Riks­antikvar­ens vei­leder om sol­energi­anlegg på eksister­ende bygninger

De siste årene har etterspørselen etter solenergianlegg økt, og det er tydelig at solenergi vil bli en stadig viktigere energikilde i Norge i årene som kommer.

Solenergianlegg er i denne veilederen definert som enten solcelleanlegg eller solfangere som etableres på bygninger. Dette omfatter både bygningstilpassete og bygningsintegrerte løsninger. Veilederen tar ikke for seg bakkemonterte solenergianlegg. Både mindre bakkemonterte anlegg som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, og konsesjonspliktige anlegg faller dermed utenfor denne veilederen.

I 2021 lanserte Riksantikvaren en klimastrategi for hele kulturmiljøfeltet frem mot 2030. I strategien presenteres to viktige mål som skal bidra til at vi reduserer klimagassutslipp:

• Bygninger bevares og brukes, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturmiljøer ivaretas.
• Energiytelsen i eksisterende bygninger forbedres, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturhistoriske verdier ivaretas.

De to målene henger tett sammen: Vi skal ta vare på og bruke de bygningene vi har, på en god måte, og for å redusere klimagassutslipp fra bruk er det viktig å gjøre dem mer energieffektive. Energieffektivisering innebærer å redusere behovet for energi ved for eksempel å tette luftlekkasjer, sette inn varevinduer eller installere varmepumpe. Dette er tiltak som bør gjennomføres før man utreder behovet for å produsere elektrisitet eller varme med et solenergianlegg.

I tillegg til å redusere energibehov vil produksjon av lokal og fornybar energi være et viktig bidrag i prosessen med å fase ut fossil energi. Potensialet for å utnytte solenergi er stort, og mange takflater egner seg godt til solenergianlegg. Det gjelder særlig for næringsbygg, blokkbebyggelse, industrianlegg og andre store bygningstyper, gjerne med flatt tak.

Med god tilpasning kan solenergianlegg fungere godt også på takflater som er mer synlige. Den teknologiske utviklingen går raskt, og det kommer stadig nye løsninger på markedet som gir større muligheter for visuell tilpasning.

Samtidig er det viktig å være klar over at et solenergianlegg kan få store konsekvenser for bygningen, både teknisk og visuelt, hvis det ikke blir prosjektert riktig. For verneverdige og fredete bygninger risikerer vi også at viktige kulturhistoriske verdier går tapt. Du må ta utgangspunkt i den enkelte bygningens egenart og vurdere hvordan endringen påvirker bygningen. Derfor er det viktig at kulturmiljøforvaltningen og plan- og byggesaksbehandlere har kunnskap om hva som må kartlegges og vurderes før solenergianlegg eventuelt kan etableres på verneverdig og fredet bebyggelse.

Veilederen skal bidra til at solenergianlegg blir etablert med kvalitet

Formålet med veilederen er å gi gode råd om hvilke vurderinger som bør ligge til grunn for en avgjørelse om å etablere solenergianlegg på verneverdige og fredete bygninger.

Det blir også gitt noen generelle råd for god visuell tilpasning. Det er mange bygninger i Norge som ikke har formelt vern. Gjennom plan- og bygningsloven § 29-2 skal kommunen sørge for at tiltak etter loven prosjekteres og utføres slik at det “innehar gode visuelle kvaliteter, både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Ved tiltak som knytter seg til et eksisterende byggverks ytre, kan kommunen i vurderingen legge vekt på hensynet til viktige historiske, arkitektoniske og andre kulturelle verdier”.

Veilederen skal bidra til at solenergianlegg blir etablert på en måte som ivaretar kvalitet i våre omgivelser, og med respekt for kulturhistoriske verdier. Målgruppen for veilederen er i all hovedsak kulturmiljøforvaltningen og plan- og byggesaksbehandlere i kommunene, men innholdet vil også være relevant for eiere av fredete og verneverdige bygninger og solenergibransjen.

