Hottitalo / Hottigården

Hottitalo / Hottigården er et godt eksempel på en nær komplett kvensk gård hvor man har drevet med jordbruk, fiske og utmarksbruk.

Bilde av hovedhuset på Hottitalo / Hottigården.
Hottitalo /Hottigården Det bevarte hovedhuset på den kvenske gården i Skibotn er bygget tidlig på 1900-tallet. Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen. Fotoarkiv Troms og Finnmark fylkeskommune

Om kulturminnet

Hottigården er en kvensk gård med en kjent historie tilbake til 1750. Dagens bygninger er alle reist i det 20. århundret. Gården var i drift som gårdsbruk frem til 1973. Den fungerte deretter som feriested for Trygdeetaten før den ble overtatt av dagens eier Skibotn kvenforening i 1990. Foreningen driver med formidling av kvensk kultur og historie på gården. Grunnen eies av Statskog.

Hottigården ligger i Skibotn i Storfjord kommune. Gården består i dag av bolighus, to uthus og utedo, som er samlet på et gårdstun, samt et naust som står i fjæra på nedsiden av E6. Naustet var viktig for fisket fra gården.

Bolighuset som ble satt opp i 1915 er en laftet tømmerbygning i 1 ½ etasje med saltak. Den er ikke panelt utvendig. Innvendig har stuen og 2. etasje malt faspanel, mens kjøkkenet ikke er panelt. På 1920-tallet er boligen bygget ut med ny inngang på østsiden. Tilbygget hadde
opprinnelig saltak, men har senere fått pulttak.

Fredningskart

  • Fredningsår

    16.03.2023

  • Region

    Troms og Finnmark

  • Eierskap

    Privat

  • Datering

    1900-tallet - kjent historikk siden 1750 (flere dateringer)

  • Enkeltminne

    Bygning: Driftsbygning

Den kvenske gården Hottitalo / Hottigården med veien og fjæra, sett mot nord med fjell og sjø
Hottitalo / Hottigården Hele den kvenske gården, sett mot nord. Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen. Fotoarkiv Troms og Finnmark fylkeskommune

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Hottitalo/Hottigården, som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på et kombinasjonsbruk oppført i kvensk byggeskikk i Skibotn, Nord-Troms.

Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes konstruksjon, arkitektur og detaljering, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater for å ivareta kulturhistorisk interessant interiør.

Formålet med å frede de tre fastmonterte hyllene på kjøkkenet er at de representerer viktig kildeverdi rundt bruken av kjøkkenet som oppbevaring av mat og gjenstander til ulike formål. Formålet med å frede luke med lem i taket er å viser prinsippet for oppvarming av bygningen.

Formålet med områdefredningen er å opprettholde anleggets karakter og sammenhengen mellom våningshus, naust og utedo, samt å ivareta bygningenes virkning i landskapet/miljøet. Det skal gårdens kontakt med omgivelsene som skogen, kommunikasjonsårer, sjøen, utmark og innmark.

Rødt naust i fjæra på den kvenske gården Hottitalo / Hottigården med kopi av tidligere fiskehjell i forgrunnen på bildet.
Naust med fiskehjell Naustet på Hottitalo / Hottigården med kopi av tidligere fiskehjell. Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen. Fotoarkiv Troms og Finnmark fylkeskommune

Omfanget av fredningen

Fredningen etter  kulturminneloven § 15 omfatter bolighus, naust, utedo og to uthus.

Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør, og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører,
gerikter og listverk. Fredningen omfatter også tre fastmonterte hyller i kjøkkenet, vedovn i stua og luke/lem i taket over vedovnen i kjøkkenet i bolighuset.

Fredningen omfatter også to områder etter kulturminneloven § 19, området rundt
gården er avgrenset av eiendomsgrensen i sør og vest og området rundt naustet.

Bakgrunnen for fredningen

Hottitalo/Hottigården fredes som eksempel på en kvensk gård i Skibotn, Storfjord og Nord-Troms. Kulturminner knyttet til de nasjonale minoritetene er prioriterte områder for Riksantikvaren og kulturmiljøforvaltningen. Kvener/norsk-finner er en av totalt fem grupper i Norge med status som nasjonale minoriteter som følge av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Hottitalo / Hottigården er et godt eksempel på kvensk byggeskikk og håndverk fra begynnelsen av 1900-tallet. Gården er en av få gjenværende autentiske gårder som klart defineres som kvensk. Gården fredes som kvensk, men områdets historie har også samisk tilknytning.

Gården ligger i utkanten av Skibotn som er kjent for sine markeder. Området har stor betydning for den kvenske bosettingen og en en viktig møte- og handelsplass for kvener og kvensk kultur. Gården representerer i så måte en viktig kilde til kvensk historie.

Hovedbygningen med de øvrige bygningene som er kommet til i ettertid viser en viktig del av gårdens utvikling. Hottitalo / Hottigården har dermed stor symbolsk og identitetsskapende verdi for den kvenske befolkningen i området, så vel som høy formidlingsverdi og pedagogisk verdi.

Kvenenes kulturminner: Det gule hovedhuset på den kvenske gården Hottitalo / Hottigården, sett en sommerdag med sol, flagg og en blomstereng med smørblomster i forgrunnen.
Hottigården/Hottitalo i Skibotn. Den kvenske gården en sommerdag i Storfjord i Nord-Troms.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen. Fotoarkiv Troms og Finnmark fylkeskommune
Rødt uthus på Hottigården / Hottitalo
Fra Hottigården Uthus
Foto: Fotoarkiv Troms og Finnmark fylkeskommune
Kjøkkenet inne på Hottigården
Kjøkkenet på Hottigården Interiørbilde fra hovedhuset
Foto: Fotoarkiv Troms og Finnmark fylkeskommune
Utedo på Hottigården
Utedo Hottigården
Foto: Fotoarkiv Troms og Finnmark fylkeskommune
Hottigården