble oppført i dette tidsrommet, og tunet har samme utforming som tidlig på 1900-tallet. I dag representerer Vest-Nor en gruppe østlandske gårdstun som det fantes mange av fram til for relativt få tiår siden. I dag er det svært få slike gårdstun bevart og Vest-Nor forteller oss om gårdsdriften og gårdslivet ved forrige århundreskifte.

Gården Vest-Nor gir et godt bilde på en periode som er preget av omlegging fra rent manuelt arbeid til en mer mekanisert og effektiv drift. For landbruket gjorde maskiner det mulig å rekke over mer, noe som førte til at små teiger ble slått sammen og ny mark dyrket opp til sammenhengende jorder. Husdyrholdet ble effektivisert gjennom bygging av nye fjøs og låver som lettet arbeidet. Omleggingen medførte endringer i gårdstunet. Låve og fjøs for flere typer dyr som kveg, sau, gris og høns ble samlet i et og samme bygg.

Livet på 1900-tallet

Gårder på størrelse med Vest-Nor var vanligvis eid av den øvre middelklassen. Likevel viser bygningene på gården tydelig at livet kunne være både tøft og skjørt. I et tilbygg til hovedhuset finner vi et rom med mange vinduer og egen utgang. Dette rommet skal være bygd og innredet som sykerom for personer som var rammet av tuberkulose, en sykdom som ble forsøkt kurert med mye lys og luft. Utgangsdøra i rommet er ganske bred og gjorde det mulig å frakte bårer eller kister fra rommet til likhuset som ligger litt lenger øst i tunet.

Fredningens omfang

Det er til sammen 11 bygninger som nå er fredet, blant dem er våningshus, stabbur, drengestue, fjøs m/bryggerhus, grisehus, utedo, låve og likhus. For de fleste bygningene dreier det seg om fredning av eksteriøret. For hovedhusets 1. etasje og gårdens likhus omfatter fredningen også interiøret. I tillegg er gårdsplass og nytte- og prydhage fredet.

02.02.2018 14:04 endret 02.02.2018 15:02

Kontaktperson

Pressetelefon: 404 65 153