Potensialet for solenergi i Norge

I 2021 utgjorde solkraft kun én promille av Norges totale kraftproduksjon. Potensialet for å utnytte energien fra solen er derimot langt større. Sammen med andre fornybare energikilder og effektivisering av energibruk er solenergi en viktig ressurs i arbeidet med å fase ut fossile energikilder.

Potensialet for solkraft er avhengig av solinnstråling. I Norge er solinnstrålingen bedre enn mange kanskje tror: På en horisontal flate er innstrålingen mellom 600 og 1000 kWh/m2 årlig. Mest solinnstråling får vi på Sør- og Østlandet, og det er her potensialet for å utnytte solenergien er størst på landsbasis. Norge har også en fordel når det gjelder solceller, som fungerer best under relativt lave temperaturer. Mulighetene for å utnytte energien fra solen på en bedre måte enn vi gjør i dag, er der altså. På oppdrag av Solenergiklyngen har Multiconsult regnet ut det tekniske potensialet for solkraft på tilgjengelige tak og fasader i Norge. De anslår at det ligger på ca. 87 GWp (Giga Watt peak), noe som tilsvarer ca. 65,6 TWh i året. Til sammenlikning utgjør utbygd vannkraft ca. 138 TWh i året.¹ Dette er en teoretisk kartlegging, og hensynet til fredet og verneverdig bebyggelse er blant flere forhold som spiller inn i vurderingen av hvor det er mulig å etablere solenergianlegg. I årene som kommer, blir helhetlig planlegging og kartlegging av egnede bygninger en viktig oppgave for alle som forvalter og har ansvar for både større og mindre bygningsmasser.

Hva kan kommuner gjøre? Et eksempel fra Oslo

Mange kommuner ser nå på hvordan de kan arbeide for å redusere klimagassutslipp og bidra til å energieffektivisere eksisterende bygningsmasse. Oslo kommune ønsker at flere skal produsere sin egen strøm eller varme med solenergianlegg. De har derfor kartlagt all bygningsmasse i kommunen og utarbeidet et solkart som illustrerer hvor godt egnet de ulike takflatene er. Solkartet viser også om bygningen står på Gul liste, er regulert til vern eller fredet. Videre har kommunen utarbeidet en digital veileder som skal gjøre det enklere for tiltakshavere å avklare om de må søke om byggetillatelse. Byggesaksbehandlingen skal sikre at anlegget tilfredsstiller tekniske og visuelle krav, og sørge for at hensynet til naboer blir ivaretatt. Veilederen gir også informasjon om muligheter for å søke om økonomisk støtte, og bilder som viser eksempler på ulike løsninger.

Byantikvaren i Oslo benytter solkartet i sin saksbehandling. De legger til grunn at takflaten må være «bra» eller «veldig bra» for solcelle- eller solfangeranlegg for at Byantikvaren skal kunne vurdere slike anlegg på verneverdig bebyggelse. Det innebærer ikke nødvendigvis at det blir gitt tillatelse til solenergianlegg på alle takflater som er bra eller veldig bra, men det er ikke hensiktsmessig å vurdere solenergianlegg på takflater som har lite solinnstråling.

¹Markedsrapport. Norsk solkraft 2022 – innenlands og eksport. Multiconsult på oppdrag av Solenergiklyngen.

Hva kan staten gjøre? Et eksempel fra Statsbygg

Statsbygg har jobbet systematisk med å kartlegge takflatene på eiendomsmassen de forvalter. Kartleggingen hadde et bredere formål enn kun å kartlegge takflater som var egnet til energiproduksjon. Den skulle også vurdere muligheten for å utnytte eksisterende tak til overvannshåndtering og takets mulige bidrag til biologisk mangfold. I arbeidet ble det identifisert noen kriterier som skal være utslagsgivende for om et tak bør utvikles for energiproduksjon eller som grønt tak. I et tettbygd byområde med mange harde flater i omgivelsene og lite grøntstruktur kan grønne tak være mer aktuelt enn energiproduksjon. På steder med større innslag av grøntstruktur og færre harde flater vil energiproduksjon ha forrang.

