Tenker du på energieffektivisering? Eller enklere sagt, energisparing? Det er mange mulegheter til å oppgradere gamle hus slik at du bruker mindre energi.

Innhold

De fleste bygninger kan gjøres mer energivennlige uten å ødelegge bygningens karakter og historie. I tillegg til å skape et mer miljøvennlig hus så vil det også redusere eiernes kostnader samt gi beboere og brukere et godt innemiljø.

Små tiltak kan gi stor effekt

Mange enkle og tradisjonelle tiltak har stor effekt for energiforbruket i eldre bygninger. Det er godt dokumentert at effekten gjelder for både klimagassreduksjon og økonomi. Samtidig er flere av tiltakene enkle å gjennomføre, og det er mulig å få til gode løsninger for både freda og verna bygg.

Likevel: Gamle bygninger er bygd på en annen måte enn slik vi bygger i dag. Derfor krever det også en annen kompetanse for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak på eldre bygg. Det er likevel mange tiltak som ivaretar kulturhistoriske verdier og som kan gjennomføres uten at de fører til skader på bygningen. Hvor omfattende tiltak som er mulig og øsnkelig vil variere avhengig av verneverdier, bygningstype og -alder.

Ombruk er den beste løsningen

Klimaendringene kan få store negative konsekvenser for samfunnet. Ved å bruke fornybare energikilder og redusere energibruken i husene våre kan vi bidra til å redusere klimagassutslippene.
Mellom 80 og 90 prosent av bygningene vi har i dag vil fortsatt eksistere og brukes i 2050. Bedre energiytelse i eksisterende bygninger gjør dem mer konkurransedyktige sammenlignet med nybygg når det gjelder klimagassutslipp, kostnader i driftsfasen, komfort og inneklima. Energieffektivisering bidrar også til at frigjort energi i byggsektoren kan brukes i andre sektorer og kan begrense behovet for ny kraftproduksjon og inngrep i naturen.
Oppgradering medfører i praksis som regel mye riving og utskifting av materialer. I et ressurs- og miljøperspektiv er det mest riktig å bruke materialer og bygningsdeler lenge. Byggebransjen er en av de samfunnssektorene som står for det største forbruket av råvarer og produksjon av avfall. Det å bruke bygningen så intakt som mulig er den edleste formen for gjenbruk. Derfor er en mest mulig skånsom utbedring av bygninger også i tråd med god ressurs- og miljøforvaltning. Ved energiutbedring bør man vurdere å legge til bygningsdeler eller materialer i stedet for å skifte ut.

Fornybar energi og vedfyring

Å bruke fornybar energi er et viktig klimatiltak. Dette kan kompensere for at eldre hus ofte har behov for mer energi til oppvarming selv om de energieffektiviseres. Vedfyring er en tradisjonell måte å varme opp bolighus med, og som også er miljøvennlig. Se informasjonsark om vedovner i høyre kolonne.

Prinsipper for å ta godt vare på gamle hus

Når man skal sette en gammel bygning i stand eller oppgradere den til å bli mer energieffektiv er det avgjørende for resultatet at man tar hensyn til bygningens arkitektoniske og kulturhistoriske karakter.

Noen gode råd:

Det er bedre å vedlikeholde enn å reparere, og det er bedre å reparere enn å skifte ut. Selv om gamle originale materialer kan se nedbrutte ut, er de ofte i langt bedre stand enn førsteinntrykket skulle tilsi. De vil høyst sannsynlig også holde lengre enn nye bygningsdeler.
Gjør så lite som mulig, og bevar og sett bygningens opprinnelige og originale deler i stand.
Gamle hus kan gjerne få se gamle ut. Bevar bygningsdeler som viser slitasje – det er en del av bygningens historie.
Bruk tradisjonelle materialer, konstruksjoner og metoder. De tradisjonelle materialene samarbeider erfaringsmessig bedre sammen med eksisterende materialer.
Foretrekk kvalitet framfor kortsiktig økonomi. Gjør det riktig fra starten og det holder mye lenger.
Kjenn ditt hus – la huset fortelle sin historie, sin bygningsteknikk, sine karaktertrekk og sine svake og sterke sider. Da kan du forstå årsaken til skader, hvordan du skal utbedre, hva du bør være særlig påpasselig med når det gjelder vedlikehold osv.

