Veileder til ansvarsforskriften

Forskriften om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven (ansvarsforskriften) ble fastsatt 15. februar 2019 og trer i kraft 1. januar 2020. Forskriften avløser forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven.

1Innledning

Denne veilederen beskriver oppgavefordelingen mellom de ulike aktørene i kulturminneforvaltningen. Veilederen utfyller ansvarsforskriften, men er ikke rettslig bindende. Ved tvil er det ordlyden i forskriften som gjelder.

Med aktører innenfor kulturminne­forvaltningen menes her Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget, forvaltningsmuseene (universitetsmuseene og sjøfartsmuseene) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

I forbindelse med regionreformen har Stortinget sluttet seg til at oppgaver og myndighet på kulturminneområdet overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunen pr. 1. januar 2020.

Enkeltsaksbehandlingen i første linje etter kulturminneloven (kml.) overføres i hovedsak til fylkeskommunene og Sametinget. Unntak fra denne hovedregelen må begrunnes særskilt. Dette innebærer at forvaltningen av de fleste automatisk fredete kulturminnene overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunene og Sametinget. Det samme gjelder fredete fartøyer, forvaltningen av fartøyer med status som «vernet fartøy», de fleste forskriftsfredete eiendommene i statlig og privat eie og 15 fredete tekniske og industrielle anlegg.

Systematikken i forskrift og veileder

All myndighet for samme aktør er i forskriften samlet i en og samme bestemmelse, slik at Riksantikvarens myndighetsområde fremgår i § 2 og fylkeskommunens myndighetsområde i § 3 osv. Veilederen følger den samme oppbygningen.

Geografisk ansvarsfordeling

Det geografiske ansvarsområdet for Riksantikvaren, Sametinget og NIKU er hele landet, mens fylkeskommunens ansvarsområde er de respektive fylkene. Universitetsmuseenes og sjøfartsmuseenes geografiske ansvarsfordeling er ikke lenger regulert i ansvarsforskriften. Universitetsmuseene og sjøfartsmuseene har på hvert sitt felt inngått gjensidige avtaler som regulerer den geografiske ansvarsfordelingen museene imellom. Avtalene viderefører den geografiske ansvarsfordelingen som tidligere var nedfelt i ansvarsforskriften til kulturminneloven.

Riksantikvarens forvaltningsansvar

Riksantikvaren har som direktorat ansvaret for den overordnete og helhetlige nasjonale kulturminnepolitikken.

Riksantikvaren er fredningsmyndighet.

Riksantikvaren er klageinstans for fylkeskommunens enkeltvedtak etter kulturminneloven, mens Klima- og miljødepartementet er klageinstans for enkeltvedtak fattet av Riksantikvaren.

Riksantikvaren skal ha forvaltningsansvaret for utvalgte kulturminner

Nærmere om kirker

Riksantikvaren beholder inntil videre forvaltningsansvaret for kirker.

Det pågår for tiden en kirkereform i forbindelse med skillet mellom kirke og stat. Prosessen har pågått over flere år med oppheving av statskirkeordningen i 2017, forslag til ny tros- og livssynssamfunnslov (trossamfunnsloven) og opphevelse av lov om den norske kirke (kirkeloven). Prop. 130L om disse lovendringene ligger til behandling i Stortinget.

Automatisk fredete og vedtaksfredete kirker forvaltes i dag av Riksantikvaren. I tillegg gir rundskriv Riksantikvaren en rådgivende rolle i forvaltningen av verneverdige og listeførte kirker.

Kirkerundskrivet har hatt statskirkeordningen som en forutsetning og vil bortfalle når kirkeloven oppheves. Forslaget til ny trossamfunnslov viderefører ikke de særskilte bestemmelsene om ivaretakelse av kirkene i dagens kirkelov. I trossamfunnsloven er det foreslått forskriftshjemler om forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirker og om overgangsbestemmelser. Også arbeidet med en stortingsmelding om kulturminnepolitikken, med mulige forslag til endringer i kulturminneloven, tilsier at man venter med å ta endelig stilling til forvaltningen av kulturhistorisk verdifulle kirker.

2Til §§ 1 Definisjoner og 2 Riksantikvarens myndighet

Forskriften om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven (ansvarsforskriften) ble fastsatt 15. februar 2019 og trer i kraft 1. januar 2020. Forskriften avløser forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven.