I kartleggingen ble det identifisert et takareal på 1 million kvadratmeter som er særlig godt egnet for energiproduksjon. Kartleggingen tjener som et grunnlag for å installere anlegg for energiproduksjon på takflater fremover.

Solcelleanlegg

Solcelleanlegg produserer elektrisitet. En solcelle består av en halvleder som omdanner sollys til elektrisitet gjennom en fotovoltaisk prosess. De fleste solcellene på markedet i dag er laget av materialet silisium.

Solcellepaneler montert på bygning (BAPV)

Solcelleanlegg som monteres utenpå bygningen, enten på fasaden eller på taket, forkortes BAPV (Building Applied Photovoltaics).

Bygningsintegrerte solceller (BIPV)

Solcelleanlegg som integreres i fasader eller tak, forkortes BIPV (Building Integrated Photovoltaics). Bygningsintegrerte solceller erstatter andre bygningsmaterialer, og det er en rask utvikling i mulighetene for tilpasning og utforming. Både solcelletakstein og fasadeplater i ulike farger og utforming finnes i dag på markedet.

Solfangere

Solfangere produserer varme. En solfanger absorberer energien i solstrålingen og omdanner den til varme. Varmen transporteres fra solfangeren til et varmelager, som regel via vann eller luft. Solfangere kan monteres integrert i tak, utenpå taket eller i stativ på flatt tak.

De to vanligste formene for solfangere er væskebaserte, plane solfangere og vakuumrørsolfangere.

Energiproduksjon og reduksjon av klimagassutslipp

Solenergianlegg kan være en god løsning for å produsere egen elektrisitet eller varme. Samtidig er det mange andre tiltak som har direkte effekt på energiforbruket i eldre bygninger. Riksantikvaren anbefaler å benytte Norsk Standard NS-EN 26883:2017 «Bevaring av kulturminner. Veiledning for forbedring av historiske bygningers energiytelse» for å kartlegge aktuelle energieffektiviseringstiltak for den enkelte bygningen. I mange tilfeller vil det være flere andre tiltak som gir stor effekt, og som har mindre visuelle og tekniske konsekvenser for bygningen enn solenergianlegg.

Å installere en varmepumpe er et veldig godt tiltak for effektiv oppvarming. Riksantikvaren anbefaler dette før andre og mer omfattende tiltak blir gjennomført. Les mer om varmepumpe i fredete og verneverdige bygninger i Riksantikvarens veileder Råd om varmepumper i fredede og verneverdige bygninger. 

Hvis det skal etableres solenergianlegg, er det viktig at tiltaket bidrar til det overordnete målet om å produsere lokal og fornybar energi og å kutte klimagassutslipp. Klimagassutslipp og energiforbruk fra produksjonen av solenergianlegget er en del av det totale klimagassregnskapet gjennom anleggets levetid. Det samme gjelder for avhending og resirkulering av avfallet når anlegget må skiftes ut. Riksantikvaren anbefaler derfor å velge en produsent som kan gjøre rede for klimagassutslipp og naturressursforbruk i produksjonsfasen, og som kan gi en fremstilling av total spart energi og klimagassutslipp i beregnet levetid.

For fredete bygninger eller bygninger som er vernet etter plan- og bygningsloven, er etablering av solenergianlegg alltid søknadspliktig. Hvis det skal gjennomføres tiltak på denne typen bygninger, gjelder egne søknadsregler, og det stilles særlige krav til utforming og visuelle kvaliteter. Se kapitlene Solenergianlegg på bygninger med vern etter plan- og bygningsloven og Solenergianlegg på fredete bygninger.

På alle andre eksisterende bygninger er etablering av solenergianlegg som hovedregel et søknadspliktig tiltak. Dette er fordi et solenergianlegg er definert som en bygningsteknisk installasjon etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-1 bokstav f og vil i mange tilfeller også være en fasadeendring, jf. § 20-1 bokstav c. Tiltak som er nevnt i § 20-1, er søknadspliktige etter § 20-2.

I noen tilfeller kan etablering av solenergianlegg være unntatt søknadsplikten. Unntaket er definert i forskrift om byggesak (SAK10) § 4-1 bokstav e pkt. 4. Her åpner forskriften for at enkle installasjoner kan installeres og endres innenfor én bruksenhet eller branncelle uten at det krever søknad og tillatelse. Det er likevel noen forbehold det er viktig å være klar over: Dersom etableringen av anlegget fører til fasadeendring, er det fortsatt søknadspliktig. I tillegg kan ikke tiltaket være i strid med kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, eller annet regelverk.

Krav til visuelle kvaliteter og hensynet til historiske, arkitektoniske og kulturelle verdier

Plan- og bygningsloven § 29-2 skal sørge for at alle tiltak etter lovens kapittel 20 blir prosjektert og utført med gode visuelle kvaliteter. Når tiltaket gjelder fasaden, kan kommunen også legge vekt på blant annet historiske og arkitektoniske kvaliteter. Dette gjelder alle tiltak, uavhengig av om de er søknadspliktige eller ikke.

Hva som er «gode visuelle kvaliteter», skal være basert på faglige vurderinger og ikke enkeltpersoners opplevelse av «pent» eller «stygt». Det blir gitt noen retningslinjer i selve paragrafen. Tiltaket skal ha gode visuelle kvaliteter i seg selv og i forhold til funksjon og omgivelser. Det vil si at tiltaket, i dette tilfellet et solenergianlegg, må ta hensyn til bygningens utforming med tanke på dimensjonering og formuttrykk, materialbruk og fargevalg.

Tiltaket skal også harmonere med omgivelsene. I et helhetlig område med mye ensartet bebyggelse vil et lite tilpasset solenergianlegg raskere kunne utløse krav etter § 29-2 enn i et mer blandet og variert miljø. Det kan for eksempel gjelde i områder som er oppført på lokale vernelister, verdensarvsteder eller Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse².

For eksisterende bygninger kan kommunen også legge vekt på historiske, arkitektoniske og kulturelle verdier i bygningen. Det er flere forhold som inngår i vurderingen av om bygningens fasade har kulturelle, historiske eller arkitektoniske verdier, og som det kan være relevant å legge vekt på:

• om bygningen representerer lokal byggeskikk eller en stilperiode
• om bygningen gjenspeiler tekniske innovasjoner, for eksempel i konstruksjon eller materialvalg
• om bygningen kan bidra som kilde til historisk kunnskap om for eksempel bygningshistorie eller arkitektur – i den forbindelse vil det ha betydning om bygningen har beholdt sitt opprinnelige fasadeuttrykk
• hvilken tilstand bygningen er i

Hvis kommunen vurderer at tiltaket ikke har gode nok visuelle kvaliteter, eller at tiltaket ikke tar tilstrekkelig hensyn til historiske, arkitektoniske eller andre kulturelle verdier, gir § 29-2 hjemmel for å avslå søknaden. Det er likevel ikke nok at bygningen er SEFRAK-registrert eller oppført på en lokal bevaringsliste. Dette er momenter som kan være relevante i begrunnelsen, men en slik registrering er ikke tilstrekkelig som selvstendig begrunnelse for avslag. Kommunen må gjøre en faglig, konkret og selvstendig vurdering av bygningens verneverdi dersom den vil avslå et tiltak etter § 29-2.

² Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse er en samlet oversikt over kulturmiljøer i byer og tettsteder, og i landskap av nasjonal interesse. Oversikten bygger videre på NB!- og KULA-registeret, og målet er å sikre bærekraftig forvaltning av kulturmiljøene.

