Nyheter

Skal bevare kulturhistorisk verdifulle kirkebygg

Barne- og Familiedepartementet har gitt Riksantikvaren oppdrag om å lage forslag til nasjonale bevaringsprogram eller vernestrategier for våre kulturhistorisk viktige kirkebygg. – Dette oppdraget skal vi gjennomføre i samarbeid med Den norske kirke, og vi skal bli ferdige i 2022, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Publisert: 3. januar 2022 | Endret: 29. april 2022

Follebu kirke fra ca. 1260 i Gausdal kommune. Foto: Trude Isaksen, Riksantikvaren

Kirken og kirkene har hatt enorm betydning for nasjonen og folks liv og virke gjennom 1000 år. – Sammenlignet med andre land har vi få monumentale bygninger, sier Geiran. – Derfor sier vi gjerne at kirkene er våre slott og borger, og i Norge er kirkene særskilt viktige kulturminner.

Med «kulturhistorisk viktige kirkebygg» mener departementet alle fredete og listeførte kirker i landet, uavhengig av hvem som eier kirkene. Oppdraget er en oppfølging av vedtak i Stortinget, og regjeringen har bedt Barne- og Familiedepartementet om å utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg. Det økonomiske grunnlaget ligger i delingen av Opplysningsvesentets fond.

– Bevaringsprogrammet skal først og fremst ta for seg utvendig istandsetting, som yttervegger, grunnmur, tak, men vi skal også vurdere interiører, opplyser Geiran. – Vi skal også vurdere sikringstiltak som en del av oppdraget, og det samme gjelder fremtidig bruk av kirkene.

Et opplegg for bevaring som skal omfatte alle de kulturhistorisk viktige kirkene i Norge får trolig en lang tidshorisont. Dette avhenger av den årlige finansieringen fra stat og kommune, samt markedets og fagmiljøenes kapasitet og evne til å gjennomføre istandsettingen.

Det er kommunene som har ansvaret for kirkebyggene i dag. Den økte statlige innsatsen for kirkebyggene skal ikke avløse kommunenes økonomiske ansvar eller komme til erstatning for andre tiltak eller ordninger som finnes på området. Riksantikvaren skal legge 10 mrd. kroner til grunn som den totale rammen for bevaringsprogrammene.

Ålesund Kirke
Foto: Fredrik Eriksen, Riksantikvaren
Bakkehaugen Kirke Arbeidskirke
Foto: Oddbjørn Sørmoen, Riksantikvaren
Mandal Kirke
Foto: Ina Borgen Snaprud, Riksantikvaren
Trondenes Kirke
Foto: Einar Karlsen, Riksantikvaren
Tolga Kirke
Foto: Oddbjørn Sørmoen, Riksantikvaren
Lom Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmusseun, Riksantikvaren
Røros kirke
Foto: Asgeir Spange Brekke, Riksantikvaren
Tromsdalen Kirkested Ishavskatedralen
Foto: Jens Rytter, Riksantikvaren

Et stort løft trenger behovsanalyser

– De siste årene har Riksantikvaren har tildelt 163 millioner kroner fra Barne- og familiedepartementet til istandsetting og sikring av 220 kirker, sier Geiran. – Dette er et viktig erfaringsgrunnlag for oppdraget vi nå har fått. Det samme er vurderingen av markedets kapasitet til å gjennomføre oppdrag på kirkene. Dette gir grunnlaget for en behovsanalyse for ressurser og personell som må til for å gjennomføre det løftet som en storstilt og mangeårig vernestrategi vil være.

Det er avgjørende å ha gode tilstandsanalyser og kunnskapsgrunnlag før tildeling av midlene kan starte, og oppdraget skal utrede om det skal gjøres flere tilstandsanalyser, også parallelt med at istandsettingen av kirker settes i gang.

Riksantikvaren skal samarbeide med Den norske kirke, og forholdet til eierne, deres kapasitet og bruken av kirkene er viktig.

Barne- og familiedepartementet vil i 2022 samarbeide med relevante parter om en plan for kommunal medfinansiering, samt en modell for hvordan staten bør finansiere sin innsats. Sammen med Klima- og miljødepartementet vil Barne- og familiedepartementet ta stilling til hvordan et eller flere bevaringsprogrammer skal utformes. Beslutningen vil bli tatt på grunnlag av Riksantikvarens og Den norske kirkes rapport fra oppdraget, samt plan for kommunal medfinansiering og modell for statlig finansiering.

Oppdragsbrev fra Barne- og Familiedepartementet