Veiledere / Varmepumper i fredete og verneverdige bygninger og kirker
Tilskudd og bevaringsfond
Veiledning og gode eksempler
Kunnskap og arkiver
Prioriterte områder
Aktuelt
Riks­anti­kvaren

Innhold

Varmepumper i fredete og verneverdige bygninger og kirker

Denne veilederen skal hjelpe eiere, saksbehandlere, energirådgivere og installatører til å finne gode løsninger for varmepumper i fredete og verneverdige bygninger og kirker. Her får du gode råd om hvordan du går frem, og husk at tiltaket du planlegger kan være søknadspliktig.

Innhold

Varmepumpe kan være en effektiv løsning

Det er tre typer varmepumper som er de mest vanlige i Norge: Luft-til-luft-varmepumpe, væske-til-vann-varmepumpe og luft-til-vann-varmepumpe. Hvilken varmepumpe du bør velge, er avhengig av premissene i bygningen, som verneverdier, bygningsfysikk og bruk, og hvor mye du har mulighet til å investere i tiltaket.

Behov for kartlegging før energioppgradering/tiltak

I eldre bygninger er det ekstra viktig å planlegge tiltak på bygningens premisser, og å unngå tiltak som kan føre til bygningsfysiske utfordringer og skader. Gammel og moderne bygningsteknologi er ulik, og det må det tas hensyn til. Derfor er det viktig å hente inn fagpersoner med kompetanse på eldre bygningsfysikk og tradisjonshåndverk når man skal planlegge tiltak i eldre bygg, særlig hvis det er tvil om tiltaket kan få uønskede konsekvenser for bygningen.

Forskjellen på aktive og passive energieffektiviseringstiltak

Det er forskjell på passive og aktive tiltak for energioppgradering. Passive tiltak er oppgradering av selve bygningskroppen, som etterisolering, tetting av luftlekkasjer eller å installere varevinduer. Etter at tiltakene er gjennomført, er det mindre behov for oppvarming av bygningen.

Les mer om passive tiltak i Riksantikvarens veileder «Råd om energisparing i gamle hus»

Aktive tiltak er knyttet til tekniske anlegg som temperaturstyring, varmepumpesystemer, ventilasjon og belysning. Valg av effektive oppvarmingskilder og styringssystemer kan være gode grep for å redusere energiforbruket. Aktive tiltak krever optimalisering og oppfølging kontinuerlig for å ha best mulig effekt.

Valg av varmekilde påvirker klimagassutslipp

Å installere en varmepumpe er et effektivt valg for å redusere energiforbruket. En annen positiv effekt, er at det også kutter i klimagassutslippene fra bygningen. Alle energikilder som elektrisitet, ved eller fjernvarme fører til klimagassutslipp. Klimagassutslipp fra energibruk henger derfor sammen med hva slags type energikilde som brukes og hvor mye energi som forbrukes. For å redusere klimagassutslippet, kan man enten bytte energikilde, redusere forbruket eller gjøre begge deler.

Eldre bygninger har som regel et større behov for oppvarming enn nybygg, og derfor bruker de ofte mye energi til oppvarming. Hvis energibruken i eldre hus blir redusert, reduseres også klimagassutslippet. En panelovn omdanner elektrisitet til varme på en lite effektiv måte. En luft-til-luft-varmepumpe er derimot mye mer effektiv. Det betyr at selv om begge to bruker elektrisitet, trenger varmepumpen mindre for å gi den samme varmen. Når forbruket av elektrisitet går ned, går også klimagassutslippene ned. Derfor er det et klimatiltak å installere mer effektive oppvarmingsanlegg i eldre bygninger.

Tiltaket kan være søknadspliktig

Varmepumpe i bygning eller kirke med vern?

Å installere en varmepumpe i et fredet bygg eller en kirke med vernestatus vil kreve søknad om dispensasjon. For bygninger som er vernet etter plan- og bygningsloven eller er kommunalt listeført, er det viktig å ta kontakt med kommunen for å avklare om tiltaket må godkjennes. Kirkene har egne regler knyttet til saksbehandlingen, disse er beskrevet i et eget avsnitt.

