MÁILMMIÁRBI

Njeallje čuoggá Struve meridiánagierddus

Struve meridiánagierdu lei dat vuosttaš stuora ja viiddis, dieđalaš mihtideapmi Eurohpás. Dat čađahuvvui 1816 – 1852 áigodagas, Friedrich Georg Wilhelm Struve jođihemiin. Meridiánagierdu lei erenoamáš viidodaga ja kvalitehta dáfus, ja ovddastii dehálaš elemeantta geodieđalaš historjjás.

Struve i mørketiden. Statuen i Hammerfest markerer det nordligste punktet av Stuvemeridianen på fastlandet. Foto: Zenisk

Meridiánagierdu

Meridiánagierdu mihtiduvvui triáŋgelviđjjiin mii manná Čáhppesábis Hámmárfestii. Njeallje mihtidančuoggá Finnmárkkus. Gierdu manná logi riikka čađa: Norga, Ruoŧŧa, Suopma; Ruošša, Estland, Latvia, Lietuva, Vilgesruošša, Moldova ja Ukraina.

Struve mihtideapmi bisttii badjel 100 jagi, gitta dassážiigo teknologiija dagai dan vejolažžan mihtidit astronomalaš ja satelihttavuđot presišuvdnamihtidemiiguin.

Struve meridiánagierdu lei vuosttaš teknihkalaš – dieđalaš kulturobjeakta mii čállojuvvui UNESCO máilmmiárbelistui. Dat lei maiddai dat vuosttaš transnationála sisačáliheapmi mii fátmmasta eambbogo guokte riikka.

Struve meridiánagierdu čállojuvvui Unesco máilmmiárbelistui 2005:s.

Oahpásnuva Hámmárfeastta meridiánabázzái:

Bláđe govaid mat leat váldon Struve meridiánagierddus

Fire av målepunktene på Struves meridianbue som ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005 ligger i Finnmark. På bildet ser du meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest som ble oppført i 1854. Foto: Mittet @Riksantikvaren
Målingspunkt for Struves meridianbue i Fuglenes.: Fire av målepunktene på Struves meridianbue som ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005 ligger i Finnmark. På bildet ser du meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest som ble oppført i 1854.
Foto: Mittet, Riksantikvaren
Statuen utenfor Hammerfest ble reist i 1854. Gjerdet rundt ble bygget noen år senere. Foto: Riksantikvarens arkiv
Struves Meridianbue: Statuen utenfor Hammerfest ble reist i 1854. Gjerdet rundt ble bygget noen år senere.
Foto: Riksantikvaren
Kartet over Struves meridianbue.: De 34 røde prikkene på kartet markerer verdensarvstedene.
Foto: Illustrasjon av historicair (CC BY-SA) via Wikimedia Commons

Publisert: 17. February 2020 | Endret: 30. April 2021