 

Til § 1 – Definisjoner

Universitetsmuseene, sjøfartsmuseene og forvaltningsmuseene

  • Bestemmelsen spesifiserer nærmere hvilke organer som er innbefattet i forskriftens begreper «universitetsmuseene», «sjøfartsmuseene» og «forvaltningsmuseene».

 

Til § 2 – Riksantikvarens myndighet

§ 2 (1)

Riksantikvarens erklærings- og fastsettelsesmyndighet og ansvar for tinglysning

  • Riksantikvaren har myndighet etter kml. § 4 tredje ledd første punktum til å erklære stående byggverk med opprinnelse fra perioden 1537 – 1649 som automatisk fredet.
  • Riksantikvaren har myndighet etter kml. § 4 siste ledd til ved tvil å avgjøre om et kulturminne er automatisk fredet. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages.
  • Riksantikvaren skal sørge for at automatisk fredete byggverk med tilhørende sikringssone, tinglyses som fredet eiendom, jf. kml. § 5.

Avgrensning av sikringssone

  • Riksantikvaren har myndighet etter kml. § 6 første ledd siste punktum til å avgrense sikringssonen rundt automatisk fredete kulturminner som Riksantikvaren har forvaltningsansvaret for som listeførte etter forskriftens § 2 (6) og rundt automatisk fredete erklærte stående byggverk fra perioden 1537 – 1649, jf. kml. § 4 tredje ledd første punktum. Tidligere var myndigheten til å avgrense sikringssonen forbeholdt fylkeskommunene og Sametinget, men praktiske hensyn tilsier at også Riksantikvaren gis slik myndighet for de kulturminnekategoriene som her er presisert.

Forlengelse av fristen til å foreta nødvendige undersøkelser

  • Riksantikvaren har myndighet etter kml. § 9 andre ledd fjerde punktum til å forlenge fristen til å foreta nødvendige undersøkelser ved undersøkelsespliktige tiltak utover 3 + 1 mnd.

Vedtak om kostnadsdekning for arkeologisk gransking mv. og statlig utgiftsdekning

  • Riksantikvaren har myndighet etter kml. § 10 første ledd til å fatte vedtak om kostnadsdekning for arkeologisk gransking, overvåking mv. etter vedtak som er fattet i medhold av kml. §§ 8 og 14 andre ledd andre punktum. Riksantikvaren skal i denne sammenhengen ta stilling til om en tiltakshaver har rett til hel eller delvis statlig utgiftsdekning fordi tiltaket er å anse som mindre og privat, eller fordi det foreligger særlige grunner, jf. kml. 10 første ledd andre og tredje punktum.

Søk etter, registrering, restaurering mv. samt gransking

  • Riksantikvaren har myndighet til å avgjøre hvorvidt det skal gjennomføres søk etter, registrering, restaurering mv. av automatisk fredete kulturminner etter kml. § 11 første ledd bokstav a eller gransking av automatisk fredete kulturminner etter kml. § 11 første ledd bokstav b.

§ 2 (2)

Listeførte automatisk fredete kulturminner og skipsfunn – dispensasjonsmyndighet

  • Riksantikvaren har myndighet etter kml. §§ 8 og 14 andre ledd for automatisk fredete kulturminner og skipsfunn som er listeført etter forskriftens § 2 (6). Dette gjelder myndigheten til å gi tillatelse, ev. på vilkår, til inngrep i eller utilbørlig skjemming av automatisk fredete kulturminner, til å fatte vedtak om fjerning eller retting av ulovlige tiltak, og til å gi tillatelse, ev. på vilkår, til inngrep i skipsfunn.

§ 2 (3)

Tillatelse til forskningsinitierte granskninger som er gjennomført av andre enn rette myndighet etter forskriften

  • Riksantikvaren har myndighet til å gi tillatelse etter kml. § 8 første ledd til forskningsinitierte granskinger som gjennomføres av andre enn rette myndighet etter forskriften, det vil si andre enn forvaltningsmuseene.

§ 2 (4)

Løse kulturminner

  • Riksantikvaren har myndighet etter kml. § 12 andre ledd til å fastsette hva som er løse kulturminner etter bestemmelsens første ledd bokstav a – c. Når særlige grunner foreligger, kan det fastsettes at slike gjenstander skal anses som løse kulturminner uten hensyn til alder. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages.
  • Riksantikvaren har myndighet etter kml. § 13 første ledd andre punktum til å grave fram, flytte, granske og ta opp løse kulturminner som nevnt i kml. § 12 første ledd bokstav a – c, og sette i verk andre tiltak for å verne eller ta hånd om dem.