Reversibilitet er viktig når myndighetene skal vurdere om et tiltak kan tillates eller ikke. Reversibilitet betyr at tiltaket, for eksempel en luft-til-luft-varmepumpe, kan fjernes uten at den har ført til skader eller varige endringer på bygningen. Varmepumpen vil etterlate et mindre hull i fasaden, men i det aller vesentligste vurderes en luft-til-luft-varmepumpe som et reversibelt tiltak.

En god del bygninger i Norge har et vern etter kulturminneloven, plan- og bygningsloven, kirkeloven eller svalbardmiljøloven.

Fredning er den sterkeste formen for vern i Norge. Fredete bygninger og listeførte kirker er vurdert til å ha nasjonal verdi. Inngrep eller endringer må godkjennes av rette myndighet.

Mange bygninger har regional eller lokal verdi og kan bli vernet gjennom plan- og bygningsloven. For kulturminner som er regulert til bevaring eller hensynssone gjennom plan- og bygningsloven, er det reguleringsbestemmelsene som setter rammen for hvilke tiltak som blir godkjent av plan- og bygningsmyndighetene i kommunen. Noen bygninger er også definert som verneverdige, men har ikke et juridisk vern. En del av disse bygningene er listeført, slik at det likevel finnes retningslinjer for hvordan de skal forvaltes. Eksempler på slike lister er Oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse, Gul liste fra Byantikvaren i Oslo og Kulturminnekartet i Trondheim.

Særlig om fredete bygninger

I fredningsvedtaket er formålet med fredningen og omfanget av fredningen beskrevet. Dette skal forklare verdiene i kulturminnet. 

For fredete bygg i privat eie er fylkeskommunen og Sametinget kulturminnemyndighet. Tidlig dialog hvor både kulturmiljøforvaltningen, varmepumpeinstallatør og eier er involvert, er viktig. Det beste er å dra på en felles befaring og vurdere muligheter, begrensninger og behov sammen. De gode løsningene dukker ofte opp når ulike innfallsvinkler møtes.

Hvis det skal installeres varmepumpe i et fredet bygg, er det to ting som er viktig tidlig i prosessen:

  1. Gjør deg kjent med fredningens formål og omfang. Ta tidlig kontakt med fylkeskommunen eller Sametinget og finn ut hvilke muligheter som finnes.
  2. Ta kontakt med en erfaren, f-gass-sertifisert varmepumpeinstallatør. Prøv å finne en installatør som har jobbet med fredete eller verneverdige bygninger før, og be om referanseprosjekter.

Særlig om kirker

Per dagens lovverk er kirker med vern enten fredet etter kulturminneloven eller listeført som særlig bevaringsverdige. For forvaltning av kirkebygningene, gjelder følgende:

  • For fredete kirker skal Riksantikvaren fatte vedtak om dispensasjon fra kulturminneloven for tiltak som går utover ordinært vedlikehold. I tillegg fatter biskopen vedtak etter Kirkeordningen.
  • For listeførte kirker gir Riksantikvaren kulturminnefaglige råd, før biskopen fatter vedtak.
  • For kirker uten nasjonalt vern, fatter biskopen vedtak. Disse kirkene kan også ha et vern etter plan- og bygningsloven eller være omfattet av lokale eller regionale kulturminneplaner.

For kirkenes omgivelser gjelder følgende:

  • Riksantikvaren skal vurdere tiltak i fredete kirkers omgivelser.
  • Fylkeskommunen skal vurdere tiltak i og på automatisk fredet kirkegård.
  • Fylkeskommunen skal vurdere tiltak i listeførte kirkers omgivelser.
  • Gravplassmyndigheten hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark skal vurdere vesentlige endringer på gravplass.

Det er viktig at kirkeeiere, så tidlig som mulig, kartlegger hvem som skal inn i saksgangen.

Ulike typer varmepumper

Det er tre typer varmepumper som er de mest vanlige i Norge: luft-til-luft-varmepumpe, væske-til-vann-varmepumpe og luft-til-vann-varmepumpe.

