Pressemelding

Vil hindre brann i Norges 200 verneverdige trehusmiljøer

– Brannsikkerheten er svært varierende i den tette, verneverdige trehusbebyggelsen i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran.  – I verste fall kan en ødeleggende bybrann utvikle seg, og da kan liv, helse og uerstattelige kulturminner gå tapt.

Publisert: 18. januar 2022 | Endret: 30. september 2022

Det er viktig å hindre brann i Norges 200 verneverdige trehusmiljøer I Risør finner vi en av Nordens best bevarte trehusbebyggelser. Bildet er tatt i 2004, og viser hvor tett bebyggelsen er i byen. Foto: Ina Borgen Snaprud, Riksantikvaren

– Ingen glemmer den forferdelige brannen i Lærdal 18. januar i 2014 da mer enn 40 bygninger ble totalskadet, sier Geiran. Få land har så høy andel trehusbebyggelse som Norge, og over 200 trehusmiljø er i dag registrert som verneverdig tett trehusbebyggelse. Trehus som står tett er utsatt for brann, og i gamle trehusmiljøer kan faren være stor for at en brann sprer seg til flere bygninger.

– Å hindre slike branner krever et tett samarbeid, sier Geiran. – Derfor legger vi fram en ny veileder for å vise hvordan vi bør arbeide med brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse.

Helt fram til tidlig 1900–tall ble trehusmiljø bygget uten krav til brannvegg eller 8 meter avstand, slik som det er vanlig å gjøre i dag. Trehusmiljøene har stått gjennom nedgangstider og forvitring, byggeboom og saneringsplaner. I dag utgjør de noen av våre fremste nasjonale kulturminner. Disse finnes i alt fra små fiskevær og klyngetun til store bysenter.

Tall fra DSB viser at det brenner mest i månedene desember og januar. Dersom en bor i et tett trehusmiljø vil en være ekstra utsatt, ikke bare for brann i eget hus, men også for spredning fra andre hus som ligger tett i tett.

Les veilederen for bybrannsikring

Pressevakt Riksantikvaren

Ikke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153
Lærdalsøyri er et av landets best bevarte gamle trehusmiljøer. Her er det nedlagt et betydelig brannsikringsarbeid, blant annet brannvarslingsanlegg i alle hus. Foto: Guri Dahl, Riksantikvaren

Vanlige tiltak mot brannspredning, slik som avstand eller brannvegger, er ikke praktisk mulig i tett trehusbebyggelse. Selv om hver enkelt eier har sørget for brannsikkerhet i sitt eget bygg, vil det fortsatt være fortsatt en risiko for bybrann og tap av uerstattelig kulturarv. Særskilte brannsikringstiltak er derfor nødvendig for trehusmiljøene.

– Det holder ikke at én tar ansvar, alle må gjøre en innsats for å holde trehusmiljøene så brannsikre som mulig, sier Geiran.  – Derfor er vi opptatt av å informere eiere og kommuner om hvordan arbeidet med brannsikring av disse trehusmiljøene kan gjøres, og vi har fått laget en ny veileder som viser hvordan alle som er involvert i trehusmiljøene kan jobbe sammen med brannsikring.

Brann i tettliggende trehus sprer seg lett

Veilederen gir en oversikt over gjeldende lover og forskrifter, forklarer hvorfor brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse er en spesiell utfordring, og gir råd til den praktiske gjennomføringen.

– Det handler først og fremst å få laget en brannsikringsplan, forklar Geiran. – Da får man oversikt, og kan gjøre tiltak. Vi er opptatt av at denne tar for seg både forebyggende tiltak og fysiske tiltak som kan hindre brannspredning. I tillegg er det viktig at vi alle bidrar til brannsikkerhet: Det handler om håndtering av åpen ild, enten det er julelys, fyring i ovn eller opptenning av grill, og det handler om å holde elektriske anlegg i orden og å ikke glemme mat på komfyren.

I februar 2021 oppstod det brann i verdifulle trehusmiljøet i Risør, og tre hus brant ned til grunnen.
– Her kan vi blant annet takke et såkalt termisk kamera for at brannen ble oppdaget tidlig, og det kan ha bidratt til at ikke flere hus gikk tapt, kommenterer Geiran.

Fakta om verneverdige trehusmiljøer:

Verneverdig tett trehusbebyggelse er karakterisert ved at:

  • Det er gjennomgående trehus i området.
  • Bebyggelsen er ansett som verneverdig.
  • Bebyggelsen skal hovedsakelig være bygget før 1900–tallet, men kan også omfatte nyere trebebyggelse med spesielle kulturhistoriske verdier.
  • Et område består normalt av minst 20 bygninger.
  • Avstanden mellom bygningene er betydelig mindre enn 8 meter.
  • Bygningene i området har flere eiere.