Byggets premisser

For gamle hus er det ekstra viktig å planlegge og å gjennomføre tiltak på byggets premisser. Det gjelder å unngå store endringer av bevaringsverdige fasader og interiører, men vel så viktig er å unngå tiltak som fører til bygningsfysiske problemer og skader.

Går vi langt tilbake i tid ble husene bygd uten særskilt isolering unntatt stubbloftsfyll. Veggene var enkelt oppbygd med en type materiale som både var bærende og beskyttet mot regn, vind og kulde. Tre og tegl har disse egenskapene – laftehus og murgårder er eksempler på slike hus. Tykkelsen på veggen avgjorde hvilke laster den kunne ta og hvor godt den isolerte. I etasjeskillene brukte man gjerne leire som tettet godt og isolerte.

På begynnelsen av 1900-tallet ble ulike materialer som bare hadde isolerende funksjon introdusert i veggene. Kjennetegn for isoleringsmateriale fram til 1950-tallet var at de hadde hygroskopiske egenskaper (at de kan ta opp og avgi fukt i form av vanndamp). Mineralull har ikke hygroskopiske egenskaper. Det vil si at den ikke kan ta opp eller avgi fukt som damp. Derimot kan den binde vann i flytende form. Dette gjør det svært viktig å ha god tetting slik at varm og fuktig inneluft ikke kommer ut i isolasjonssjikt av mineralull.

Det er også slik at i de gammeldagse veggene medfører varmen innenfra at veggene tørker ut. Isolerer vi på innsida vil veggene bli kaldere og derved våtere og dermed øker faren for råte.

Gammel og ny bygningsteknologi er svært ulik. Dette må vi ta hensyn til. Når vi arbeider med gamle hus er det svært viktig å ha god kontroll på de bygningsfysiske konsekvensene av endringer.

**Bildet:** Det er stor forskjell på moderne og tradisjonell bygningsteknologi. Dagens bygninger (til høyre på tegningen) er basert på så luft- og vanntette strukturer som mulig. Det brukes mange typer materialer og inneklimaet styres ved hjelp av balansert ventilasjon og varmegjenvinning. Eldre bygninger (til venstre på tegningen) er bygget av få svakere og mer diffusjonsåpne materialer. Bygningene er designet med enkle strukturer som legger luft og varme og dermed vil konstruksjonene tørke og lufta ventileres.

Tetting og etterisolering

Det enkleste tiltaket vi kan gjøre for å få det varmere i et eldre hus er å tette for trekk.

Utettheter fører til luftlekkasjer som gir kald trekk og varmetap. I gamle hus vil man i praksis ofte ikke klare å tette mer enn at det fortsatt kommer inn nok luft, slik at inneklimaet ikke blir dårlig. Hvor stor varmebesparelsen blir ved tetting avhenger av utgangspunktet, men den kan være betydelig.

Utetthetene finnes mange steder; i overgangen mellom ulike bygningsdeler slik som mellom vinduskarmen og veggen, mellom etasjeskillet og veggen, ved gjennomføringer slik som pipe, rør og andre installasjoner og gjennom utettheter i selve etasjeskillet mot loft og kjeller.

Etterisolering

Det er i prinsippet tre måter å etterisolere på; på kald side eller varm side av konstruksjonen eller inne i konstruksjonens hulrom.

Isolering på kald side er som regel den beste teknisk, men dette er tiltak som også endrer husets karakter og utseende mest og man taper kulturhistoriske verdier. Isolering på varm side er som regel vanskeligere teknisk. Det fører til at den gamle konstruksjonen blir kaldere og derved fuktigere, og det er vanskelig å unngå kuldebroer. Dessuten vil det gå utover bevaringsverdig interiør, og det blir lett dyrt fordi installasjoner, listverk med mer må flyttes ut. Etterisolering inne i hulrom i konstruksjonen er enkelt når forholdene ligger til rette for det.

Ved etterisolering er det beste og enkleste tiltaket å etterisolere på loft og i gulv, der er det enkelt å komme til og det har stor effekt. Det er viktig å ikke isolere for mye i et gammelt hus. Fyller vi på med for mye isolasjon, kan det resultere i at fuktig inneluft kondenserer dersom isolasjonslaget blir for tett. Dette kan igjen skape problemer med fukt- og råteskader.

Alle etterisoleringstiltak fører til endringer av de bygningsfysiske forholdene. Derfor er det svært viktig å ha kontroll med byggets tilstand, skader og fare for utvikling av skader. Det er også viktig å prioritere riktig slik at man får god effekt av de tiltakene man gjennomfører.

