Verdensarv
Norske punkter på Struves meridianbue
Struves meridianbue var den første storskalerte, vitenskapelige oppmålingen i verden. Den ble gjennomført i perioden 1816 til 1852 under ledelse av Friedrich Georg Wilhelm Struve. Meridianbuen er enestående i sitt omfang og kvalitet, og representerer et viktig element i geovitenskapens historie.
Meridianbuen
Struves meridianbue var den første storskalerte, vitenskapelige oppmålingen i verden. Den ble gjennomført i perioden 1816 til 1852 under ledelse av Friedrich Georg Wilhelm Struve. Meridianbuen er enestående i sitt omfang og kvalitet, og representerer et viktig element i geovitenskapens historie.
Målepunkt og astronomiske observasjoner
Meridianbuen ble målt ved hjelp av en triangelkjede som strekker seg fra Svartehavet til Hammerfest, i alt 265 målepunkter i terrenget. Kjeden strekker seg gjennom ti land: Norge, Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova og Ukraina. 15 av disse punktene ligger i kommunene Hammerfest, Alta og Kautokeino, tillegg er en basis (fysisk målt avstand) i Alta med tilhørende ekspansjonsnett. 4 målepunkt er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.
I tillegg til målepunktene ble det foretatt astronomiske observasjoner på 13 steder langs meridianen for å beregne buegraden og jordas form langs meridianbuen. En av disse målingene ble foretatt i Hammerfest.
Nøyaktigheten
Oppmålingen til Struve sto seg i over 100 år, helt til teknologien gjorde det mulig med satelittbaserte presisjonsmålinger.
Struves meridianbue var det første teknisk-vitenskapelige kulturobjekt som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Det var også den første transnasjonale innskrivingen som omfatter mer enn to land.
Struves meridianbue ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005.