Tørfoss kvengård – Kuivakoski

Tørfoss kvengård – Kuivakoski er et godt eksempel på en kvensk gård der naturresursene har vært utnyttet til fulle gjennom jordbruk, skogbruk og elvefiske. Gården formidler kvensk kultur og byggeskikk både slike den var og fremdeles er.

Bilde viser Våningshuset med en av de karakteristiske verandaene, her på gavlveggen. Låven ligger i utkant av tunet. Foto er tatt av Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Tørfoss Våningshuset med en av de karakteristiske verandaene, her på gavlveggen. Låven ligger i utkant av tunet. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren

Om kulturminnet

Allerede på 1700-tallet kom folk fra Finland til Reisadalen- Raisinvankka, i Nordreisa kommune (Raisin komuuni) og bosatte seg der. Kvenene var kjent som gode håndverkere som bygget sine egne hus, båter og laget sine egne redskaper.

De livnærte seg av jord- og skogbruk i tillegg til elvefiske i Raisaelva- Raisinjoki, som var rik på ferskvannsfisk. Tjærebrenning har også vært en viktig aktivitet på gården, og det finnes flere tjæremiler på eiendommen.

Den første som ryddet Tørfoss, Heikka (Henrik Aronsen) var født i 1889. Han ga navn til gården ca 1830, den har vært i samme families eie i fem slektsledd.

Tørfoss har et komplett gårdstun med bygninger for alle funksjoner gården trengte.

Bildet viser Bårstua på Tørfoss kvengård er fra 1920 og er satt opp på grunnmuren av en eldre bårstue. Denne ble flyttet hit fra Elvskog i Reisadalen (Raininvankka) på 1980-tallet. Foto er tatt av Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren.
Tørfoss, Bårstua Bårstua på Tørfoss kvengård er fra 1920 og er satt opp på grunnmuren av en eldre bårstue. Denne ble flyttet hit fra Elvskog i Reisadalen (Raininvankka) på 1980-tallet. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren.

Hovedbygningen fra 1931 er typisk for byggeskikken i dalføret, men har verandaer med et amerikansk preg som kom med en snekker som hadde vært «over there». Interiøret har flere typiske kvenske trekk, som karmer som heller innover med en renne under for å samle smeltevann.

Bildet viser de tre buene på tunet, den lille i midten er eldst. Foto er tatt av Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Tørfoss De tre buene på tunet, den lille i midten er eldst. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren

Driftsbygningen av laftet tømmer slike det var vanlig i Finland, og den har fjøs med båser og høyloft. Den er reist etter 1936 på tomten etter den opprinnelige driftsbygningen som brant ned.Bakerovnen i bårstua er en av de få bevarte i sitt slag i Nord-Troms. Den opprinnelige bårstua på gården ble flyttet til Lyngseidet under 2. verdenskrig.Badstua er en røykbadstue uten pipe, med røykovn som er typisk for kvensk kultur og byggeskikk. Røykovnen ble gjenoppsatt i 1984, da badstua ble restaurert

Gårdstunet har tre buer som står samlet på tunet; kjøttbu, ost- og klesbu og redskapsbu. Ost – og klesbua er den eldste bygningen på gården og er fra 1700 – tallet. Utedoen ligger litt utenfor bygningene på tunet.

Fredningen av Tørfoss kvengård – Kuivakoski utvider bildet av finsk innvandring til Norge på 1800-tallet ved at den, sammen med Gammelskolen i Sapen – Sapen vanhakoulu –viser Reisadalen (Raininvankka) som et viktig område for kvensk kultur og byggeskikk.

Omfang av fredningen

Fredningen omfatter etter kulturminneloven §15 disse bygningene: hovedbygning, driftsbygning, bårstue, ost- og klesbu, kjøttbu, redskapsbu, badstue og utedo.

Disse bygningenes eksteriør og interiør er fredet. Av større løst inventar er to elvebåter som er lagret i driftsbygningen også fredet. Et område rundt bygningene er fredet etter kulturminneloven § 19 som vist på kart.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Tørfoss kvengård – Kuivakoski som et viktig eksempel på en gård bygget etter kvensk byggeskikk i Nord-Troms med en rik kultur- og bygningshistorie.

Fredningen skal sikre både enkeltbygningene og bygningen på tunet som helhet og de kulturhistoriske verdiene som er knyttet til dem. Fredning av eksteriøret skal sikre bygningenes arkitektur. Interiørelementer som er kulturhistorisk interessant fredes. Fast inventar inngår som en del av interiøret.

De to elvebåtene er fredet fordi de har en viktig kildeverdi til båtbyggertradisjonene i Reisadalen – Raisinvankka.

Les mer detaljert om fredningen i fredningsbrevet.