I Riksantikvarens veiledning om etterisolering går vi nærmere inn på planlegging av tetting- og etterisoleringstiltak. Vi kommer der nærmere inn på løsninger, risiko for skader og tap av verneverdier og energispareeffekt av ulike tiltak.

Ta vare på vinduene

Et gammelt vindu vil med stor sannsynlighet vare lengre enn et nytt, dersom vi tar godt vare på det. Det er fullt mulig å oppgradere gamle vinduer slik at de isolerer godt både mot kulde og sjenerende lyd.

Hvorfor ta vare på gamle vinduer?

Vinduene betyr mye for opplevelsen av en bygning, de er en viktig del av det som gir bygningen karakter. De forteller om tidsepoker og stilarter. Når gamle vinduer skiftes ut med nye forsvinner de gamle vinduenes fine detaljering i treverk og beslag og ujevnhetene i det gamle glasset blir borte. Det nye vinduet har gjerne grovere dimensjoner og lysåpningen blir mindre. Det gjør at en del av bygningens historiske dimensjon går tapt. Ethvert hus bør i utgangspunktet få beholde sine opprinnelige vinduer. Må man bytte ut vinduene, bør de nye vinduene være nøyaktige eller nesten nøyaktige kopier.

Ressursforbruk og levetid

Gamle vinduer kan oppgraderes slik at de gir tilfredsstillende isolering. Å skifte ut gamle vinduer med nye er ikke nødvendigvis et riktig miljøtiltak, selv om de nye vinduene isolerer noe bedre. Levetiden til nye vinduer anslås til 20-30 år, mens 100 år gamle vinduer laget av godt trevirke, vil kunne vare i 100 nye år dersom de vedlikeholdes godt. Erfaringen viser at svært mange vinduer kan oppgraderes uten større reparasjonsarbeider.

For å finne ut hva som lønner seg økonomisk er det mange forhold som må vurderes. Det er ikke tilstrekkelig å sammenligne prisen på billigste fabrikkframstilte vindu med prisen på omfattende restaurering av de gamle vinduene. Prisen på istandsetting avhenger av hvor omfattende vedlikeholdet/istandsettingen av det gamle vinduet blir. Av og til blir det gjort for grundig istandsettingsarbeid, og dette blir unødig dyrt. For noen vinduer kan det være tilstrekkelig med enkel justering og ny overflatebehandling, for andre kan det være store råteskader som må utbedres. Det er også slik at prisene på slikt arbeid varerier sterkt. Vi anbefaler at det innhentes priser fra flere og gjerne fra håndverkere som holder til utenfor pressområdene. Priser på nye vinduer varierer sterkt avhengig av detaljering.

Oppgradering

Gamle vinduer kan oppgraderes slik at de fungerer svært godt både når det gjelder å isolere mot kulde og mot lyd. Ved å utbedre gamle vinduer med montering av varevinduer eller ved å bytte glass i eksisterende varevinduer oppnår man gode isoleringsresultater. I tillegg til god varmeisolerende evne kommer vinduet med varevindu svært godt ut når det gjelder lyddemping. Å sette inn eller å utbedre eksisterende varevinduer er enkle tiltak, som kan være langt enklere og rimeligere enn å skifte hele vinduet.

Dersom de gamle vinduene er tapt eller er så dårlige at det ikke kan forsvares å sette dem i stand, er det viktig at de nye vinduene tilpasses huset og ligner de opprinnelige vinduene. For bygninger med høy kulturhistorisk verdi bør det lages nøyaktige kopier av de opprinnelige eventuelt med nye varevinduer med energiruter. I de fleste tilfeller vil imidlertid en ”nesten” kopi være bra nok. De nye vinduene bør ha samme karm- og rammebredde som opprinnelige vinduer, da vil glassflatearealet bli det samme. Vinduene bør ha samme slagretning som de opprinnelige.

Gamle vinduer har ofte dryppneser og profiler som gir dem et helt annet preg enn moderne standardvinduer som gir et «flatere» inntrykk. Det bør derfor være en selvfølge at slike detaljer gjenskapes tilnærmet slik de var på de gamle vinduene. Glasset bør kittes inn, ikke listes inn slik som det er vanlig i dag. Vinduene bør settes i samme liv som de opprinnelige vinduene, det vil si ikke settes lenger ut eller inn i veggen.