For mer informasjon om ansvarsfordeling i kulturmiljøforvaltningen: Om kulturmiljøforvaltningen – Riksantikvaren

³ Liste over kulturminne og kulturmiljø som Riksantikvaren skal ha forvaltningsansvaret for frå 1. januar 2020 – Riksantikvaren

Hvis det skal etableres solenergianlegg på fredete og verneverdige bygninger, skal anlegget være visuelt godt tilpasset bygningen. For bygninger uten vern har kommunen ansvar for at tiltak etter plan- og bygningsloven prosjekteres og utføres slik at de har gode visuelle kvaliteter.

Riksantikvaren har utarbeidet noen generelle råd for hvordan solenergianlegg kan planlegges på en god måte.

Tenk tilpasning

Hva som er en god tilpasning, vil variere fra bygning til bygning, men det er likevel mulig å gi noen generelle råd.

Ta hensyn til bygningens skala for å unngå at solenergianlegget oppleves som overdimensjonert og dominerende. Størrelsen på panelene bør samsvare med øvrige bygningskomponenter, som vinduer, dører og/eller taktekking.

Forsøk å skape så lite kontrast som mulig mellom paneler og eksisterende tak. Ideelt sett bør et rødt teglsteinstak ha røde paneler, et svart tak svarte paneler, osv. I tillegg bør bakplaten (ofte bare omtalt som backsheet) og omrammingen ha samme farge som panelene. Unngå for eksempel lyse stålrammer på svarte paneler – det tilfører en kontrast som gjør panelene mer fremtredende.

Ta hensyn til bygningens arkitektoniske stil, og vurder hvor store endringer i uttrykk bygningen tåler. En modernistisk høyblokk eller et industrianlegg har andre arkitektoniske kvaliteter enn en sveitservilla, og endringer og tillegg bør ta utgangspunkt i disse kvalitetene.

Velg et solenergianlegg med matt overflate

Det finnes mange leverandører og alternativer på solenergimarkedet. For å unngå forstyrrende refleksjoner og i stedet sørge for at solenergianlegget glir så ubemerket som mulig inn i omgivelsene, anbefales det å velge paneler med matt overflate.

Vær bevisst ved plassering og systematisering av paneler

Hvordan panelene blir plassert og systematisert på taket, har stor betydning for hvordan de fremstår. God symmetri kan være avgjørende for hvordan anlegget oppleves. Et annet godt grep kan være å samle panelene i en helhetlig, firkantet formasjon. Unngå å legge noen paneler stående og andre liggende, det skaper et rotete uttrykk.

Solenergianlegg på bygninger deles inn i to typer: solcelleanlegg og solfangere. Felles for de to er at de utnytter solen som energikilde. Forskjellen er i korte trekk at solcelleanlegg produserer elektrisitet, mens solfangere produserer varme. Det betyr at de skiller seg fra hverandre i måten de utnytter solenergien på, og at det vil være noen tekniske forhold og vurderinger som er felles, og noen som bare gjelder for enten solcelleanlegg eller solfangere.

I dette kapittelet presenterer vi i korte trekk de tekniske forholdene som særlig vil spille inn i en utredning av solenergianlegg på verneverdige og fredete bygninger. For mer utfyllende informasjon rundt de forskjellige punktene og den tekniske utførelsen av tiltaket er det andre, mer bransjespesifikke, veiledere og ressurser tilgjengelig.

Hvor stor er effekten av et solenergianlegg?

Virkningsgraden til et solenergianlegg er forholdet mellom den mengden solstråler som treffer anlegget, og den mengden elektrisitet eller varme anlegget klarer å produsere.

På generelt grunnlag er virkningsgraden for et solenergianlegg avhengig av flere faktorer. Forhold som himmelretning, vinkelen som anlegget monteres i, og skyggepåvirkning fra trær, nabobygninger, fjell og snø vil påvirke solinnstrålingen. For å gi god effekt bør solenergianlegget monteres mot sør, vest eller øst.

Krav til utforming og plassering av solenergianlegget vil kunne påvirke virkningsgraden. For eksempel er det ikke sikkert at den takflaten som har best solforhold, er særlig godt egnet etter en kulturminnefaglig vurdering. Da må tiltakshaveren vurdere hvor stor effekt en alternativ plassering av anlegget gir, og om det er verdt investeringen. Det kan også stilles krav om at panelene skal ha samme farge som taktekkingen, for eksempel rød. Røde paneler er per i dag mindre effektive enn standard sorte paneler, men vil likevel være et godt kompromiss i mange tilfeller.

Solcelleanlegg:

• Hvor effektivt solcellene omdanner solenergi til elektrisitet, er avhengig av type teknologi i panelene.
• Solceller produserer mest elektrisitet ved lave temperaturer.

Solfangere:

• Temperaturen på væsken til solfangeren har betydning; lav inngangstemperatur gir høyere virkningsgrad.
• Solfangerens isoleringsevne sørger for at så lite varme som mulig slipper ut.
• Dekklaget på solfangeren avgjør hvor mye solinnstråling som slipper gjennom.

Tåler konstruksjonen belastningen?

Det er viktig å undersøke om bygningskonstruksjonen, og særlig taket, tåler den ekstra vektbelastningen som følger med et solenergianlegg. I dag veier et standard solcellepanel rundt 12 kg/m2, og en standard platesolfanger veier mellom 15 og 25 kg/m2. Før et solenergianlegg blir etablert, må derfor bygningstekniske og statiske vurderinger av bygningens fysiske tålegrense gjennomføres.

Snø kan lett samle seg på taket ovenfor solenergianlegget, og det kan øke vektbelastningen ytterligere. I tillegg bør tiltakshaveren forsikre seg om at selve solenergianlegget tåler belastninger som vind og snø, samt ta høyde for mer ekstremt vær som følge av klimaendringer.

Det kan være et godt alternativ å etablere solenergianlegget på nyere, tilstøtende bygninger, som kanskje tåler både vektbelastningen og den visuelle endringen bedre.

Hvor gammelt er taket, og hvordan er tilstanden?

Et solenergianlegg har en beregnet levetid på 20–30 år, men ofte fungerer det lenger enn det. Da er det viktig at taket som anlegget skal etableres på, er i god stand. Det bør ikke være behov for utbedringer eller omfattende vedlikehold i løpet av den tiden solenergianlegget skal ligge på taket.

På generelt grunnlag kan integrerte solenergianlegg, og kanskje særlig solceller, som erstatter andre tekkingsmaterialer, være en løsning. Spesielt gjelder det i tilfeller der taket uansett må skiftes. For fredete og verneverdige bygninger vurderes den antikvariske verdien i tradisjonelt taktekke som svært høy. På slike bygninger er det viktig at et solenergianlegg ikke erstatter eller ødelegger den opprinnelige taktekkingen. I enkelte tilfeller vil integrerte løsninger kunne være en mulighet, men det må i så fall avgjøres av kulturmiljøforvaltningen i hver enkelt sak.

Er det brannfarlig å montere et solcelleanlegg?

Et solcelleanlegg er en elektrisk installasjon, og alle kontaktpunkter i en elektrisk installasjon er en potensiell kilde til brann. Brannsikkerhet bør være med i planleggingen av et solcelleanlegg fra start, og kvaliteten på monterings- og koblingsarbeidet er viktig. Montering av solcelleanlegg omfattes av el-tilsynsloven, og skal som hovedregel kun utføres av virksomheter som er registrert i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) elvirksomhetsregister.

Feil i solcelleanlegg kan oppdages ved hjelp av infrarøde kamera. Alle koblinger i anlegget skal ha omtrent samme temperatur. Dersom en kobling er varmere eller kaldere enn de andre, kan det tyde på feil som bør utbedres.

Dersom det oppstår en brann, enten i selve solcelleanlegget eller av andre årsaker, kan utenpåliggende solcellepaneler bidra til å forsterke brannen. I mellomrommet mellom bygningen og panelet blir varmen fra brannen reflektert tilbake til bygningen og dermed forsterket. Denne effekten er ikke knyttet til solcellepanelene i seg selv, og vil gjelde tilsvarende for andre typer plater eller paneler som monteres utenpå et tak.

Solcelleanlegg kan gjøre det vanskelig for brannpersonell å komme til brannområdet. I tillegg utgjør solcelleanlegg en fare fordi det fortsatt er spenning i anlegget etter at hovedstrømmen til bygningen er fjernet. I NEK 400 er det krav til plassering og seksjonering av solenergianlegg på taket, og alle bygg med solcelleanlegg skal merkes slik at det er lett tilgjengelig for brannpersonell.

For bygninger som er vernet etter plan- og bygningsloven, er kommunen rett myndighet. Ofte skal også fylkeskommunen eller Sametinget uttale seg. Løsningsforslag bør utredes og presenteres for kommunen tidlig.

Riksantikvaren er positiv til at det etableres solenergianlegg på bygninger med vern, men en etablering må vurderes i lys av sårbarhet og verdier knyttet til et bygg eller område. Det må være en forutsetning at tiltaket ikke bryter med det arkitektoniske hoveduttrykket, og at detaljering blir tilpasset bygningen.

Reguleringsbestemmelser

Solenergiteknologi er et felt i rask utvikling, og nye produkter blir stadig presentert på markedet. Dette er det viktig å ta høyde for hvis reguleringen skal ha egne bestemmelser om solenergianlegg. Teknologisk utvikling kan føre til solenergianlegg som i mindre grad påvirker opplevelsen av et kulturmiljø.

I reguleringsplaner kan det gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om ulike forhold. Blant annet kan det gis bestemmelser om

• bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet
• sikring av verneverdier i bygninger, andre kulturminner og kulturmiljøer, herunder vern av fasade og materialbruk
• utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet

Bestemmelsene i reguleringsplanen er viktige for en god forvaltning av områder med kulturminne- og kulturmiljøinteresser. Bestemmelsene må være presise og konkrete, slik at de sikrer verdiene best mulig.

Les mer om reguleringsplan og -bestemmelser i Riksantikvarens veileder Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Planlegging etter plan- og bygningsloven.

I helhetlige områder med saltak kan det for eksempel gis bestemmelser om

• synlighet fra offentlig rom og viktige siktlinjer
• at det skal velges matte paneler som ikke har en skinnende og blank overflate
• at det ikke skal være fargekontrast mellom eksisterende tak og solenergianlegg
• farge på omrammingen
• at størrelsen på anlegget skal være i samsvar med bygningen det plasseres på
• symmetrisk og helhetlig plassering av paneler på tak

På flate tak kan det for eksempel gis bestemmelser om

• at anlegget skal etableres med lav vinkel
• hva som er tillatt som maksimal høyde på anlegget
• hvor langt anlegget skal trekkes inn fra gesimsen for å unngå at det er synlig fra gateplan

Fredning er den sterkeste formen for vern i Norge.

Vedtaksfredete og forskriftsfredete bygninger og kulturmiljøer er vurdert til å ha nasjonal verdi, og fredningen skal ivareta kulturminneverdiene som bygningen eller kulturmiljøet har. For bygninger som enten er vedtaks- eller forskriftsfredet, er formålet med fredningen definert i vedtaket eller forskriften. Det er dette som ligger til grunn når kulturmiljøforvaltningen skal vurdere om et tiltak kan gjennomføres eller ikke.

Dispensasjon

Å etablere solenergianlegg på en fredet bygning eller i et fredet kulturmiljø vil alltid kreve søknad om dispensasjon.

For alle fredete bygg og anlegg, med unntak av de som står på Riksantikvarens liste, er det fylkeskommunen som er rett myndighet i kulturmiljøforvaltningen, og som fatter vedtak om dispensasjon.

Hvis det er ønske om å etablere solenergianlegg på en fredet bygning eller i et fredet kulturmiljø, er det viktig å ta kontakt med fylkeskommunen innledningsvis i prosessen. Det er større sannsynlighet for å få til et godt prosjekt når fylkeskommunen blir involvert tidlig og kan gi råd og anbefalinger.

