Nyheter

Et krigsskip i forkledning

Mot alle odds ble en gammel kanonbåt fra 1887 det dødeligste norske marinefartøyet i aprildagene i 1940. Etter et langt liv i sivil i etterkrigstiden, seiler båten mot en usikker fremtid.

Publisert: 30. mars 2023 | Endret: 29. januar 2024

Et krigsskip i forkledning: Bjørn West, aka Tyr.
I forkledning. Det er ikke lett å se, men bilferga Bjørn West er kanonbåten Tyr. Foto fra 1979, Sævråsvåg i Duesund. Foto: Harald Sætre.

Alle elsker en underdog: Fortellingen om en som utrolig nok vant, som gjorde en bragd og som ingen egentlig hadde tro på. Historien om kanonbåten «Tyr» er en slik historie.

Ved Bredalsholmen fartøyvernsenter ligger et slitent gammelt fartøy. «Bjørn West» står det på båten i dag, og trofast har den fraktet biler og last siden 1951. Nå har den kommet til Kristiansand for det som kanskje blir siste reis. Men først skal Bjørn West dokumenteres grundig på kulturmiljøforvaltningens regning.

Et krigsskip i forkledning

Erik Småland, fagdirektør hos Riksantikvaren, har engasjert seg i historien til skipet. Møysommelig har han puslet sammen den fascinerende historien, brikke for brikke.

– Det skjuler seg mer bak «Bjørn West» enn det du tror ved første øyekast, sier han. – «Bjørn West» er et krigsskip i forkledning.

Skroget til Bjørn West er nemlig kanonbåten «Tyr», sjøsatt ved Horten marineverft i 1887 og en del av kystforsvaret frem til 1910. Fra 1910 til 1914 ble kanonbåten brukt som tender, altså et hjelpeskip for Norges første U-båt «Kobben» ved Horten, før den ble bygget om til minelegger i 1914. Som minelegger ble «Tyr» mobilisert i nøytralitetsvakten ved krigsutbruddet i 1914. Etter slutten av første verdenskrig i 1918 ble «Tyr» lagt i opplag, gammel og umoderne.

Og så kom andre verdenskrig.

Krigsskipet er fullt utstyrt og klart til kamp.
Tyr i 1940. Slik så Tyr ut i 1940, da de dramatiske kampene foregikk. I 1947 siterte Bergens Tidendes Rolf Scheens bok "Norges sjøkrig," hvor Tyr ble omtalt som "Europas skrekk".

I 1939, etter 21 år i opplag, ble «Tyr» mobilisert og satt inn i nøytralitetsvakt i Bergen, utstyrt som minelegger, under kommando av kaptein Ulstrup med en besetning på 41 mann. Erik Småland forteller:

– Tidlig om morgenen 9. april 1940 kom meldingene om kamper i Oslofjorden, og like etter fulgte beskjeder om fremmede krigsskip på vei inn i Korsfjorden. «Tyr» gikk ut i Lerøysundet, og det var hektisk aktivitet om bord for å klargjøre minene. Likevel, til tross for mørke og tidspress, klarte mannskapet å få lagt ut sju miner før de fikk den tyske marinen i sikte.

Holdt ut lengst mot tyskerne

Alene hadde ikke gamle «Tyr» noe å stille opp med mot Europas mest moderne marine, og kursen ble satt mot Grimstadfjorden for å legge miner i Vatlestraumen. Her rakk «Tyr» å legge ut 16 miner.

– I dagene som fulgte ble «Tyr» det dødeligste norske marinefartøyet under andre verdenskrig. Ingen av våre slagskip hadde samme effekt. Til sammen senket Tyrs miner fem skip og skadet fem andre, hvorav to ble så ødelagt at de måtte settes på land for å ikke synke.

Den 20. april var «Tyr» det siste aktive krigsfartøy under norsk flagg sør for Bergen, og det selv om forsvaret av Sør-Norge var oppgitt for lengst. Kanonbåten var i kamp flere ganger, og klarte seg forbausende bra mot den toppmoderne tyske marinen, men til slutt måtte også «Tyr» gi tapt. Matroser fra to tyske MTB-er bordet skipet, men først hadde mannskapet på «Tyr» ødelagt kanonen på båten, og de kom seg unna med våpen.

Kaptein Ulstrup fikk organisert transport av miner over fjellet fra Sogn til Hardanger, og disse ble lagt ut i Lokksundet ved hjelp av en liten motorbåt. Deretter satte han kursen mot England – ikke overraskende hadde han fått en pris på sitt hode etter innsatsen med den gamle kanonbåten.

Krigsskipet Tyr med byggeplaten.
Byggeplaten. Til tross for endringene er historien med på Tyr. Foto: Viggo Nonås.

Kilde til skipsbyggeri

Etter krigen ble «Tyr» levert tilbake til den norske marinen, før den ble solgt, og begynte som sivilt fartøy. Gjennom årene har skipet vært ombygd en rekke ganger, og blitt utstyrt med både kraner, bildekk og porter. Til og med har det gjort tjeneste i laksenæringen med en fôrsilo på dekket.

– Ikke bare er historien spesiell, sier Småland, men vi kan også lære mye av å dokumentere båten. Den ser kanskje helt annerledes ut i dag, men svært mye av den originale konstruksjonen er bevart. En kanonbåt var hovedsakelig et skrog med en kanon og en enkel åpen kommandobro på dekk. Bilfergen ble til ved å bygge nytt fergedekk og overbygg oppå kanonbåten.

Marinens hovedverft i Horten ble bombet sønder og sammen i januar 1945. Da forsvant store deler av arkivet med tegninger og skriftlige kilder til skipsbyggingen ved marinens hovedverft. Marinen sendte ikke sine tegninger til det daværende Skipskontrollen, altså forgjengeren til Sjøfartsdirektoratet, og derfor er «Tyr» en viktig kilde til skipsbyggingen ved marinens Hovedverft i Horten.

– Det er skipet selv som er den mest sentrale kilden, sammen med bøker, aviser og historiske foto, sier Småland. – «Tyr» er det eneste fartøyet vi har igjen fra dampmarinen og det eneste marinefartøyet bygget ved Marinens Hovedverft i Horten før krigen.

Mot ukjent sted

Fremtiden for skipet er usikker. Oppsangervågen veteranbåtlag overtok skipet i 2010, men vurderte oppgavene som for store for den frivillige virksomheten og solgte fartøyet. Forrige eier ønsket å hugge opp skipet. Nå er eierskapet overdratt til fartøyvernsenteret Bredalsholmen, kun mens dokumentasjonsarbeidet pågår.

– Å sette i stand fartøy er naturligvis kostbart, tidkrevende og arbeidskrevende, fastslår Småland.  –Uansett er det er på det rene at «Tyr» vil kreve mye av en eventuell ny eier. Nå dokumenterer vi skipet, slik at mest mulig av kunnskapen blir bevart for fremtiden, uansett hva som skjer.

Det er fortsatt lov å håpe på at den lille kanonbåten kan få en eier og en fremtid som ikke innebærer et nytt liv som spiker og flis.

Les mer om krigens kulturminner.

Tender for ubåten Kobben,
Tender for Kobben. Tyr var tender for Norges første ubåt, «Kobben.» Kanskje var det her Norges luftvåpen ble født, da offiserer fra «Tyr» og «Kobben» i 1912 tok initiativet til å samle inn penger for forsvarets første fly.
Foto: Marinemuseet.
Tyr 1919. Fra perioden som tender for ubåtmarinen.
Foto: Anders Beer Wilse.
Tyr i tjeneste for oppdrettsindustrien.
Bjørn West. I Rong gjorde Bjørn West/Tyr tjeneste i fiskeoppdretten.
Foto: Reidar Sætre.
Tyrs mange ansikter: Fôrsilo akter.
Foto: Reidar Sætre.