Oversikt isoleringsevne for vinduer med ulike glasstyper

Vinduer med enkelt glass U-verdi* 4,4
Vinduer med vanlig varevindu U-verdi 2,6
Vindu med varevindu med energiglass U-verdi 1,6
Vinduer med varevindu med dobbelt glass med lavemisjonsbelegg og gassfylling U-verdi 1,0

* U-verdi er et mål på en bygningsdels varmeisolerende evne – lav verdi viser høy isolerende evne.

Fortidsminneforeningen har gitt ut en veileder som tar for seg istandsetting av vinduer – steg for steg

Termografering og trykktester

Ved termografering får man ut et bilde som viser temperaturen på de ulike overflatene.

Termografering måler infrarød stråling, som viser overflatetemperatur. Slik registrering kan avsløre kuldebruer og utettheter, mangefull isolering, feil eller dårlig isoleringsarbeid og man kan bruke det til å kontrollere kvaliteten på etterisoleringsarbeider. Som regel må man i tillegg til termografering også følge opp med nøyere registrering der det blir avslørt feil. Først når man kjenner konstruksjonen nærmere kan man avgjøre hvilke tiltak som bør gjennomføres.

For å gjennomføre en termografering kreves normalt en temperaturforskjell på ca 10 grader mellom inne og ute. Det er viktig at termografiutstyret er innstilt på en skalering som gjør at man får med seg de høyeste og laveste temperaturene. Det har ingen ting for seg å ha en så liten skala at svært små temperaturforskjeller vises fordi dette er uten betydning for varmetapet.

Ved en trykktest måler man hvor tett, eller utett, en bygning er. Huset settes under undertrykk og man måler hvor mye luft som lekker inn. Man får da et lekkasjetall (tetthetstall) som viser hvor tett huset er.

Energisparing i gamle hus 1 — Dette bildet er tatt innenfra og ned mot gulvlista og hjørnet. Temperaturskalaen til høyre viser sammenhengen mellom farge og temperatur. Ved overgangen mellom gulv og vegg er det utettheter/dårlig isolasjon som fører til at temperaturen her er nede i 0ºC, mens resten av overflatene har langt høyere temperatur. Utvendig termografering vil avsløre partier med høy temperatur pga varmelekkasjer innenfra.

Energimerking

Vanligvis får du ikke unntak fra energimerking, selv om huset ditt er fredet eller vernet.

Ordningen med energimerking av hus har som mål å skape større bevissthet om sparing av energi. Kravet til merking gjelder alle nye bygg og de fleste bygg/boliger når de selges. Merkeordningen har utgangspunkt i EUs energidirektiv.

Unntak fra kravene om energimerking

En del bygningstyper er unntatt fra plikten til å ha energiattest. Dette omfatter blant annet frittstående bygninger på mindre enn 50 m² og eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål.

Bygninger som er vernet eller fredet (dvs. vernet gjennom plan- og bygningsloven eller fredet etter kulturminneloven) kan være unntatt fra kravet om energimerking. Dette gjelder kun dersom gjennomføring av enøktiltak ikke er gjennomførbart på grunn av vernekravene. I praksis vil det være mulig å gjennomføre tiltak på nesten alle bygninger som er vernet, så dette unntaket har liten praktisk betydning. Se gode løsninger for energieffektivisering i Riksantikvarens eksempelsamling.

Karakter fra A til G i energimerking

Når vi energimerker en bygning eller bolig får den en karakter fra A til G for byggets/boligens behov for energi, og en tilsvarende karakter (fra rød til grønn) for hvor miljøvennlig energikilden for oppvarming er.

Karakteren C oppfyller dagens krav etter plan- og bygningsloven. A-B tilsvarer et passivhus eller en lavenergibygning. Eldre bygninger ender gjerne i nedre del av denne skalaen. Energikilde-karakteren gir dårlig karakter for fyring med fossilt brennstoff og elektrisitet, mens fornybare energikilder, som vedfyring, pellets og solvarme, gir god karakter.

Les mer om energimerking

Energimerkeforskriften for bygninger (lovdata.no)

Oppvarmingskarakterer (energimerking.no)

Energikarakterer (energimerking.no)

Hva sier lovverket?

Bygninger kan ha ulike former for vern. Det betyr at du må sjekke hvilke lover og regler som gjelder for ditt bygg.

