Arbeidsområder

Romani / tateres kulturminner

Romanifolket/ tatere har røtter i Norge fra 1500-tallet, og deres kultur har satt spor i Norge og Europa for øvrig. Samtidig har romanifolkets historie i Norge vært lite dokumentert og ikke en del av den store nasjonale fortellingen. De siste tiårene har romanifolkets historie fått større oppmerksomhet. I 1999 fikk romanifolket status som en av Norges fem nasjonale minoriteter.

Tater-Millas hus i Våler kommune er ett av svært få faste kulturminner knyttet til folkegruppen romanifolket/tatere. Foto: Hedmark fylkeskommune
Tater-Millas Hus i Våler kommune er ett av svært få faste kulturminner knyttet til folkegruppen romanifolket/tatere. Fredningssak pågår. Foto: Hedmark fylkeskommune

Romanifolket/taterne har trolig forfedre som vandret fra Asia til Øst-Europa en gang etter det første tusenårsskiftet. Historiske kilder viser at de kom til Norden på 1500-tallet.

Et reisende folk

Den reisende livsformen har vært, og er fortsatt viktig for både økonomi og identitet i folkegruppen. Flere reiste med båt langs kysten og kalles båtreisende eller kystromani. Folkegruppen har tradisjonelt hatt en uformell økonomi, med å livnære seg på å selge varer og håndverkstjenester til folk på bygdene. Musikk, sang og kunsthåndverk er viktige kulturuttrykk i romani-/taterkulturen.

Historie og kulturminner

Romani/taterbefolkingen har frem til nyere tid vært gjenstand for betydelig negativ oppmerksomhet i form av assimilerings- og fornorskningsprosjekt fra myndighetenes side. Som et reisende folk med hovedsakelig uformell økonomi, har de etterlatt seg få tradisjonelle kulturmiljø, og det er i dag få faste kulturminner knyttet til denne befolkningsgruppen. Derimot forteller disse viktige historier om taternes historie i Norge.

Riksantikvaren er som nasjonal kulturmiljømyndighet ansvarlig for at mangfoldet i samfunnet reflekteres i kulturmiljøene som ivaretas for ettertiden. Siden 2016 har vi arbeidet med å fremme nasjonale minoriteters kulturmiljø. Frem til i dag er det arbeidet med del-prosjekter knyttet til kvenske/norsk-finske, jødiske og skogfinske kulturmiljø.

Riksantikvarens vil i de kommende årene igangsette delprosjektene for Romani/tater-befolkningen og Rom/sigøyner-befolkningen.

Romani/taterbefolkningens kultur og tradisjoner er i dag beskyttet i norsk lov og gjennom internasjonale forpliktelser.

*Riksantikvaren har benyttet Stortingets navn på befolkningsgruppen. Flere andre navn og begrep er benyttet av og om gruppen.

Freda kulturminner

Fredningsak pågår

Registrerte kulturminner

Romanivillaen på Øverland i Tysvær: Villaen på Nedstrand i Rogaland er en av få bygninger som kan knyttes til romanifolkets historie i Norge. Romanivillaen ble antageligvis bygget på gården Hålå i Indre Amdal på 1700-tallet. Bygningen ble oppført som et lite våningshus. På begynnelsen av 1900-tallet ble bygget flyttet til dagens plassering på gården Øverland på Nedstrand. I mellomkrigstiden og etter andre verdenskrig ble huset i perioder benyttet av romanifamilier. Bygningen er nå i privat eie.
Foto: Øyvind Malmin, Rogaland fylkeskommune
Våningshuset er bygget i ca. 1940 av Embret Gunnarsrud har en etasje og en grunnflate på ca 45 kvm. Foto: Riksantikvaren 2019
Tater-Millas Våningshus: Våningshuset er bygget i ca. 1940 av Embret Gunnarsrud har en etasje og en grunnflate på ca 45 kvm.
Foto: Riksantikvaren
Uthuset / stallen er oppført i bindingsverk med rødmalt tømmermannspanel (over- og underliggere). Bygningen står på enkel oppmuring av naturstein. Foto: Riksantikvaren 2019
Tater-Millas Hus, Uthuset: Uthuset / stallen er oppført i bindingsverk med rødmalt tømmermannspanel (over- og underliggere). Bygningen står på enkel oppmuring av naturstein.
Foto: Riksantikvaren
Askviknes (tidligere barnehjem) Voksenpsykiatrisk Senter: Askviknes ble fredet i 2012 som et sosialhistorisk viktig kulturminne om den statlig institusjonaliserte assimileringspolitikken overfor tatere/reisende. Anlegget ble bygget av staten og var et av de første barnehjemmene drevet av Norsk Misjon Blant Hjemløse, året etter at misjonen ble etablert. Barnehjem var et av misjonens satsningsområder. Omsorgsovertakelse av taterbarn var i mange år et viktig instrument for å assimilere taterne med tvang. Her hadde barnehjemmet på Askviknes en sentral rolle fram til det ble avviklet. Askviknes er i dag en psykiatrisk institusjon.
Foto: Odd Haldorsen
Taterløkka: Stedet øverst i enden av Bybakken i Sponvika, har lokalt fått navnet Taterløkka fordi det frem til midten i 1910-årene var liggeslette for romanifølger. Et sommerhus, bygget i 1917, ligger nå på stedet. Når huset ble bygget, kunne ikke stedet lenger benyttes som liggeslette.
Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene/Halden historiske Samlinger

Publisert: 9. mars 2021 | Endret: 15. mars 2021