Ria fra Revholtet

Ria er et ettroms hus, laftet i tømmer. Bygningen har relativt stor takhøyde for å få plass til rugbandene som var plassert på rajene; inne i ria er det to åser/master ca. to meter over gulvet, og over åsene ble det lagt lange stokker (såkalte rajer) som kornbåndene ble plassert på. Tørkingsprosessen foregikk ved hjelp av at det ble fyrt i røykovnen, den originale ovnsbanken finnes fremdeles igjen, men rias ovn er ikke lenger i sin helhet intakt. Ria har glugger på veggene som hadde som funksjon å slippe ut fuktigheten som oppstod under tørkingsprosessen. På innsiden er de originale tømmerstokkene sorte av sot etter røyken fra røykovnen. Ria er trolig oppført i 1778.

Bakgrunn for fredningen

Ria var et tørke- og treskehus for produksjon av svedjerugen. Ria var sentral i en kompleks flerårig produksjonsprosess knyttet til svedjebruket. Det første året ble trærne felt og det andre året ble trærne brent og høstrugen ble sådd i askelaget. Det tredje året lot rugen vokse og til slutt bli høstet. Etter at rugen var høstet, ble den tørket i ria. Sammen med røykstua og badstua utgjorde den en av de mest karakteristiske og tradisjonelle bygningstypene på en skogfinsk gård. Alle tre var utstyrt med røykovner.

Ria som bygningstype har hatt flere funksjoner. På samme måte som badstua kunne den i kortere perioder bli brukt som bolig for skogfinner i etableringsfasen. Den kunne også bli benyttet som bolig av folk som levde som såkalte «innerster», eller på legd, på gården.

Ria fra Revholtet er en av svært få gjenværende rier i Norge, og dermed en sjelden skogfinsk bygning. Ria har stor kunnskaps-, dokumentasjons- og kildeverdi. Dette forsterkes også gjennom autentisiteten, sjeldenheten og at kulturminnet er i bruk

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare ria fra Revholtet som et arkitektonisk og kulturhistorisk viktig eksempel på ei rie/korntørke knyttet til den skogfinske befolkningen i Norge. Ved å frede denne ria vil kunnskap om dens funksjon for tørking av rug i tilknytning til den skogfinske hovednæringen svedjebruk bevares og formidles for ettertiden.

Fredningen av bygningens eksteriør og interiør skal sikre bygningens arkitektur og kulturhistoriske verdi. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljeringen, så som gulv, ovn, og lemmer og åpninger fredes.

Omfanget av fredningen

Fredning etter §15 i Kulturminneloven omfatter bygningen som avmerket på kart. Fredningen omfatter bygningens eksteriør, interiør og fast inventar. Dette inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk, overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, skodder for gluggene, ildsted og innrissede tegn og årstall.

Av løst inventar fredes skodder for lukking av vindusglugger og stige.

Forslag om fredning etter § 15 omfatter løse bygningsdeler her spesifisert:

• Skoddene for gluggene
• Stige
• Bygningselementer til ovn