Bygninger og bygningsmiljøer kan være formelt fredet etter kulturminneloven eller formelt vernet etter plan- og bygningsloven. I tillegg kan bygninger og miljøer være registrert som verneverdige av kommunen. Eksempler på slik listeføring er Byantikvaren i Oslos ”Gule liste”.

Kulturminneloven

Gjennom Kulturminneloven (Lovdata) kan Riksantikvaren frede bygninger. Loven gir hjemmel for å bevare bygninger, men den gir ikke hjemmel for å regulere bruk. Fredning er den strengeste formen for vern.

Vernet kan omfatte både det utvendige og det innvendige i en bygning. Ved ønske om mindre vesentlige endringer i fredete bygninger, må tiltakshaver søke om dispensasjon fra fredningen. Alt arbeid utover vanlig vedlikehold er søknadspliktig, og skriftlig dispensasjon må innhentes på forhånd.

Kulturminneloven er en særlov som har rang foran plan- og bygningsloven. Men kulturminneloven regulerer ikke alle de forhold plan- og bygningsloven regulerer, derfor er det slik at begge lover kan gjøres gjeldende samtidig. I praksis må man derfor for fredete bygninger i en del tilfeller ha tillatelser fra begge lovverk for å gjøre endringer. Der det er konflikt mellom de to lovverkene, vil det i de fleste tilfeller kunne gis dispensasjon fra reglene i plan- og bygningsloven. Det vil si at for eksempel strenge krav til energiøkonomisering i henhold til plan- og bygningsloven, vil kunne dispenseres fra, for å sikre bevaring av en bygning etter kulturminneloven.

Kulturminneloven åpner for at det gis dispensasjon/unntak fra loven for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet. Eksempler på tiltak det eventuelt kan gis unntak for, er innsetting av innvendige varevinduer og etterisolering i etasjeskiller. Selv om en bygning er fredet er det viktig at bygningen fungerer godt og kan brukes.

Plan- og bygningsloven

For kulturminner som er regulert til bevaring eller hensynssone gjennom Plan- og bygningsloven (Lovdata), er det reguleringsbestemmelsene som setter rammene for hvilke tiltak som godkjennes av plan- og bygningsmyndighetene. Byggesaksdelen i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift setter krav til nybygg og endringer av bestående bygninger.

Lovverket er i stor grad tilpasset nybygg. For verneverdige bygninger vil ofte de tekniske kravene innrettet mot nybygg bli kompliserte, kostbare, og de vil kunne føre til at bygningenes verneverdi reduseres. Visse unntak fra nybyggkravene er innført for å ivareta kulturminneverdiene.

Krav til tiltak på eksisterende byggverk

I § 31-1 heter det: ”Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart.”

Hovedregelen er at alle nye tiltak på eksisterende byggverk skal oppfylle lovens og forskriftenes bestemmelser. Kommunene har mulighet til å gjøre unntak fra disse kravene. Det heter i plan- og bygningsloven §31-2 fjerde ledd: ”Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk.”

Teknisk forskrift

Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (Direktoratet for byggkvalitet) gir blant annet krav til en bygnings isolasjon, tetthet, energiforbruk mm. Det vises til: Byggteknisk forskrift (TEK) II. Energieffektivitet, § 14-2. Energieffektivitet, § 14-3. Energitiltak, § 14-4. Energirammer og § 14-5. Minstekrav.

I teknisk forskrift åpnes det for unntak der de nye energikravene “ikke er forenlig med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier”; da gjelder kravene så langt de passer. Det er likevel et selvsagt mål at bevaringsverdige bygninger ikke skal bruke mer energi enn nødvendig. Se TEK § 14-1 pkt. 4. Det vises også til §14-6 ”Bygninger med laftede yttervegger” som angir noe mindre strenge krav til bygninger med laftete yttervegger enn andre bygninger.

Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg. Eksempler på unntak etter plan- og bygningsloven § 31-2.

Utslippskrav fra vedovner

For nye ildsteder gjelder strenge utslippskrav, eldre ovner kan ikke oppfylle disse kravene. For verneverdige bygninger og ildsteder heter det: “Der eldre ildsted er nødvendig av hensyn til interiøret i kulturhistorisk, antikvarisk eller verneverdig bygning, kan bevaringsverdig ildsted likevel tas i bruk”. Fortsatt bruk av verneverdig ildsted og nyinstallering av stilriktig ildsted i verneverdig interiør er derfor tillatt. (TEK § 9-10, pkt. 2)