De tre typene fungerer på ulik måte og gir ulik effekt. I en fredet eller verneverdig bygning er det mange hensyn å ta, og det kan være mange faktorer som spiller inn når du skal velge type varmepumpe. I tillegg til bygningsfysiske spørsmål, er det viktig å avklare hva som er dine behov for oppvarming og hva som er en akseptabel investeringskostnad. Det er viktig å ta kontakt med kvalifiserte fagpersoner og diskutere valg av løsning. Kanskje finnes det et eksisterende anlegg som kan utnyttes på en bedre måte, eller det er andre forutsetninger i bygningen som peker mot én løsning fremfor en annen. Velg en leverandør som både har god kompetanse på forskjellige modellers kvaliteter, ikke minst sett opp mot det lokale klimaet og konkrete behov, og som er lydhøre for krav om god tilpasning.

Luft-til-luft-varmepumpe

En luft-til-luft-varmepumpe benytter luften ute som energikilde og bruker den til å varme opp luften inne. Varmepumpemodeller som er tilpasset et kaldt, nordisk klima kan hente ut energi fra uteluft med temperatur helt ned til minus 25 grader. Det er likevel viktig å huske at ytelsen til en luft-til-luft-varmepumpe gradvis blir dårligere når temperaturen ute synker, og at den derfor er mindre effektiv ved veldig lave utetemperaturer. En luft-til-luft-varmepumpe er en såkalt punktoppvarmingskilde. Det betyr at den forsyner varme fra ett punkt i bygningen. Varmen spres i bygningen ved hjelp av en vifte i varmepumpen.

Varmepumpen består av en utedel og en innedel. De to delene er koblet sammen med kobberrør og en elektrisk kabel. I tillegg går det en kondensvannslange fra innedelen. Alle rør og ledninger samles i en kanal som festes på kledningen.

Maksimal avstand mellom utedelen og innedelen vil variere fra produkt til produkt, men som regel er det ikke noe problem med 15 meter avstand mellom de to delene. Enda større avstand kan være nødvendig i en gitt situasjon. Det betyr at du kan finne en skjermet plassering til utedelen, og legge kablene i kanaler bort til innedelen.

Luft-til-luft-varmepumper utnytter elektrisitet til varme på en mer effektiv måte enn en panelovn gjør. Det betyr at for hver kilowattime (kWh) elektrisitet som tilføres varmepumpen, får du mer varme tilbake enn du gjør med en panelovn. I snitt gjennom et år får du normalt to til tre ganger så mye varme tilbake som den strømmen varmepumpen bruker.  

Verdt å tenke på

Fordi en luft-til-luft-varmepumpe er en punktoppvarmingskilde, er den mest effektiv i hus med åpen planløsning. Størrelsen på huset, antall etasjer og hvor godt isolert huset er, er andre faktorer som påvirker hvor stor effekt du får av en varmepumpe. Det kan ofte være behov for en tilleggsvarmekilde, som panelovner eller vedfyring. Det gjelder særlig i de rommene som ikke blir varmet opp av varmepumpen, og på dager hvor det er veldig lave temperaturer og varmepumpen er mindre effektiv.

I bygårder og leilighetsbygg som varmes opp av elektriske panelovner i hver enhet, kan det å erstatte disse med luft-til-luft-varmepumper være en utfordring. Flere luft-til-luft-varmepumper på en fasade kan gi et rotete preg. En løsning kan være å plassere varmepumpen på en balkong. I bygårder og leilighetsbygg er også støy fra varmepumpene et viktig moment, fordi flere varmepumper på ett sted kan virke forstyrrende for beboerne. I mindre flermannsboliger, som firemannsboliger, rekkehus og liknende kan det være enklere å finne gode løsninger for luft-til-luft-varmepumper.

I sameier og borettslag må luft-til-luft varmepumper godkjennes av styret, og det anbefales å utarbeide gode felles retningslinjer med krav til kvalitet, leverandør, plassering, montering og lydnivå. I tillegg bør det bestilles like varmepumpehus for alle varmepumper.

Plassering av utedel og innedel

Plasseringen av utedelen til en varmepumpe har betydning for hvordan en bygning fremstår. Heldigvis er det stor fleksibilitet for plassering, og det er som oftest mulig å finne gode løsninger, noe som gjerne innebærer kompromisser. En avstand mellom innedel og utedel på inntil 15 meter er uproblematisk og reduserer ikke varmepumpens effekt vesentlig. Enda større avstand kan være nødvendig i en gitt situasjon. Der kanalføringen er synlig er det viktig å legge vekt på god tilpasning.   

Generelle råd for plassering av utedelen:

  • Som hovedregel bør ikke utedelen av varmepumpen vende ut mot gater, offentlig rom eller åpen gårdsplass.
  • Unngå å plassere utedelen til varmepumpen slik at den konkurrerer med viktige elementer i fasaden, som trapper, veranda, karnapp, balkong, dekorelementer eller liknende.
  • Hvis det er mulig, kan utedelen plasseres under en høy trapp eller på veranda/balkong.
  • Føringer bør legges med færrest mulig irreversible inngrep og være så godt skjult som mulig.
  • Hulltaking for direkte føring gjennom veggen kan være bedre enn lengere kanalstrekk bort til et eventuelt eksisterende hull.
  • Kanalen for rør og kabler bør også fargesettes i samme farge som veggen, eller kjøp en farget kanal.
  • Det er viktig å bruke tid på å finne en varmepumpemodell som har gode visuelle kvaliteter og er stillegående.
  • Det anbefales å montere et varmepumpehus rundt varmepumpen. Et varmepumpehus er en kasse som monteres rundt utedelen på en varmepumpe. Varmepumpehuset beskytter varmepumpen mot snø og regn og bidrar til at utedelen ikke stikker like mye ut som et fremmedelement.
  • Varmepumpehuset bør males i samme farge som veggen det er montert på.
  • Utedelen lager vibrasjonsstøy. For å unngå forstyrrende støy, er det viktig at utedelen ikke monteres direkte på trekledningen, fordi vibrasjonsstøyen kan overføres til trekonstruksjonen. I stedet bør den plasseres på et bakkestativ eller festes med en brakett til grunnmuren. Det er også lurt å montere vibrasjonsdempere.
  • Varmepumper lager noe lyd. Undersøk derfor lydnivået før du velger varmepumpe. Det er ikke mye som skal til, en endring på 5-6 dB vil være tydelig. Varmepumpen lager mer bråk desto mer den jobber, derfor vil lydnivået være høyest på vinteren når det er kaldt. I tettbebygde strøk er det viktig å tenke på om varmepumpen kan forstyrre naboer.  
  • Det er viktig at utedelen plasseres godt over bakken, minst en halv meter, for å unngå problemer med is fra avriming og at den dekkes til med snø om vinteren. Et annet viktig punkt er at utedelen produserer mye vann når den avrimer, og derfor må det være god drenering bort fra stedet der utedelen er plassert.

Særlige føringer for kirkene:

  • Som hovedregel skal ikke utedelen monteres på fasaden til kirken. Husk at kirkene ikke har forside og bakside. Undersøk om det er mulig med et frittstående varmepumpehus, plassering av utedelen på et tilstøtende bygg eller kamuflert av vegetasjon.
  • For rørføringer i bakken må det kartlegges om dette medfører tiltak i automatisk fredet kirkegård eller om selve installasjonen medfører vesentlig endring av gravplass.
Grønt hus med svart tak og tilhørende garasje ved siden av en gul bygning; biler står parkert utenfor; tregrener og fjell er synlige i bakgrunnen.
På dette huset var det installert flere varmepumper fra før, og kanalene lå synlige på fasaden. Da huset ble satt i stand, valgte man å lage et varmepumpehus og male både varmepumpehuset og kanalene i samme farge som veggen.

Les mer om løsninger i dette huset i vår eksempelsamling:

