I middelalderen var St. Olav ofte hovedpersonen i kirkekunsten, slik er det også i den hvitmalte trekirken på den lille øya Røst i Lofoten. Her møter vi ham som hovedperson blant biskoper og helgener i et alterskap fra omlag 1520.
Alterskapene er titteskap inn i det hellige. I alterskapene åpenbares tidligere tiders helgener og helgenmystikk for oss, slik de gjorde under middelalderens messefeiring. I alterskapet i Røst kirke lyser forgylte bueganger med snodde søyler mot menigheten.
Fargene vi ser i dag er ikke de som kirkegjengerne på 1500-tallet opplevde, men den opprinnelige fargebruken har vært undersøkt. Ut fra de sporene som er funnet tror konservator Tone Olstad at St. Olav har fremstått som en forgylt skulptur med gyllen krone, rustning og våpen. Med blå kappe, rød lue og rødbrunt hår og skjegg sammen med alt gullet, har det strålt av ham i alterskapet og langt ut i kirkerommet.
Opprinnelse
Olsok, 29.juli, er til minne om Olav den hellige som falt i slaget på Stiklestad i 1030.
Olav II (Haraldsson) var Norges konge fra 1015-1028. Kongen ble erklært for helgen i 1031. Relikviene ble plassert i Klemenskirken i Trondheim. Ti år etter Olavs død hadde han fått status som nasjonalhelgen, og erklært som Norges evige konge.
I middelalderen var St. Olav ofte hovedpersonen i kirkekunsten, slik er det også i den hvitmalte trekirken på den lille øya Røst i Lofoten. Her møter vi ham som hovedperson blant biskoper og helgener i et alterskap fra omlag 1520.
Alterskapene er titteskap inn i det hellige. I alterskapene åpenbares tidligere tiders helgener og helgenmystikk for oss, slik de gjorde under middelalderens messefeiring. I alterskapet i Røst kirke lyser forgylte bueganger med snodde søyler mot menigheten.
Fargene vi ser i dag er ikke de som kirkegjengerne på 1500-tallet opplevde, men den opprinnelige fargebruken har vært undersøkt. Ut fra de sporene som er funnet tror konservator Tone Olstad at St. Olav har fremstått som en forgylt skulptur med gyllen krone, rustning og våpen. Med blå kappe, rød lue og rødbrunt hår og skjegg sammen med alt gullet, har det strålt av ham i alterskapet og langt ut i kirkerommet.
Men helgenkongen er ikke alene i skapet, på hver side av ham står to biskoper. Vi gjenkjenner dem på grunn av de spisse bispeluene og kappene. Hvilke biskoper det er, har det vist seg vanskelig å si noe om, fordi de ikke holder fram noen gjenstander som kan identifisere dem. Det har vært foreslått at biskopen til høyre er St. Nikolas av Bari som på denne tiden var svært populær i Bergen, hvor han ble feiret med en årlig fest. Den andre biskopen er foreslått identifisert blant annet som St. Augustin.
St. Katarina av Alexandria og St. Margareta av Antiokia er avbildet på innsiden av skapdørene. St. Katarina holder et langt sverd, og på bakken står et hjul med pigger. Sverdet og hjulet viser til hennes martyrium, for legenden forteller at hun under den romerske keiseren Maxentius ble dømt til radbrekking. Dette innebar at hun ble dømt til døden ved at hjulet skulle knuse henne. Men da hun rørte ved torturinstrumentet gikk det i stykker, og hun ble derfor halshugd i stedet. Keiser Maxentius ligger selv ved helgenens føtter.
Den hellige Margareta holder et lite kors, og under henne ligger en drage, som viser til hennes martyrium. Legenden forteller at hun ble torturert og at flere mirakler skjedde. Før hun ble halshugd skal hun blant annet ha blitt slukt av Satan i form av en drage.
Leka-gruppen
Alterskapene var en viktig del av senmiddelalderens kirkekunst og kirkeinventar. Alterskapet i Røst kirke tilhører en gruppe på fem alterskap som kom til Norge fra Nederland omkring 1520. De øvrige alterskapene befinner seg i kirkene på Ørsta i Sunnmøre, Grip i Nord-Møre, Leka i Nord-Trøndelag og Hadsel i Vesterålen. Disse alterskapene går under betegnelsen Leka-gruppen. Totalt er det bevart omkring femti alterskap fra tiden før reformasjonen i Norge. Alterskapet på Røst et klart uttrykk for Norges og Lofotens tette kontakt med Europa. Det er en viktig del av vår rike kunstskatt fra middelalderen, som knytter oss til Europa og som vi fremdeles kan glede oss over.