Finnerlønn

  • Riksantikvaren har myndighet etter kml. § 13 tredje ledd og § 14 fjerde ledd til å fastsette finnerlønn i tråd med de føringene loven gir for henholdsvis løse kulturminner og skipsfunn. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages.

Fredningsmyndighet

  • Riksantikvaren er fredningsmyndighet etter kml. §§ 14a første og andre ledd (båter), 15 (bygninger, anlegg mv. fra nyere tid), 19 første og andre ledd (område rundt et fredet kulturminne), 22 nr. 4 (midlertidig fredning) og 22a første ledd (byggverk og anlegg i statens eie).
  • Riksantikvaren skal sørge for at vedtak om fredning av båter blir avmerket i vedkommende skipsregister, jf. kml. § 14a tredje ledd første punktum.

Tillatelse til utførsel av båter

  • Riksantikvaren har myndighet etter kml. §§ 23 første ledd og 23c til å gi tillatelse til utførsel av båter av stor betydning for bevaring, forskning eller formidling av kulturarv, kunst og historie i Norge, samt til å bistå anmodende stat ved ettersøkning av tilsvarende båter.

§ 2 (5)

Listeførte vedtaksfredete kulturminner – dispensasjonsmyndighet mv.

  • Riksantikvaren har dispensasjonsmyndighet etter kml. §§ 15a, 14a tredje ledd andre punktum, 22a andre ledd, 19 tredje ledd og 20 tredje ledd for fredete kulturminner som Riksantikvaren har forvaltningsansvaret for som listeførte etter forskriftens § 2 (6).
  • Riksantikvaren har myndighet etter kml. §§ 16 (pålegg om utbedring etter skade), 17 (pålegg om vedlikehold), 18 (pålegg om istandsetting eller gjenreising etter brann eller annen ulykke) og 21 (skjøtsel) for kulturminner som Riksantikvaren har forvaltningsansvaret for som listeførte etter forskriftens § 2 (6).

Samtykke til pålegg om vedlikehold

  • Riksantikvaren har myndighet etter kml. § 17 første ledd andre punktum til å gi samtykke til pålegg om vedlikehold.

Tilskudd til vedlikehold eller godkjente endringer

  • Riksantikvaren har myndighet etter kml. § 17 andre ledd til å gi tilskudd til vedlikehold eller godkjente endringer.

Forlenge frist for vedtak om istandsetting eller gjenreising

  • Riksantikvaren har myndighet etter kml. § 18 første ledd tredje punktum til å forlenge fristen for vedtak om istandsetting eller gjenreising etter brann eller annen ulykke.

§ 2 (6)

Listeførte kulturminner og kulturmiljøer som Riksantikvaren skal ha forvaltningsansvaret for

  • Riksantikvaren har myndighet til å fastsette hvilke kulturminner og kulturmiljøer som Riksantikvaren skal ha forvaltningsansvaret for. Slike kulturminner og kulturmiljøer skal listeføres og må oppfylle bestemte kriterier som bestemmelsen fastsetter. Også kulturminner og kulturmiljøer som ikke er fredet, men hvor kulturminnemyndighetene har en rådgiverrolle, kan listeføres etter denne bestemmelsen. Listen forutsettes å være dynamisk og vil derfor kunne endres over tid. Det er fastsatt en egen prosess for endring av listen: Riksantikvaren, fylkeskommunene og Sametinget har forslagsrett. Riksantikvaren skal legge endringsforslag fram for berørte instanser, herunder forvaltningsmuseene og NIKU. Riksantikvarens beslutning om listeføring er ikke et enkeltvedtak som kan påklages.

§ 2 (7)

Kirker

  • Riksantikvaren har myndighet etter kulturminneloven i saker som gjelder kirker.

3Til §§ 3 og 4 - Fylkeskommunens og Sametingets myndighet

§ 3 (1)

Pågående beite og dyrking, pløyeforbud

  • Fylkeskommunen har myndighet etter k § 3 andre ledd første punktum til å avgjøre om marken over et automatisk fredet kulturminne fortsatt kan nyttes til beite eller innmark, og til å avgjøre om pløying mv. kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, jf. § 3 andre ledd andre punktum. Fylkeskommunen kan vedta pløyeforbud for marken over et automatisk fredet kulturminne.

§ 3 (2)

Fastsettelse av særskilt sikringssone

  • Fylkeskommunen har myndighet etter kml. § 6 første ledd siste punktum til å utvide eller innskrenke sikringssonen rundt automatisk fredete kulturminner.

Automatisk fredete kulturminner – dispensasjonsmyndighet

  • Fylkeskommunen har myndighet etter k § 8 første, andre og fjerde ledd til å tillate eller nekte inngrep i automatisk fredete kulturminner. Myndigheten gjelder ikke for automatisk fredete kulturminner som Riksantikvaren har forvaltningsansvaret for som listeførte etter denne forskrifts § 2 (6).

Kml. § 8 første ledd gir myndighet til å tillate eller nekte inngrep i automatisk fredete kulturminner. Etter § 8 andre ledd har tiltakshaver en stanse- og meldeplikt når automatisk fredete kulturminner kommer for dagen etter at et arbeid er lovlig satt i gang. Dette gjelder tilfeller hvor det blir avdekket automatisk fredete kulturminner som en på forhånd ikke visste om. Dette er hastesaker som må avgjøres snarest mulig og senest innen tre uker. Fylkeskommunen må i slike tilfeller vurdere om det skal gis tillatelse til å fjerne kulturminnet. Kml. § 8 fjerde ledd gjelder myndighet til å tillate eller nekte inngrep i automatisk fredete kulturminner i forbindelse med arealplaner, og til å fastsette vilkår for tillatelsen, for eksempel krav om arkeologisk gransking eller overvåking.

Fylkeskommunen har forvaltningsansvaret for middelalderbyene Hamar, Sarpsborg, Skien og Stavanger, inkludert ruiner og andre automatisk fredete kulturminner innenfor disse middelalderbyene.

Vedtak om fjerning eller retting av ulovlige tiltak

  • Fylkeskommunen har myndighet til å fatte vedtak om fjerning eller retting av ulovlige tiltak, j kml. § 8 tredje ledd. Kml. § 8 tredje ledd gjelder der tiltak er gjennomført eller påbegynt uten tillatelse etter kml. § 8 første og andre ledd, eller der et automatisk fredet kulturminne er påført skade eller er utilbørlig skjemmet som følge av at undersøkelsesplikten i kml. § 9 ikke er overholdt.

Undersøkelsesplikt

  • Fylkeskommunen har myndighet etter kml. § 9 andre ledd første punktum til å motta planer og avgi uttalelse innen 3 måneder til planlagte tiltak som kommer inn under reglene om undersøkelsesplikt i kml. § 9. Finner fylkeskommunen at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, kan fylkeskommunen fastsette en ekstra frist på inntil én måned til å foreta de nødvendige undersøkelsene. Så lenge fristene løper, kan tiltak ikke iverksettes.

Søke etter, vedlikeholde og skjøtte, samt granske automatisk fredete kulturminner

Fylkeskommunen har myndighet etter kml. § 11 første ledd bokstav a når det gjelder å søke etter, registrere samt vedlikeholde og skjøtte automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen har myndighet til å avgjøre hvorvidt det skal gjennomføres gransking av automatisk fredete kulturminner etter kml. § 11 første ledd bokstav b. Det er ikke fylkeskommunen selv, men forvaltningsmuseene og NIKU som utfører gransking etter kml. 11 første ledd bokstav b.

Skipsfunn – dispensasjonsmyndighet og melding

  • Fylkeskommunen har myndighet etter kml. 14 andre ledd første punktum til å avgjøre om skipsfunn (mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last mv.) skal graves fram, flyttes, granskes og tas opp. Fylkeskommunen har etter kml. § 14 andre ledd andre punktum myndighet til å gi eier eller andre tillatelse, ev. på vilkår, til slike tiltak eller andre tiltak som kan skade det aktuelle skipsfunnet. Fylkeskommunen skal også motta melding om skipsfunn etter kml. § 14 tredje ledd første punktum.

§ 3 (3)

Melding om funn av løse kulturminner

  • Etter kml. 13 andre ledd skal fylkeskommunen motta melding om funn av løse kulturminner.

§ 3 (4)

Vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer – dispensasjonsmyndighet

  • Fylkeskommunen har dispensasjonsmyndighet etter kml. §§ 15a (byggverk og anlegg), 14a tredje ledd andre punktum (båter), 22a andre ledd (byggverk og anlegg i statlig og privat eie), 19 tredje ledd (område) og 20 tredje ledd (kulturmiljø). Myndigheten gjelder ikke for kulturminner og kulturmiljøer som Riksantikvaren har forvaltningsansvaret for som listeførte etter denne forskrifts 2 (6). Riksantikvaren vil også ha dispensasjons­myndighet for områdefredninger rundt listeførte kulturminner.

Midlertidig fredning

  • Fylkeskommunen har myndighet til å fatte vedtak om midlertidig fredning etter k § 22 nr. 4.

Pålegg om utbedring, vedlikehold, istandsetting eller gjenreising, samt skjøtsel

  • Fylkeskommunen har myndighet etter kml. §§ 16 (pålegg om utbedring etter skade), 17 (pålegg om vedlikehold), 18 (pålegg om istandsetting eller gjenreising etter brann eller annen ulykke) og 21 (skjøtsel i områder fredet etter kml. § 19 og i kulturmiljøer fredet etter kml.   20). Myndigheten gjelder ikke for kulturminner og kulturmiljøer som Riksantikvaren har forvaltningsansvaret for som listeførte etter forskriftens § 2 (6).
  • Fylkeskommunen må innhente Riksantikvarens samtykke før det kan gis pålegg om vedlikehold etter kml. § 17 første ledd andre punktum.

§ 3 (5)

Melding om tiltak

  • Fylkeskommunen mottar melding om tiltak som omfattes av loven i henhold til § 25 første og andre ledd.

§ 3 (6)

Kirker

  • Det presiseres at fylkeskommunens myndighet etter kulturminneloven ikke gjelder kirker.

Til § 4 – Sametingets myndighet

  • For samiske kulturminner har Sametinget tilsvarende myndighet som fylkeskommunene og som framgår av forskriftens § 3.

4Til §§ 5-6 Forvaltningsmuseenes myndighet

Til § 5 – Universitetsmuseenes myndighet

§ 5 (1)

Automatisk fredete kulturminner på land

  • Universitetsmuseene har myndighet etter kml. § 11 første ledd bokstav a til å søke etter, vedlikeholde, restaurere, bygge opp igjen mv. automatisk fredete kulturminner som befinner seg på land, med unntak av automatisk fredete kulturminner fra middelalderen for så vidt gjelder middelalderske byanlegg, kirker, kirketufter, kirkegårder, klosteranlegg, forsvarsverk og rester av alle slike. Det er NIKU som utfører oppgavene som er listet opp i kml. § 11 første ledd bokstav a når det gjelder de nevnte automatisk fredete kulturminnene fra middelalderen.
  • Universitetsmuseene har myndighet etter kml. § 11 første ledd bokstav b til å granske, ved utgraving eller på annen måte, automatisk fredete kulturminner som befinner seg på land, med unntak av automatisk fredete kulturminner fra middelalderen for så vidt gjelder kirker, klostre og kirkelige anlegg, borger og befestninger, byanlegg og rester av slike og stående bygninger av alle slag. Det er NIKU som utfører oppgavene som er listet opp i kml. § 11 første ledd bokstav b når det gjelder de nevnte automatisk fredete kulturminnene fra middelalderen.

Løse kulturminner på land

  • Universitetsmuseene har myndighet etter kml. § 13 første ledd andre punktum til å grave fram, flytte, granske og ta opp løse kulturminner som nevnt i kml. § 12 bokstav a – c og som befinner seg på land.

§ 5 (2)

Skipsfunn eldre enn 1537 på land

  • Universitetsmuseene har myndighet etter kml. § 14 andre ledd første punktum til å grave fram, flytte, granske og ta opp skipsfunn fra oldtiden og middelalderen (eldre enn 1537) som befinner seg på land.

Til § 6 – Sjøfartsmuseenes myndighet

 

Automatisk fredete kulturminner under vann

  • Sjøfartsmuseene har myndighet etter kml. § 11 første ledd bokstav a til å søke etter, vedlikeholde, restaurere, bygge opp igjen mv. automatisk fredete kulturminner som befinner seg under vann.
  • Sjøfartsmuseene har myndighet etter kml. § 11 første ledd bokstav b til å granske, ved utgraving eller på annen måte, automatisk fredete kulturminner som befinner seg under vann.

Løse kulturminner under vann

  • Sjøfartsmuseene har myndighet etter kml. § 13 første ledd andre punktum til å grave fram, flytte, granske og ta opp løse kulturminner som nevnt i kml. § 12 bokstav a – c og som befinner seg under vann.

Skipsfunn

  • Sjøfartsmuseene har myndighet etter kml. § 14 andre ledd første punktum til å grave fram, flytte, granske og ta opp skipsfunn i statlig eie som er eldre enn 100 år og som befinner seg under vann, samt skipsfunn i statlig eie yngre enn 1536 som befinner seg på land.
  • Sjøfartsmuseene har myndighet etter kml. § 14 tredje ledd andre punktum til å overlate skipsfunn i statlig eie som er eldre enn 100 år, helt eller delvis til finner eller grunneier.

5Til §§ 7-15

Til § 7 – Underretningsplikt mv.

§ 7 (1)

Underretningsplikt

  • Bestemmelsen om underretningsplikt gir det juridiske grunnlaget for plikten til gjensidig kontakt og samarbeid mellom kulturminneforvaltningens ulike organer – Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget, forvaltningsmuseene og NIKU. Det er ikke gitt detaljerte bestemmelser om hvordan slik kontakt og samarbeid skal gjennomføres i praksis. Det overlates til kulturminneforvaltningen selv å komme fram til hensiktsmessige kontakt- og samarbeidsrutiner.

§ 7 (2)

Avrapportering og ferdigmelding

  • Som utøvende instanser for å foreta arkeologiske granskinger av og sikringstiltak på automatisk fredete kulturminner og skipsfunn, plikter forvaltningsmuseene og NIKU så raskt som mulig, og senest innen tre uker etter at slikt arbeid er avsluttet, å gi fylkeskommunen, Sametinget eller Riksantikvaren som rette forvaltningsmyndighet et kortfattet sammendrag av resultatet av gjennomført gransking eller sikring. Av hensyn til tiltakshaveren, som gjerne venter på å komme i gang med sitt arbeid, bør ferdigmelding etter utført arbeid som hovedregel sendes første virkedag etter arbeidets avslutning i felt. Bestemmelsen regulerer ikke utarbeidelsen av den endelige utgravningsrapporten fra utført arkeologisk gransking.

§ 7 (3)

Underretning ved overprøving av faglige tilrådninger

  • Dersom fylkeskommunen eller Sametinget vil fatte et vedtak som er i strid med de faglige tilrådinger i saken, i saker som berører kulturminner eller kulturmiljøer av nasjonal eller vesentlig regional verdi, skal Riksantikvaren underrettes. Underretning skal gis både der forvaltningsmuseenes eller NIKUs faglige tilrådninger ikke vil bli fulgt, og der interne faglige tilrådinger ikke vil bli fulgt i fylkeskommunens eller Sametingets administrative eller politiske vedtak. Også i tilsvarende saker der slik underretning ikke er gitt, men hvor Riksantikvaren på annen måte er gjort kjent med situasjonen, kan Riksantikvaren beslutte å overta fylkeskommunens eller Sametingets myndighet etter forskriftens §§ 3 og 4.

§ 7 (4)

Riksantikvarens overtakelse av enkeltsaker der nasjonale kulturminneverdier vurderes som truet

  • Riksantikvaren har som direktorat det overordnede ansvaret for at den nasjonale kulturminnepolitikken blir gjennomført. I spesielle situasjoner, for eksempel der fylkeskommunens dobbeltrolle som både regional utviklingsaktør og kulturminnemyndighet er egnet til å skape usikkerhet om fylkeskommunens habilitet og uavhengighet, vil det være viktig at Riksantikvaren kan beslutte å overta myndigheten etter forskriftens §§ 3 og 4, eller at det oppnevnes en settefylkeskommune. Dette gjelder i enkeltsaker der nasjonale kulturminneverdier vurderes som truet.

