Norges demokratiske kulturarv

Tinget, som betyr forsamling, hadde en viktig samfunnsfunksjon i tidlig norsk historie. Det gamle Frostating på Frostahalvøya i Trøndelag var trolig et av landets eldste tingsted og stedet der landets første lov, Frostatingsloven, ble vedtatt.

Norges demokratiske røtter

15. september er verdens demokratidag, og er det lov å være stolt av at den demokratiske prosessen står sterkt i Norge. I Norge har demokrati i form av folkestyre en lang historie, som strekker seg tilbake til lenge før utviklingen av det moderne demokratiet. Rundt i landet er det viktige kulturminner som minner oss på at våre forfedre verdsatte bredere inkludering i samfunnstyre enn mange andre samfunn i tidlig middelalder.

Tinget, som betyr forsamling, hadde en viktig samfunnsfunksjon i tidlig norsk historie. Allting ble det kalt der folk fra de forskjellige samfunnsgruppene møttes. Representanter for bøndene, kongen eller høvdingen og senere de geistlige diskuterte der aktuelle saker for lokalsamfunnet og kongeriket. På de viktigste lagtingene som ble stadfestet i middelalderen, Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting, møttes folk for å skrive nye lover og dømme i rettstvister.

Frosta utvalgt kulturminne

I dag står bautasteiner til minne om Frostating på Tinghaugen. Tingstedet er en del av Frosta kulturlandskap, som er registrert som et utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Frostalandskapet er typisk for regionen med de åpne og flate jordbruksbygdene som ligger langs Trondheimsfjorden. Her er det rikt biomangfold, med dyrking av blant annet mange forskjellige sorter poteter, grønnsaker, urter og bær. Det rike jordbruket har gitt området kallenavnet «Trondheims kjøkkenhage». Bosetning og jordbruk på Frosta har en lang historie og strekker seg tilbake til jernalderen. I tillegg til Frostatinget, som er «kjernen» i området, er det mange andre viktige kulturminner å besøke i kulturlandskapet på Frosta, blant annet helleristninger fra steinalder og bronsealder og Logtun middelalderkirke.