To enkle grep sikret både estetikk og ENØK

Et rødt trehus med hvite kanter ligger delvis skjult bak trær og busker, i nærheten av et gjerde og et gressområde. Blå himmel og vann er synlig i bakgrunnen.
Varmepumpen er plassert under et vindu og ikke direkte synlig når man kommer inn på gårdsplassen. Både varmepumpehuset og kanalen er malt i rødt, samme farge som huset. Dette gjør at varmepumpen blir mindre fremtredende enn den ville vært med hvit kanal og uten varmepumpehus. På avstand er den svært lite fremtredende.
Gul fasade med to store hvite søyler, to balkonger med utsmykkede rekkverk og symmetriske vinduer. Et skilt med parkeringsforbud er synlig til høyre.
På dette fredete bygget i Halden har eierne fått dispensasjon for å installere en varmepumpe på balkongen i andre etasje. Den vil være synlig ved bruk av balkongen, men fra gaten og omgivelsene rundt, er varmepumpen svært vanskelig å legge merke til. Plasseringen er diskret og gjennomtenkt.
En rosa bygning med store vinduer, inngangsparti i glass og dekorative metallarbeider på høyre side, sett fra den andre siden av en tom gate.
På dette bygget har man valgt å sette to varmepumper på baldakinen over inngangspartiet. Foran varmepumpene er det et gitter som gjør dem svært lite synlige fra gaten og omgivelsene rundt. Det er vanskelig å se på bildet, men i tillegg er utedelene lakkert i samme farge som gitteret, slik at de blir mindre fremtredende.
En gul husvegg med tegltak, to hvite stoler, et svart bord og to store hvite krukker på en mursteinsbelagt uteplass.
Her har man valgt å skjule varmepumpen på en annen måte, og gjøre den mer til et møbel. Utformingen kan løses på mange ulike måter, og her har man valgt å bygge den inn i et bord. Det er samtidig viktig å sørge for at nok luft kommer til, derfor har man lagt inn hull i alle bordene som skjuler varmepumpen.
En murbygning med et grønt innrammet vindu og en ventilasjonsåpning ligger ved siden av en snødekt gate; i bakgrunnen skimtes bolighus.
Varmepumpen er plassert på kortsiden og ikke hovedfasaden ut mot gaten. Det er ikke lagt noen synlige kanaler, og derfor oppleves installasjonen som stram og ryddig. Det er montert et enkelt varmepumpehus som er malt rødt. Dette står godt til den røde teglsteinen.
Stor hvit trebygning med trapper og rekkverk ved siden av et mindre hvitt skur, med en grussti, trær og en parkert bil i bakgrunnen under en klar himmel.
I Mandal kirke har det blitt installert varmepumper. Utedelen er plassert på bårehuset som ligger i nærheten av kirken, og kanalene mellom utedelen på bårehuset og innedelen i kirken er gravd ned i bakken. Inne i kirkerommet er innedelen plassert under brystningslisten helt bakerst i rommet. Kanalen går diskret ned og videre under gulvet. Kanalen er foliert for å tilpasses veggen bak og er lite synlig.

Generelle råd for plassering av innedelen:

Plassering av innedelen er viktig, både med tanke på estetikk, varmefordeling og støy. Innedelen bør plasseres i nærheten av de rommene hvor du oppholder deg mest. Hvis det er snakk om en bolig som går over to eller flere plan, kan det være en god løsning å plassere innedelen i nærheten av en åpen trapp.

I bygninger som har fredete interiører, er det best å unngå å installere innedelen til varmepumpen i disse rommene. Hvis det er størst behov for oppvarming i rom med fredet interiør, bør det velges en innedel som finnes i ulike farger eller som kan lakkeres i samme farge som interiøret. Det finnes mange varianter av varmepumper, og innedeler kan tilpasses farger i interiørene. Dette er noe leverandøren kan gi deg gode tips om.

For å ivareta begge hensyn, både best oppvarmingsløsning og det fredete interiøret, er det viktig å diskutere løsninger sammen med kulturmiljøforvaltningen og installatør.

Særlige føringer for kirkene:

  • Kirken bør ha varmestyringsanlegg. Det er viktig med god kontroll over temperatur og luftfuktighet for å ivareta sårbare kirkeinteriører. Les mer om dette i Riksantikvarens veileder om  Varme­styrings­­­­anlegg i liste­førte kirker
  • Varmepumpens innedel skal plasseres mest mulig skjult i interiøret. Det er fordelaktig om den kan plasseres ned mot gulvet og få en farge, eventuelt en form for innbygging/tildekking, som er avpasset bakgrunnen den monteres mot.
Et kjøkken med lysegrønne skap i tre, hvit kjøkkenvifte, tredetaljer og en rød veggmontert kanal over døren.
Her er et annet eksempel hvor innedelen har blitt lakkert i samme farge som veggen, og dermed gjør mindre ut av seg i interiørene.
Et lite kjøkken har rosa trevegger, gule hyller med flasker og dekor, en hvit hengelampe, en lukket hvit dør og en benkeplate med kjøkkenutstyr og hvitevarer.
I dette bolighuset i Tromsø valgte eierne å integrere kanalen til varmepumpen som en del av interiøret på kjøkkenet. Den er bygget inn i en hylle og malt i gult, det samme er hyllen under. Dette er et enkelt, men effektivt grep.