 

Til § 8 – Tilråding, prosjektplan og budsjett

Ansvarsdeling ved utarbeidelse av faglige tilrådninger, prosjektplaner og budsjett ved dispensasjonsbehandling av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn

  • Før dispensasjonsbehandling etter kml. §§ 8 eller 14, gir forvaltningsmuseene og NIKU på anmodning fra forvaltningsmyndigheten en faglig tilrådning i saken, og utarbeider prosjektplan og forslag til budsjett for gjennomføring av dispensasjonsvilkår. Forvaltningsmyndigheten har ansvaret for å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 17 første ledd første punktum. Etter forskriftens §§ 3 og 2 er det i utgangspunktet fylkeskommunen som avgjør spørsmålet om dispensasjon, ev. på vilkår, mens det er Riksantikvaren som fatter vedtak om tiltakshavers kostnadsdekning i medhold av kml. § 10. I plansaker etter kml. § 8 fjerde ledd, kan prosjektplan og forslag til budsjett utstå til gjennomføring av planen, i samråd med tiltakshaver. Prosjektplanen kan fungere som et viktig grunnlag for vilkårsfastsettelsen, og et tidlig kostnadsanslag kan være viktig for vurderingen av om et planlagt tiltak kan realiseres eller ikke.

 

Til § 9 – Gjennomføring av arkeologiske utgravinger mv.

Ansvarsdeling ved gransking av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn

  • Ved dispensasjon i medhold av kml. §§ 8 eller 14 andre ledd skal universitetsmuseene gjennomføre utgravinger mv. på land av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn fra før 1537 med unntak av middelalderske byanlegg, kirker, kirketufter, kirkegårder, klosteranlegg, forsvarsverk og rester av alle slike kulturminner. Sjøfartsmuseene skal gjennomføre utgravinger mv. under vann av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn eldre enn 100 år, og av skipsfunn yngre enn 1536 som befinner seg på land. NIKU skal gjennomføre utgravinger mv. av middelalderske byanlegg, kirker, kirketufter, kirkegårder, klosteranlegg, forsvarsverk og rester av alle slike kulturminner.

 

Til § 10 – Særskilte registreringsoppgaver mv.

Riksantikvarens myndighet til å beslutte særskilte tiltak

  • Riksantikvaren kan, uavhengig av forskriftens ansvarsfordeling, beslutte at forvaltningsmuseene eller NIKU skal utføre særskilte tiltak etter kml. § 11 første ledd bokstav a – registrere, vedlikeholde, restaurere mv. automatisk fredete kulturminner – for bestemte saker eller innenfor et bestemt tidsrom.

 

Til § 11 – Forskningsinitierte granskinger og sikringstiltak

 

§ 11 (1)

Forvaltningsmuseenes plikt til å underrette Riksantikvaren, fylkeskommunen og Sametinget

  • Forvaltningsmuseene skal underrette Riksantikvaren, fylkeskommunen og Sametinget om sine forskningsinitierte granskinger etter forskriftens §§ 5 og 6 senest tre måneder før granskingen starter. I særlige tilfeller kan Riksantikvaren fastsette en annen frist.

§ 11 (2)

Riksantikvarens myndighet til å beslutte forskningsinitierte granskinger eller sikringstiltak

  • Riksantikvaren kan beslutte at NIKU skal gjennomføre forskningsinitierte granskinger eller sikringstiltak etter kml. §§ 11 første ledd bokstav b og 13 første ledd andre punktum når det gjelder middelalderske byanlegg, kirker, kirketufter, kirkegårder, klosteranlegg, forsvarsverk og rester av alle slike kulturminner.

 

Til § 12 – Statens eiendomsrett til løse kulturminner og skipsfunn

 

§ 12 (1)

Løse kulturminner

  • Universitetsmuseene skal forvalte statens eiendomsrett til løse kulturminner, jf. kml. § 12 første ledd. Universitetsmuseene kan etter kml. § 13 fjerde ledd overlate funn helt eller delvis til finner eller grunneier.

§ 12 (2)

Skipsfunn

  • Sjøfartsmuseene skal forvalte statens eiendomsrett til skipsfunn, jf. kml. § 14 første ledd. Sjøfartsmuseene kan overlate skipsfunn helt eller delvis til finner eller grunneier, jf. kml. § 14 tredje ledd andre punktum.

Til § 13 – Klage

  • Riksantikvaren er klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen eller Sametinget i medhold av denne forskriften. Klima- og miljødepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Riksantikvaren i medhold av denne forskriften.

Til § 14 – Avgjørelsesmyndighet

  • Er det tvil om hvem som har myndighet i en sak og det ikke oppnås enighet om dette, avgjør Klima- og miljødepartementet spørsmålet.

 

Til § 15 – Ikrafttredelse

  • Forskriften trer i kraft 1. januar 2020. Samtidig oppheves forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven.