Askosberget Øvre

Riksantikvarens arbeid med nasjonale minoriteters kulturminner er knyttet til skogfinner, kvener, jøder, rom og romani. Mål for arbeidet er å sikre et utvalg kulturminner ved å synliggjøre de nasjonale minoritetenes viktige bidrag til norsk historie og samfunnsutvikling. I arbeidet med skogfinske kulturminner er det gjort et utvalg av elleve kulturminner/kulturmiljø som til sammen forteller om skogfinnenes historie i Norge. Røykstua på Askosberget Øvre er et av disse.

Askosberget øvre Bolighus Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Skogfinner – hvor slo de seg ned?

Den skogfinske bosetningen var tettest i skogsområdene langs riksgrensa mot Sverige mellom kommunene Eidskog og Trysil.

Det var også mange skogfinner i barskogområdene i fylkene Oppland og Akershus.

Nordmarka, Krokskogen, Hadeland, Hurdal og Toten er eksempler på slike områder. Dessuten hadde Finnemarka i Buskerud flere bosettinger.

Askosberget Øvre i landskapet Røykstua på Askosberget tilhører gården Askosberget Øvre (Oppigarn). Askosberget ligger i nær riksgrensen til Sverige. Den skogfinske kulturen var grenseoverskridende som levemåte og byggeskikk på norsk og svensk side. Gården ligger langt inne i et stort sammenhengende skogsområde, og er høyt plassert i landskapet, på en skogkledd høyde i terrenget. Gårdens plassering knytter den til den skogfinske tradisjonen med svedjebruk. I den første fasen av den skogfinske bosetningen i Norge livnærte skogfinnene seg som svedjebrukere.  Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Om kulturminnet

Den skogfinske gården Askosberget Øvre (Oppigarn) ble ryddet i siste halvdel av 1700-tallet av skogfinnen Peder Matisen (1777-1839). Gården Askosberget, som ligger like i nærheten, ble ryddet på midten av 1600-tallet. Askosberget Øvre har vært i samme slekt fra den ble ryddet og fram til i dag.

Askosberget Øvre ligger i Grue Finnskog, ikke langt fra Svullrya, og nær riksgrensen til Sverige. Gården ligger høyt i terrenget, plasseringen er knyttet til lokale klimatiske forhold og kjent både fra skogfinske og andre eldre gårder.

Gården består av en røykstue med akershusisk plan, badstue, bua og en fritidsbolig (nybygg). Ingen av de øvrige bygningene inngår i fredningen.

Bygningene danner en tun-struktur hvor bygningene ble plassert der landskapet naturlig tillot det. Rundt tunet ligger flere rydningsrøyser fra tidligere driftsflatene (åkrer og enger). Landskapet er fremdeles relativt åpent, til tross for gjengroing.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen av røykstua på Askosberget Øvre er å bevare et kulturhistorisk viktig eksempel på en røykstue med original røykovn som står på sin opprinnelige plass knyttet til den skogfinske befolkningen i Norge. Det finnes kun to røykstuer med røykovn på sin opprinnelige plass bevart i Norge.
Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre bygningens arkitektoniske hovedform og uttrykk. Både bygningens hovedstruktur og detaljering, så som fasadeløsning, vindusåpninger og døråpninger, materialbruk skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i deler av interiøret som er fredet. Fast inventar skal bevares som en integrert del av interiøret.

Omfanget av fredningen

Fredning etter §15 i Kulturminneloven omfatter bygningen som avmerket på kart. Denne omfatter røykstua med bygningens eksteriør og interiør (markert med rødt omriss på plantegning) og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, planløsning, vindusåpninger, døråpninger, materialbruk og overflatebehandling og detaljer som gerikter, listverk, ildsted og fast inventar

Røykovnen i røykstua på Askosberget Øvre Bildet er tatt under rehabiliteringsarbeidet Foto: Marit Vestvik, Riksantikvaren

Kart - Øvre Askosberget

  • Fredningsår

    30.04.2021

  • Region

    Innlandet

  • Eierskap

    Privat

  • Datering

    1863

  • Enkeltminne

    Bygning: Røykstue