Nyheter

Kvensk gård i Storfjord fredes

Riksantikvaren freder Hottitalo / Hottigården i Storfjord kommune i Nord-Troms, i dag på kvenfolkets dag.

Publisert: 16. mars 2023 | Endret: 29. januar 2024

Det gule hovedhuset på den kvenske gården Hottitalo / Hottigården, sett en sommerdag med sol, flagg og en blomstereng med smørblomster i forgrunnen.
Hottigården / Hottitalo i Skibotn Den kvenske gården en sommerdag i Storfjord i Nord-Troms. Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen. Fotoarkiv Troms og Finnmark fylkeskommune

– En viktig kilde til kvensk historie i Norge blir nå bevart for ettertiden. Kvenene er en av våre fem nasjonale minoriteter, og denne fredningen bidrar til å ta vare på et mangfold av kulturmiljøer over hele landet, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).  

Hottigården / Hottitalo fredes den 16. mars, som er kvenfolkets dag. Formålet med fredningen er å bevare Hottitalo / Hottigården som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på et kombinasjonsbruk oppført i kvensk byggeskikk i Skibotn i Nord-Troms. Gården bevares som en komplett kvensk gård, hvor det har vært drevet med fiske på sjøen, jord- og utmarksbruk i hvert fall tilbake til 1750-tallet. Dagens bebyggelse stammer fra 1900-tallet.

Bilde av hovedhuset på Hottitalo / Hottigården.
Hottitalo /Hottigården Det bevarte hovedhuset på den kvenske gården i Skibotn er bygget tidlig på 1900-tallet. Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen. Fotoarkiv Troms og Finnmark fylkeskommune

– I år er det hundre år siden de første fredningene i 1923. Det som fredes skal gjenspeile hele befolkningen og samfunnsutviklingen. De siste årene har vi hatt en satsning på de nasjonale minoritetenes kulturminner. Hottigården kan fortelle oss i dag om tilværelsen til kvener i Nord-Troms i flere slektsledd bakover. Her levde en familie av det naturen ga, fra naustet i fjæra og til utmarka. Det er en glede å være med på fredningsmarkering i Skibotn nettopp i dag den 16. mars, på Kvenfolkets dag, sier Turid Kolstadløkken, direktør i Kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.

Rødt naust i fjæra på den kvenske gården Hottitalo / Hottigården med kopi av tidligere fiskehjell i forgrunnen på bildet.
Naust med fiskehjell Naustet på Hottitalo / Hottigården med kopi av tidligere fiskehjell. Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen. Fotoarkiv Troms og Finnmark fylkeskommune

Viktig nasjonalt kulturminne

Kvener og norsk-finner har levd lenge på Nordkalotten. Vi finner dem nevnt i kilder tilbake til middelalderen. Kvenene slo seg ned i Storfjord og Skibotn fra og med 1600-tallet. I hovedsak skjedde tilflyttingen på 1800-tallet fram til tidlig på 1900-tallet. Hovedstrømmen av kvener kom fra Tornedalen i dagens Finland, på grunn av uroligheter og vanskelige forhold der. Skibotn er også kjent for sine vintermarkeder. 

Turid Kolstadløkken, avdelingsdirektør i Kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren
Turid Kolstadløkken Direktør i Kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Kjøkkenet inne på Hottigården
Kjøkkenet på Hottigården Interiørbilde fra hovedhuset Foto: Fotoarkiv Troms og Finnmark fylkeskommune

Navnet «Hotti» er et gammelt Nordkalottnavn, og et slektsnavn. Det er også et stedsnavn vi finner igjen flere steder i Skibotn, som på Hottitalo /Hottigården.

– Kvenene ble i likhet med samene utsatt for fornorsking på 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet. Forbudet mot å snakke kvensk og samisk på skolene førte til at språket ble borte. Nå er det mange som jobber med å løfte fram den kvenske historien i Troms og Finnmark. Begrepet «de tre stammers møte» er den korte beskrivelsen av kulturhistorien i nord. Den viser til samhandling mellom kvener, samer og nordmenn. Dette preger også bosettingen. Når Hottigården nå fredes som et viktig nasjonalt kulturminne, er det en del av et arbeid som gjøres for å fremme den kvenske kulturarven. Jeg er glad for at den kvenske historien ivaretas og kan formidles for framtiden, sier fylkeskonservator Monica Dahl i Troms og Finnmark fylkeskommune.  

Hottigården

Kvensk historie

Første etasje i hovedhuset på Hottigården besto opprinnelig av to rom: stue og kjøkken. Stua var mest i bruk til gjester og for tilreisende til markedet som trengte soveplass. Fredningen omfatter også naust, to uthus og utedo og et område rundt de stående byggene. 

Skibotn kvenforening overtok gården som eier i 1990. Foreningen driver med formidling av kvensk kultur og historie på gården. 

Vi er glade for at Hottigården fredes som kvensk kulturminne. Fredninga betyr at den kvenske gården kan bevares i original tilstand for ettertiden. Hottigården representerer et minnesmerke over tradisjonell levemåte ved kysten. Med naust og fiskehjell i fjæra, og gårdstunet i bakkant rett ovafor, sier Leif Bjørnar Seppola i Skibotn kvenforening.  

Fredningen inngår som en del av Riksantikvarens satsning på kulturminner etter de nasjonale minoritetene. Kvener / norsk-finner er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Troms og Finnmark fylkeskommune har utarbeidet fredningssaken.

Den kvenske gården Hottitalo / Hottigården med veien og fjæra, sett mot nord med fjell og sjø
Hottitalo / Hottigården Hele den kvenske gården, sett mot nord.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen. Fotoarkiv Troms og Finnmark fylkeskommune
Naust Bakvegg Hottigården
Rødt uthus på Hottigården / Hottitalo
Fra Hottigården Uthus
Foto: Fotoarkiv Troms og Finnmark fylkeskommune
Innendørs
Detalj 2
Vedovn
Utedo på Hottigården
Utedo Hottigården
Foto: Fotoarkiv Troms og Finnmark fylkeskommune
Fra Hottigården
Hottigården

Pressevakt Riksantikvaren

Ikke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153