Pressemelding

Tørfoss kvengård og Sappen skole fredet

De historiske bygningene i Reisadalen er viktige kvenske kulturminner i Nord-Troms.

Publisert: 15. september 2019 | Endret: 17. desember 2019

Bildet viser Tørfoss kvengård, Kuivakoski. Foto av Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Tørfoss Tørfoss kvengård, Kuivakoski. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen var til stede for å markere anledningen da Riksantikvaren på søndag fredet Tørfoss kvengård, Kuivakoski, og Gammelskolen i Sappen, Sapen vanhakoulu.

–Både Tørfoss og Gammelskolen i Sappen er viktige kulturminner som forteller oss om sider av kvensk historie og kultur det er viktig å ta vare på. På godt og vondt er dette spor i landskapet som gjør oss i stand til å forstå og huske historien og menneskene som er en del av den. Siden det i denne landsdelen er lite igjen av den eldre bebyggelsen, er det ekstra viktig å bruke fredning som virkemiddel for å ta vare på den eldste historien også for fremtidige generasjoner, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

bilde av Gammelskolen i Sappen, Sapen vanhakoulu. Foto: Cathrine Skredderstuen Rolland, Riksantikvaren
Sappen Gamle Skole Gammelskolen i Sappen, Sapen vanhakoulu. Foto: Cathrine Skredderstuen Rolland, Riksantikvaren

Vitnesbyrd om fornorsking

De fredete kulturminnene forteller om kvenenes liv i Reisadalen, Raisinvankka, i Nord-Troms fra 1700-tallet. Tørfoss kvengård, Kuivakoski, gir et bilde av hvordan kvenene bodde og livnærte seg i Reisadalen.

Bilde av Tørfoss kvengård, Kuivakoski, hovedbygningen fra 1931. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Tørrfoss Tørfoss kvengård, Kuivakoski, hovedbygningen fra 1931. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren

Gammelskolen i Sappen, Sapen vanhakoulu, er en av internatskolene som fantes for kvenske barn i dalen og et vitnesbyrd om den fornorskingen som kvenene var utsatt for.

–Riksantikvaren har et mål om å synliggjøre og bevare kulturminner som er knyttet til de fem nasjonale minoritetene, og kvenene er en av disse. Fredningene vil bidra til at kvensk historie løftes frem og at kvenenes historie i Nord-Troms får en tydeligere plass i den nasjonale hukommelsen, sier assisterende riksantikvar Marit Huuse.

Hun kunne søndag overlevere fredningsdiplomer til eieren av Tørfoss kvengård, Kuivakoski, som er Nordreisa kommune, ved ordfører Øyvind Evanger og eierne av Gammelskolen i Sappen, Sapen vanhakoulu, Else og Tore Elvestad.

Gjenspeiler historien

Riksantikvaren arbeider for tiden med å frede kvenske/norskfinske kulturminner. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med fylkeskommunene i Troms og Finnmark. Målet er at det som er fredet i Norge i større grad skal gjenspeile hele landets historie og dagens samfunn.

FAKTA om de kvenske kulturminnene i Reisadalen, Raisinvankka:

Komplett gårdstun
Reisadalen er blant områdene i Nord-Troms hvor det har vært størst bosetting av kvener. Kvenene ved Reisaelva, Raisinjoki, livnærte seg av fiske i kombinasjon med jord- og skogbruk. De var kjent som gode håndverkere og bygget sine egne båter, hus og redskaper. På 1800-tallet var kvensk et dominerende språk i Nordreisa, før fornorskningen etter hvert førte til et språkskifte til norsk i området.

Bilde av Tørfoss kvengård, Kuivakoski, røykbadstu. Foto: Cathrine Skredderstuen Rolland, Riksantikvaren
Tørrfoss Tørfoss kvengård, Kuivakoski, røykbadstu. Foto: Cathrine Skredderstuen Rolland, Riksantikvaren

Byggingen av Tørfoss kvengård, Kuivakoski, kan dateres til ca. 1830. Gården har vært i samme families eie i fem slektsledd. Den består av et komplett gårdstun som viser sentrale bygninger og byggeskikk for en kvengård. Både røykebadstue og en bårstue med bakerovn finnes på gårdstunet.

Bilde av Gammelskolen i Sappen, Sapen vanhakoulu, ble reist som våningshus i 1890. Foto: Cathrine Skredderstuen Rolland, Riksantikvaren
Sappen Gamle Skole Gammelskolen i Sappen, Sapen vanhakoulu, ble reist som våningshus i 1890. Foto: Cathrine Skredderstuen Rolland, Riksantikvaren

Skole i tre epoker

Gammelskolen i Sappen, Sapen vanhakoulu, ble reist som våningshus i 1890, hvor ett rom ble brukt til skolestue.

Byggingen var et resultat av skoleloven av 1889, som bidro til et mer omfattende skoletilbud. I 1913 ble hele bygningen brukt som skole, og fra 1920 ble den utvidet med en andre etasje, hvor det var sovesaler, en for gutter og en for jenter. Fra da var skolen en internatskole.

Det var lange avstander fra barnas hjemsted til skolen, og det rådet en oppfatning om at barna ville lære norsk raskere om de bodde på skolen. I en periode fikk de benytte kvensk som støttespråk, og læreren snakket kvensk. Etter hvert ble dette strammet inn, og det ble ansatt en lærer som kun snakket norsk. Gammelskolen i Sappen var i drift fram til 1950, da ble det reist en ny skole på nabotomten.

Kvensk kultur og byggeskikk

De kvenske/norskfinske kulturminnene som tidligere er fredet i Norge ligger hovedsakelig i Varanger i Finnmark. Fredningene av Tørfoss kvengård og Gammelskolen i Sappen markerer at Reisadalen i Nord-Troms er et viktig område for kvensk kultur og byggeskikk.

Dato 15.09.2019 18:44 endret 15.09.2019 19:12

Kontaktperson

Pressetelefon: 404 65 153