I en del tilfeller ligger fredete bygninger innenfor områder som også er regulert til vern gjennom plan- og bygningsloven. I slike situasjoner er det viktig at tiltaket er i tråd med bestemmelsene i reguleringsplanen, og viktig å også søke om tillatelse fra kommunen.

Kulturmiljøforvaltningen skal gjøre en helhetsvurdering av inngrepet sett opp mot egenskapene ved det fredete anlegget, som størrelse, kulturhistoriske og arkitektoniske verdier.

Faktorer som kan spille inn i vurderingen:

• om solenergianlegget kan tilpasses på en måte som ivaretar opplevelsesverdiene og kunnskapsverdiene, og som ikke motvirker formålet med fredningen
• om bygningskonstruksjonen generelt, og takkonstruksjonen spesielt, tåler belastningen av anlegget
• om solenergianlegget erstatter eller ødelegger materialer med aldersverdi og kunnskapsverdi

Les mer om dispensasjon i «Retningslinjer for dispensasjonsbehandling»: Dispensasjonsveileder – Riksantikvaren

Veilederen for solenergianlegg på eksisterende bygninger er utarbeidet av Riksantikvaren. Referansegruppen for veilederen har bestått av:

Hanne Windsholt, Byantikvaren i Stavanger

André Korsaksel, Byantikvaren i Oslo

Nils Anker, Viken fylkeskommune

Lars Petter Bingh, Statsbygg

Solenergiklyngen

Kilder og videre lesning:

Bevaring av kulturminner. Veiledning for forbedring av historiske bygningers energiytelse. Norsk Standard NS-EN 16883:2017.

Byggnadsantikvarisk solkartering: Potential för solelproduktion i kulturhistoriske värdefull bebyggelse. Lingfors, Broström, James, Widén ved Uppsala Universitet.

Conservation compatible energy retrofit technologies. Part V: Documentation and assessment of integrated solar thermal and photovoltaic systems with high conservation compatibility. Editor: Eleonora Leonardi (EURAC).

EBOB – Solcelleinstallasjoner på bygg. Brannspredning og sikkerhet for brannvesen. Rise-rapport 2022:82.

Energy Efficiency and Historic Buildings. Solar Electric (Photovoltaics). Historic England, 2018.

Ensuring place-responsive design for solar photovoltaics on buildings. A good practice guide for designers, manufacturers and installers. Johnny Williams (BRE National Solar Centre) og Kim Hagen (CPRE)

Integrering av solenergi i kulturhistorisk väredfull bebyggelse. Perotti, Dahlberg, Lundgren 2015, utarbeidet gjennom prosjektet Solar Energy in Urban Planning 2013-2017.

Norsk solkraft 2022 – innenlands og eksport. Markedsrapport for Solenergiklyngen utarbeidet av Multiconsult.

Photovoltaic BIPV Systems and Architectual Heritage: New Balance between Conservation and Transformation. An Assessment Method for Heritage Values Compatibility and Energy Benefits of Interventions. Polo López, Troia, Nocera. Publisert i Sustainability 2021, 13, 5107.

Prosjektering av solcelleanlegg på bygninger. SINTEF Byggforskersien, 321.231.

Risk-Benefit Assessment Scheme for Renewable Solar Solutions in Traditional and Historic Buildings. Polo López, Lucchi, Leonardi, Durante, Schmidt, Curtis. Publisert i Sustainability 2021, 13, 5246.

Solcelleteknologi og brannsikkerhet. Rise-rapport 2018:31

Solenergi noe for din kommune? Råd og veiledning for økt kompetanse – for bestillere og andre rettet mot offentlig sektor. Solenergiklyngen, 2020.

Target-based visibility assessment on building envelopes: Applications to PV and cultural-heritage values. Lingfors, Johansson, Widén, Broström, Publisert i Energy and Buildings, 2019, 204: 1-8

Vannbaserte solfanger. Funksjon og energiutbytte. SINTEF Byggforskserien 552.455.