Les mer om energieffektivisering i Vestregate 71 i Riksantikvarens eksempelsamling.

En bar med en disk i tre, flere glass, en liten meny, en plante, et elektrisk orgel og et veggskilt med et rødt oksehode og bokstavene BOK.
På Bergen Kjøtt, et eldre kjølelager som nå har funksjon som kulturhus, var det viktig å få til effektiv oppvarming. Da Bergen Kjøtt ble kulturhus, valgte driverne å beholde de rå og industrielle overflatene. I et slikt interiør fungerer det helt fint med to standard varmepumper og synlige kanalføringer. De føyer seg inn som en del av det funksjonelle og pragmatiske interiøret.
Interiør i en trekirke med blå kirkebenker, lysekroner, balkong og store vinduer som slipper inn naturlig lys.
I Valle kirke har innedelene på varmepumpene blitt plassert på hver sin side mot ytterveggene i nordre korsarm, under trappene opp til galleriet. I tillegg er de fargesatt i en rødlig bruntone som står godt til tømmerveggene i kirken. De er synlige på helt nært hold, men i totalopplevelsen av rommet, er de svært lite fremtredende og vanskelige å få øye på.
Interiør i en trebygning med blåmalte kirkebenker, en trapp, veggmonterte lysestaker og tre dekorative plaketter på en tømmervegg.
I Valle kirke har innedelene på varmepumpene blitt plassert på hver sin side mot ytterveggene i nordre korsarm, under trappene opp til galleriet. I tillegg er de fargesatt i en rødlig bruntone som står godt til tømmerveggene i kirken. De er synlige på helt nært hold, men i totalopplevelsen av rommet, er de svært lite fremtredende og vanskelige å få øye på.
Et lite venteområde med trestoler, et rødt brannslukningsapparat på veggen og et stort vindu som slipper inn naturlig lys.
I Mandal kirke har det blitt installert varmepumper. Utedelen er plassert på bårehuset som ligger i nærheten av kirken, og kanalene mellom utedelen på bårehuset og innedelen i kirken er gravd ned i bakken. Inne i kirkerommet er innedelen plassert under brystningslisten helt bakerst i rommet. Kanalen går diskret ned og videre under gulvet. Kanalen er foliert for å tilpasses veggen bak og er lite synlig.
Stort rom med ornamenterte vegger, tak og eldre tredører med et langbord i midten med sort duk og brune skinnstoler.
Ved istandsettingen av Kongegården i Halden ble det satset stort på energieffektivisering. I flere av rommene ble innedelene på varmepumpene fargesatt i samme farge som veggen, noe som gjør dem mindre fremtredende i interiørene.

Les mer om energieffektivisering i Kongegården i Riksantikvarens eksempelsamling:

Elva leverer energi – Riksantikvaren.

Væske-til-vann-varmepumpe

En væske-til-vann-varmepumpe bruker energi fra fjell, jord, grunnvann eller sjøvann som varmekilde. Varmen transporteres via en frostsikker væske gjennom en energibrønn til varmepumpen. Fra varmepumpen overføres varmen til et vannbårent system i bygningen. Bergvarmepumper henter energi fra fast fjell, og er den mest vanlige typen væske-til-vann-varmepumpe i Norge.

Temperaturen i bakken er stabil og holder seg på et jevnt nivå gjennom hele året. Det betyr at bergvarmepumpen har mer stabile arbeidsforhold enn en luft-til-luft-varmepumpe, og derfor er også en bergvarmepumpe det mest effektive alternativet. Den kan dekke hele behovet for energi til både oppvarming og varmtvann gjennom hele året. I snitt får du tre til fire ganger så mye varme tilbake som den strømmen varmepumpen bruker.

Verdt å tenke på

En væske-til-vann-varmepumpe er godt egnet for bygninger med stort behov for oppvarming og høyt forbruk av varmtvann. I eldre hus med høyt energiforbruk til oppvarming, eller mange små rom, kan en bergvarmepumpe være en svært god løsning. Hvis det allerede finnes et vannbårent system i huset, som radiatorer, er det mulig å koble en bergvarmepumpe på det eksisterende systemet. Da er det mulig å gjenbruke radiatorene hvis de er egnet for bruk med det nye anlegget. Det er også mulig å etablere et nytt vannbårent system, enten med radiatorer, rør i gulv eller en viftekonvektor, men det krever større inngrep i bygningen. I forbindelse med større rehabiliteringsprosjekter, der man for eksempel gjør inngrep i gulvet, vil etablering av vannbåren varme i gulvet være effektivt.

Plassering av elementer

For å installere en bergvarmepumpe må det bores en eller flere energibrønner. I tillegg til energibrønnen, har en bergvarmepumpe en innedel som er tilknyttet en varmtvannsbereder. Fra varmtvannsberederen fordeles varmen til varmtvann, vannbåren gulvvarme, radiatorer eller en viftekonvektor. Innedelen er på størrelse med et høyt kjøleskap og rørføringer tar en del plass. Derfor er det viktig å ha nok plass til et teknisk rom.  

En gammel metallradiator under en trehylle med flere potteplanter, med sollys som faller inn gjennom et vindu bak dem.
Det er mulig å ombruke eksisterende radiatorer fra gamle oljefyranlegg til en ny bergvarmepumpe. Les mer om dette og andre varmepumpeløsninger i Riksantikvarens eksempelsamling

Les mer: Fra 4000 liter olje i året til klimavennlig bergvarmepumpe – Riksantikvaren

I store bygninger med høyt energiforbruk knyttet til oppvarming, kan en bergvarmepumpe være en god løsning. I Aker gamle kirke har bergvarmepumpen, i kombinasjon med andre tiltak, redusert energiforbruket med rundt 60 %. Les mer her: Gamle Aker med ny energi

Luft-til-vann varmepumpe

En luft-til-vann-varmepumpe bruker luften ute som energikilde og overfører varmen til vannbåren varme og varmt vann. Fordi vannbåren distribusjon av varmen gjør at du kan dekke hele boligen med varme, og i tillegg varme tappevann, er besparelsen større enn med en luft-til-luft-varmepumpe. Akkurat som en luft-til-luft-varmepumpe, blir denne typen varmepumpe mindre effektiv desto kaldere det er ute. Derfor er det behov for en tilleggsvarmekilde på de kaldeste dagene. Luft-til-vann-varmepumper har en innebygget el-kolbe i tanken som gjør at varmepumpen styrer tilleggsvarmen automatisk dersom det er behov for det.

Verdt å tenke på

Hvis du har et hus med oljefyr eller elektrokjel, kan det være en god løsning å bytte til en luft-til-vann-varmepumpe. Da er det mulig å utnytte det eksisterende vannbårne systemet i huset, som radiatorer, og i tillegg varmer den opp tappevann. Med en luft-til-vann-varmepumpe kan du spare mellom 60 og 70 % energi sammenliknet med å bruke strøm. Fordi du slipper å bore en energibrønn, er investeringskostnaden lavere enn for en væske-til-vann-varmepumpe.

En luft-til-vann-varmepumpe består av en utedel og en innedel. Utedelen er gjerne dobbelt så høy som utedelen til en luft-til-luft-varmepumpe. Innedelen har en innebygget eller ekstern varmtvannstank. Varmepumpen fordeler varmen til varmtvann, vannbåren gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer. Innedelen er på størrelse med et høyt kjøleskap og kan gjerne plasseres på et bad eller teknisk rom. Hvis innedelen ikke har innebygget tank, er den mye mindre, men er da avhengig av en ekstern tank.

Plassering av elementer

På generelt grunnlag gjelder de samme anbefalingene for plassering av utedelen som for et luft-til-luft-varmepumpe. Samtidig er det er viktig å huske at utedelen er mye større, og at størrelsen på utedelen vil være avhengig av hvor stor effekt varmepumpen skal gi. Dermed kan det være mer utfordrende å plassere utedelen skjult. I tillegg er varmepumpehus for luft-til-vann-varmepumper mindre vanlig og må i så fall tilpasses for hvert enkelt prosjekt. Utedelen til en luft-til-vann-varmepumpe kan også lage en del støy, inkludert vibrasjonsstøy. Dette kan det også være viktig å tenke over i forbindelse med plassering av utedelen.

Som beskrevet over er også innedelen større enn på en luft-til-luft-varmepumpe, og dette må du også ha plass til.