r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Pressemelding

Freder skogsbygninger

Skogvoktergården på Storjord i Saltdal (1866) var den første funksjonærboligen som ble reist for «Statens Skovvæsen» sin regning. Foto: Statskog

Skriv

Statskog har vært statens skog- og utmarksforvalter gjennom 150 år. Tirsdag ble 45 bygninger i Statskogs eie fredet: Skogskoier, skogvokterboliger, funksjonærhusvære og fjellgårder.

Fredningen omfatter ett eller flere byggverk på 20 eiendommer – 45 bygninger i alt.

Anleggene som fredes ligger i 10 forskjellige kommuner fra Sirdal i sørvest via innlandets skog- og fjelltrakter, med et tyngdepunkt i Femundsmarka, til Rana, Saltdal og Målselv i nord. De er fra slutten av 1700-årene til 1955, om lag halvparten fra første halvdel av 1900-tallet. Flertallet av bygninger i denne statlige sektoren er små og enkle og har blitt lite endret siden de ble bygd.

Langtjønnbua (1890) fra fløtningsvassdraget mellom Femunden og  Feragen (Røros). Foto: Statskog

- Skogbruk og utmarksnæringer har vært en stor del av Norges historie, men er lite representert på listen over det som er fredet. Vi må ta vare på også de mer smålåtne bygningene i vår kulturarv. Disse bygningene forteller historier om alle dem som hadde sitt virke i skogen, en viktig næring for utviklingen av Norge. Denne fredningen av Statskogs kulturhistoriske bygninger er et viktig bidrag til fredningslisten, sier riksantikvar Jørn Holme.

- Som fellesskapets grunneier legger Statskog til rette for folks friluftsliv. Vi er opptatt av vern gjennom bruk, og vil for de aller fleste anleggene som nå fredes invitere til overnatting og opplevelser midt i historien. Det gjør tidligere tider mer levende og inntrykkene sterkere, sier administrerende direktør i Statskog Gunnar Lien.

Granneset fjellgård i Rana kommune ligger fritt til ved inngangen til Saltfjellet -Svartisen nasjonalpark. Foto: Statskog

Landsverneplaner

Gjennom prosjektet ”Statens kulturhistoriske eiendommer” utarbeider alle statlige sektorer landsverneplaner. En landsverneplan er en oversikt over den enkelte sektors verneverdige eiendommer og historikk, og danner blant annet grunnlaget for eventuelle fredninger. Eiendommene som fredes velges ut av sektoren selv, i samråd med Riksantikvaren.

Statskogs landsverneplan viser bredden i sektorens ansvarsområde og statens rolle som skog- og utmarksforvalter siden etableringen av ”Statens skovvæsen” i 1860. Skogvesenet, seinere Statens skoger, hadde ansvar for å følge opp skogtilstand og avvirkning på statens grunn. Takseringer og omfattende tømmerdrifter for sikring av virkesforsyning til industri, sysselsetting og inntekter til staten er viktige deler av virksomheten. Utviklingen gjennom Direktoratet for statens skoger og seinere Statskog har i økende grad også inkludert å legge til rette for annen bruk av skogen – til jakt, fiske og annet friluftsliv.

Fossbua (Målselv) fra 1930, husvære for skogsarbeidere. Foto: Statskog

Høringsrunde

Fredningsforslaget har vært ute på høring. I høringsrunden ble det fra flere hold påpekt som viktig med vern også av ”skogens bygninger”. Fylkesrådet i Nordland ga slik uttrykk for at skogbruk og utmarksnæringer som jakt og fiske har vært essensielt for folk i Nordland i uminnelige tider og at det derfor er betydningsfullt at Statskog og Riksantikvaren nå freder bygninger i en sårbar kulturminnekategori.

Sigurdshellerhyttene i Sirdal består av en jakthytte (hovedhytte) og en føringshytte (for overnatting for tjenestefolk). Foto: Statskog

Eiendommer som fredes

Kompleksets navn Kommune
Abborhøgda Kongsvinger
Nordre Varaldskogen Kongsvinger
Bekken brakkeleir Rendalen
Ljørbu ved Galtstrømmen Engerdal
Trollhaug Ringebu
Sigurdshellerhyttene Sirdal
Fautbua Røros
Kløfthåbua Røros
Langtjønnbua Røros
Litjrennbua Røros
Lortholbua Røros
Fløterbu ved Rismosjøen Røros
Fløterbu ved Roasten Røros
Furubakken Røros
Stormoen Midtre Gauldal
Granneset Rana
Steinbu Krukki Rana
Storjord Saltdal
Storjord løe Saltdal
Fossbua Målselv

 

På denne siden finner du fredningsvedtak for hver enkelt eiendom