Skogfinske kulturminner

På grensa mellom Norge og Sverige finnes det mange spor som kan knyttes til skogfinske tradisjoner som svedjebruk og deres karakteriske byggeskikk. Finnene slo seg i hovedsak langs svenskegrensen fra nordre Østfold til Trysil, mens også så langt vest som i Buskerud og Telemark. De fleste som kom var født i Sverige. I områdene langs grensen, som etter hvert ble kalt Finnskogene, ble det finske befolkningsinnslaget så betydelig at språket enkelte steder var i bruk helt til midten av 1900-tallet. Den skogfinske bosetningen var tettest i skogsområdene langs riksgrensa mot Sverige mellom kommunene Eidskog og Trysil.

Svedjebruk

Skogfinnene drev svedjebruk i de store granskogområdene på grensa mellom Norge og Sverige. Skogsområder ble brent og i askelaget ble det sådd rug. Denne måten å dyrke på ga veldig store avlinger. Det ble som oftest tatt bare én, eller noen få, avlinger på hver svedje. Derfor tok skogfinnene stadig nye skogarealer i bruk.

Særegne tradisjoner

Skogfinnene har en særegen mattradisjon samt sang- og musikktradisjon med røtter i gammel, finsk runesang. Neverflettingsarbeider kjennetegner også skogfinsk kultur.

Skogfinske kulturminner

Skogfinnene hadde sin egen karakteristiske byggeskikk. Som bolighus hadde de røykstuer med isolerende innertak/himling. I tillegg hadde hver gård røykovnsbadstue og ofte rie (tørkehus for rugavlingen). Alle husene ble varmet opp med røykovner.

Lytt til vår podkastepisode om skogfinske kulturminner

Se Riksantikvartimen om skogfinske kulturminner