Utvalgte kulturminner

Olsok – Olav den hellige i alterskapet i Røst kirke

Den 29. juli feirer vi olsok til minne om vår nasjonalhelgen St. Olav som falt på Stiklestad i år 1030. Før reformasjonen var dette en av våre aller viktigste helgendager. Helgenkongens spesielle plass i Norges historie gjorde at han også ble feiret med en nasjonal festdag etter reformasjonen. Ja, dagen ble til og med offisiell flaggdag i 1930.

Publisert: 29. juli 2020

I alterskapet i Røst kirke er Olav den hellige fremstilt på klassisk vis med sitt våpen, langøksen, i den ene hånden og i den andre holder han fram et kar med stett og lokk, kanskje nattverdskalken.Helgenkongen tråkker på dragen, som har ansikt som et menneske lik ham selv. Dragen kan tolkes på flere måter, som et bilde på Satan og ondskapen som kongen overvant, kanskje også et bilde på kongens eget syndefulle liv. Foto: Morten Thorkildsen, Riksantikvaren

I middelalderen var St. Olav ofte hovedpersonen i kirkekunsten, slik er det også i den hvitmalte trekirken på den lille øya Røst i Lofoten. Her møter vi ham som hovedperson blant biskoper og helgener i et alterskap fra omlag 1520.

Alterskapene er titteskap inn i det hellige. I alterskapene åpenbares tidligere tiders helgener og helgenmystikk for oss, slik de gjorde under middelalderens messefeiring. I alterskapet i Røst kirke lyser forgylte bueganger med snodde søyler mot menigheten.

Fargene vi ser i dag er ikke de som kirkegjengerne på 1500-tallet opplevde, men den opprinnelige fargebruken har vært undersøkt. Ut fra de sporene som er funnet tror konservator Tone Olstad at St. Olav har fremstått som en forgylt skulptur med gyllen krone, rustning og våpen. Med blå kappe, rød lue og rødbrunt hår og skjegg sammen med alt gullet, har det strålt av ham i alterskapet og langt ut i kirkerommet.

Alterskapet i Røst kirke tilhører en gruppe på fem alterskap som beskrives som Leka-gruppen. I følge historien ble disse skapene gitt til kirker i det nordlige Norge av den 14 år gamle Isabella av Habsburg. I 1515 var hun på vei fra Nederland til Danmark for å gifte seg med kong Christian II av Danmark-Norge, da skipet kom ut for en veldig storm. Hun ba til Gud, og lovet at dersom hun overlevet stormen, ville hun gi Kirken i sitt nye fedreland gaver. Med på overfarten var erkebiskopen av Nidaros, Erik Valkendorf. Derfor kan alterskapene ha havnet i det som den gang var hans bispedømme. Foto: Jiri Havran, Riksantikvaren

Men helgenkongen er ikke alene i skapet, på hver side av ham står to biskoper. Vi gjenkjenner dem på grunn av de spisse bispeluene og kappene. Hvilke biskoper det er, har det vist seg vanskelig å si noe om, fordi de ikke holder fram noen gjenstander som kan identifisere dem. Det har vært foreslått at biskopen til høyre er St. Nikolas av Bari som på denne tiden var svært populær i Bergen, hvor han ble feiret med en årlig fest. Den andre biskopen er foreslått identifisert blant annet som St. Augustin.

St. Katarina av Alexandria og St. Margareta av Antiokia er avbildet på innsiden av skapdørene. St. Katarina holder et langt sverd, og på bakken står et hjul med pigger. Sverdet og hjulet viser til hennes martyrium, for legenden forteller at hun under den romerske keiseren Maxentius ble dømt til radbrekking. Dette innebar at hun ble dømt til døden ved at hjulet skulle knuse henne. Men da hun rørte ved torturinstrumentet gikk det i stykker, og hun ble derfor halshugd i stedet. Keiser Maxentius ligger selv ved helgenens føtter.

Den hellige Margareta holder et lite kors, og under henne ligger en drage, som viser til hennes martyrium. Legenden forteller at hun ble torturert og at flere mirakler skjedde. Før hun ble halshugd skal hun blant annet ha blitt slukt av Satan i form av en drage.

Leka-gruppen

Alterskapene var en viktig del av senmiddelalderens kirkekunst og kirkeinventar. Alterskapet i Røst kirke tilhører en gruppe på fem alterskap som kom til Norge fra Nederland omkring 1520. De øvrige alterskapene befinner seg i kirkene på Ørsta i Sunnmøre, Grip i Nord-Møre, Leka i Nord-Trøndelag og Hadsel i Vesterålen. Disse alterskapene går under betegnelsen Leka-gruppen. Totalt er det bevart omkring femti alterskap fra tiden før reformasjonen i Norge. Alterskapet på Røst et klart uttrykk for Norges og Lofotens tette kontakt med Europa. Det er en viktig del av vår rike kunstskatt fra middelalderen, som knytter oss til Europa og som vi fremdeles kan glede oss over.

Opprinnelse

Olsok, 29.juli, er til minne om Olav den hellige som falt i slaget på Stiklestad i 1030.

Olav II (Haraldsson) var Norges konge fra 1015-1028. Kongen ble erklært for helgen i 1031. Relikviene ble plassert i Klemenskirken i Trondheim. Ti år etter Olavs død hadde han fått status som nasjonalhelgen, og erklært som Norges evige konge.

Røst kirke

Røst kirke ligger på Øya Røst i Lofoten. Kirken er en  langkirke i tømmer, og den ble innviet i 1900. Kirken erstattet en steinkirke fra 1839 som med tiden ble for liten. Til sammen har det sannsynligvis stått fem forskjellige kirker på den lille øya.

Helgøy kirke ble bygget som korskirke i 1741 på Hemnes i Helgeland. I 1872 ble kirken tatt ned og flyttet til Senja, i 1888 ble den så flyttet og bygget opp igjen på Karlsøy i Troms. Det er i alt fire trefigurer fra middelalderen i Helgøy kirke. Figurene er mest sannsynlig fra Lübeck og laget på slutten av 1400-tallet. En av figurene viser Olav den hellige med øks og krone. Figurene har nok tilhørt to forskjellige alterskap, men vi vet ikke med sikkerhet hvordan figurene havnet i Helgøy kirke. Foto: B. E. Kampem, Riksantikvaren

På øya Leka helt nord i Trøndelag har det stått kirke siden middelalderen. Dagens kirke er fra 1867, bygget etter at kirken fra 1600-tallet brant. Alterskapet fra middelalderen har overlevd, og det står nå i kirkens nordre sideskip. Skapet har en flott malt fremstilling av Olav den hellige. Alterskapene var en viktig del av senmiddelalderens kirkekunst og kirkeinventar. Alterskapet i Leka kirke tilhører en gruppe på fem alterskap som kom til Norge fra Nederland omkring 1520. De øvrige alterskapene befinner seg i kirkene på Ørsta i Sunnmøre, Grip i Nord-Møre, Røst i Lofoten og Hadsel i Vesterålen. Disse alterskapene går under betegnelsen Leka-gruppen. Totalt er det bevart omkring femti alterskap fra tiden før reformasjonen i Norge. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren