Innføring i emnene tette trehusbebyggelse, brannvern og tilskuddsordning for brannvern

Hva er tette trehusområder?

Brannutsatte, tette trehusområder av kulturhistorisk verdi er en type verneverdig kulturmiljø vi finner spredt over hele landet. Disse områdene kjennetegnes av at:

• Det er mer enn 20 hus i området.
• Området har gjennomgående trehusbebyggelse.
• Bebyggelsen er verneverdig.
• Husene er mindre enn 8 meter fra hverandre.
• Bebyggelsen skal i stor grad være fra før 1900, men noe nyere bebyggelse kan godtas hvis den er av spesiell kulturhistorisk verdi og risikoen for spredning av brann er stor, for eksempel i områder med helning eller med mye vind.
• Trehusområdet må ha flere eiere eller brukere.

Norge har over 200 slike tette trehusområder. Disse er ofte eldre trehusbebyggelse i byer, men klyngetun og fiskevær kan også falle innenfor denne kategorien. Nevneverdige eksempler er Sandviken i Bergen og fiskeværet Henningsvær i Nordland.

Kart over de verneverdige tette trehusmiljøene finner du her.

Liste over tette trehusmiljø per februar 2020 (excel)

De nasjonale målene for brannsikring er:

• Færre omkomne i brann.
• Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier.
• Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner.
• Styrket beredskap og håndteringsevne.
• Mindre tap av materielle verdier.

Under punktet om uerstattelige kulturhistoriske verdier finner vi blant annet et avsnitt om verneverdig, tett trehusbebyggelse. For mer informasjon om de nasjonale målene se Stortingsmelding 35, 2008-2009.

1.1 Brann i tette trehusområder

De fleste norske byer har på et tidspunkt gått tapt i bybranner for så å bli gjenreist. Brann har historisk sett alltid vært en trussel mot tettbebyggelse. Selv om antallet bybranner har gått ned som en konsekvens av moderne teknologi og brannvern, er ikke trusselen borte. Det er fortsatt mange faremomenter i trehusmiljøene, og tett trehusbebyggelse er veldig sårbar for brannspredning.

Brannen i Lærdal i 2014 var en påminnelse på hvor ødeleggende branner kan bli når forholdene ligger til rette for rask spredning. Derfor er det viktig at brannsikring av disse områdene prioriteres, og at kompetente fagfolk er med i hele sikringsprosessen.

Brannvern er mer enn bare å slukke branner. En brann har fem kritiske utviklingspunkter, og en god brannsikringsplan har motvirkende tiltak mot dem alle. De fem punktene er:

1.       Antennelse

2.       Utvikling i en bygning

3.       Brannen bryter seg ut av bygningen

4.       Spredning til nabobygninger

5.       En områdebrann utvikler seg

Målet med et brannsikringstiltak er å stoppe en brann fra å utvikle seg fra et punkt til det neste. I brannsikring av tette trehusområder er det spesielt viktig å forhindre at en brann sprer seg fra bygningen den starter i. Skjer dette, kan brannen utvikle seg til en områdebrann og ødeleggelsene mangedobles.

2.1 Ansvar for brannsikring av tette trehusområder

Ansvaret er i hovedsak delt mellom kommunen og eierne av byggene, men fylkeskommunen og Riksantikvaren har også noen oppgaver.

Ansvarsområde

Eierne

Eier/bruker har det daglige ansvaret for brannsikring av sin eiendom. Eieren er kun ansvarlig for egen eiendom, og har ikke noe overordnet ansvar for trehusbebyggelsen.

Eiernes plikter:

• Å sørge for at egen eiendom har nødvendige tiltak for å forbygge og verne mot brann og eksplosjoner.
• Holde rom, bygninger og gater åpne og ryddige.
• Installering av røykvarslere.

Eierne er ikke pliktige til å utføre slokningsarbeid, men i praksis kan det være nødvendig at eierne/brukerne prøver å slokke/begrense branner frem til utrykningsmannskap ankommer stedet.

Kommunen

Brann- og eksplosjonsvernloven gir kommunen plikt til å:

• lage en oversikt over spesielt brannutsatte bygg og områder i kommunen. Tett trehusbebyggelse faller innenfor denne kategorien.
• opprettholde et brannvesen og sørge for at dette er i stand til å utføre pliktene gitt av brann- og eksplosjonsvernloven.

Siden kommunen har disse forpliktelsene er det også naturlig at den tar et overordnet ansvar for brannsikkerheten i trehusområdene.

Kommunen har ansvaret for at alle tiltak gjøres med minst mulig bygningsmessige og synlige inngrep i den verneverdige bebyggelsen.

Brannvesenets plikter

Brannvesenet er både innsatstyrke ved brann og fagmiljøet innenfor brannsikring. De har ansvaret for:

• utrykning og brannslokking
• tilsyn
• forebygging av brann
• informasjons- og motiveringsarbeid

Brannvesen har ikke automatisk rett til å føre tilsyn på privat eiendom, det trengs en hjemmel for å få tillatelse til dette. Tilsyn fra brannvesenets side er nødvendig som en del av brannsikkerheten, og derfor er det  viktig å sørge for at brannvesenet får en slik hjemmel. Kommunen kan for eksempel innføre en lokal forskrift som gir brannvesenet tilgang til alle bygg i verneverdige trehusområder.

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen har ikke generelt ansvar på lik linje med kommuner og eiere, men gjennom denne  tilskuddsordningen har den ansvar for:

• fordeling av midler til tilskudd
• kontroll av rapporter og regnskap
• å være med som pådriver for brannvern i tette trehusområder.

Ansvaret for gjennomføring av brannsikringsarbeidet ligger hos kommunen, men fylkeskommunen bør følge opp det kommunale arbeidet.

Riksantikvaren

Riksantikvaren skal bevilge midler til fylkeskommunene, som fylkeskommunene fordeler til prioriterte prosjekter i kommunene.

2.2 Brannsikringsplan

Planoversikt

En brannsikringsplan er en overordnet plan over brannsikringsbehov og tiltak. God planlegging er helt nødvendig for å finne fram til de beste organisatoriske, bygningsmessige og tekniske tiltakene.

Innholdet i planen vil variere, siden ingen områder  har de samme problemstillingene.

Planen kan utarbeides av kommunen, eller de kan bruke en ekstern konsulent. Riksantikvarens erfaring er at planer der eiere og kommune  er aktive i arbeidet gir det beste resultatet, da det bidrar til  å finne gode løsninger og gir eiere og kommune eierskap til planen. Planen bør inneholde:

• Ressurs- og trusselkartlegging
• Oversikt over potensielle brannforebyggende tiltak
• Planlagt deteksjon- og alarmeringsanlegg
• Planlagt slokkingsanlegg

Ressurs- og trusselskartlegging

Oversikt over ressurser og trusler i området

Innholdet i en slik oversikt vil avhenge av området, men områdets topografi, beliggenhet, fremkommelighet, klima, vindforhold og eksiterende brannsikringstiltak er generelt viktige faktorer. Det er også viktig å kartlegge brannvesenets ressurser. Eksempler på dette er avstand til nærmeste brannstasjon, mannskap, utrykningstid, tilgjengelig utstyr, behov for slokkevann og tilgjengelige beredskaps- og objektplaner.

Oversikt over potensielle brannforebyggende tiltak

Forebyggende tiltak er alle tiltak som skal forhindre branner fra å starte. Eksempler på dette er å holde området ryddig, holde bygninger lukket og låst, minimere bruken av åpen ild og ha jevnlig tilsyn på faremomenter i miljøet. Planen skal inneholde en oversikt over hvilke brannforebyggende tiltak som skal innføres i området.

Deteksjon og alarmering

Deteksjon og alarmeringssystemer er alle systemer eller innretninger som oppdager og advarer beboere og brannvesen om at en brann har startet. Planen skal ha en oversikt over hvilke anlegg som skal installeres i området.

Slokkingsanlegg:

Anlegg eller innretninger i bebyggelsen for å slokke branner. Planen skal ha en oversikt over hvilke anlegg som skal installeres i området. Valg av løsninger må vurderes opp mot de muligheter brannvesenet har med egne mannskaper og utstyr.

Oppdatering av brannsikringsplan

Brannvernplanlegging er aldri ferdig, men en kontinuerlig prosess. Planer må oppdateres med tiden, og fysiske installasjoner må vedlikeholdes, repareres og kontrolleres. Ny teknologi og nye tiltaksformer vil bli utviklet, og det er viktig at de som sitter med ansvaret for brannsikringsplanen alltid vurderer å integrere dette i planen.

Brannsikring av tett trehusbebyggelse er omfattende. Spredningsfaren er stor, fremkommeligheten er dårlig, det er flere bygg og potensielle brannstartere og det er mange eiere/brukere man må forholde seg til. Når man utformer en brannsikringsplan for et tett trehusområde, må man derfor legge ekstra vekt på potensielle brannstartere, spredningsfare og fremkommelighet, samt på de spesielle behovene ved valg av deteksjons-, alarmering- og slokningsanlegg.

Holdningsskapende arbeid og opplæring av beboere er også gode tiltak, siden de fleste branner skyldes menneskelig aktivitet.

3.1 Potensielle brannstartere

I ressurs- og trusselkartleggingen er det viktig å kartlegge potensielle brannstartere, som for eksempel:

• Gamle elektriske anlegg
• Brannfarlige piper og ildsteder

Det ligger ofte kafeer, utstillinger eller andre attraksjoner innenfor verneverdig trehusbebyggelse, som øker brannfaren.

3.2 Spredningsfare

Brannspredning er en av de viktigste faktorene i brannvern av tette trehusområder. De to viktigste faktorene for brannspredning er helning i terrenget og vind.

Vind kan spre flammer raskt, så det er viktig å kjenne til vindforholdene i et område. Helning øker spredningsfaren. Flammer beveger seg oppover, og et tett bygningsmiljø i en helning er utsatt for rask brannspredning.

De viktigste måtene å forhindre brannspredning på er:

• Passive brannsikringstiltak
• Sikring av loft
• Fasadesprinkleranlegg eller andre tiltak som slukker brann utenifra på steder der brannvesenet ikke kommer til for å slokke

Passive brannsikringstiltak er viktige siden det ofte mangler branndempende sperrer mellom bygg. Dette er tiltak med lite vedlikeholds- eller driftskostnader, men de kan ikke brukes uhemmet. Alle tiltak må gjennomføres med så små bygningsmessige inngrep som mulig. Gevinsten ved passive tiltak må vurderes opp mot eventuell forringelse ved utskifting av opprinnelige bygningsdeler, nytt panel og andre tiltak på bygget. Eksempler på passive brannsikringstiltak kan være:

• Tetting av hull i eksisterende brannskiller mellom bygninger
• Etablering av nye brannskiller mellom åpne loft, f.eks. med bygging av gipsvegger
• Brannisolasjon av fasader
• Vinduer med brannhemmende glass mot nabohus
• Tetting bak kledning og i hulrom for å hindre spredning av brann

Grunnen til at sikring av loft er så viktig, er at brann fort kan spre seg fra et loft til den neste bygningen. Det er viktig å

• holde loftet mest mulig fritt for lagrede gjenstander.
• bygge brannvegger mellom åpne loft om det er mulig
• vurdere om det bør monteres slokkeanlegg på loftet.

3.3 Fremkommelighet

• Tett bebyggelse har ofte trange gater og smug som begrenser fremkommeligheten. Det er derfor viktig at gater holdes ryddige og åpne slik at utrykningsmannskap kan nå frem.
• Regulering av parkering er spesielt viktig. Parkerte biler langs veien kan skape et hinder for utrykningsmannskap ved en brannsituasjon.

3.4 Branndeteksjon innvendig eller utvendig

Tidlig varsel er viktig, men full deteksjon i tette trehusområder er utfordrende å få til. Eierne er pålagt etter brann- og eksplosjonsvernloven å sørge for røykvarslere på egen eiendom, men disse gir bare varsel til beboere, og bare om de er til stede. Dersom det ikke er folk til stede, er det stor risiko for at brannen ikke blir oppdaget. Det er viktig med branndeteksjon av alle områder der det er risiko for at branner utvikler seg, både innvendig og utvendig.

Et alternativ til utvendig branndeteksjon er varmedetekterende kameraer. Disse kan overvåke større områder utvendig uten anlegg i husene. Innvendig brann vil først bli oppdaget av utvendige kameraer når brannen bryter ut av huset.   Denne typen kameraer bør derfor kun være et supplement til innvendig branndeteksjon.

Det er viktig at kommunen, vellet eller andre tar ansvar for driften av anlegget, og at dette er klarert og avtalefestet førdet installeres. Noen kommuner gir gratis overføring til brannvesenet, men på de fleste steder pålegges denne utgiften eierne. For å få til innvendig branndeteksjon i større områder uten for store installasjons- og driftskostkostnader, kan det være aktuelt med enklere branndeteksjonsanlegg med varsling på mobiltelefon.

3.5 Slokkeanlegg

Valg av slokkeanlegg i tett trehusbebyggelse er vanskelig, og behovet må veies opp mot økonomi, vanntilgang og brannvesenets ressurser.

Automatiske anlegg er veldig effektive. De starter med en gang brannen detekteres, og begrenser brannutviklingen. Det er også problemer med denne typen anlegg. Anleggs- og vedlikeholdskostnadene er høye, de krever større inngrep i byggene og anleggene bruker mye vann når de går av. Vann kan være en begrenset ressurs og med for høyt forbruk kan slokkevannreservoarer gå tom. Derfor bør automatiske slokkeanlegg kun brukes;

• i utvalgte deler av store, kompliserte bygg.
• i områder hvor brannvesenet har lang utrykningstid.
• på utsatte deler av bygninger, som f.eks loft.

I mange  tette trehusmiljøer er det montert «tørre» slokkeanlegg på loft med en kupling på veggen som får vann fra brannvesenets slanger. Utvendige brannslanger kan også gi vann til slike anlegg. Både sprinkler- og vanntåkeanlegg er aktuelle på vanskelig tilgjengelige og store loft. Vanntåkeanlegg er mer skånsomt mot interiøret, og kan være et godt alternativ i bygg med verdifullt interiør.

Manuelle anlegg er billigere å installere, krever lite vedlikehold og kan brukes av beboere før brannvesenet ankommer stedet. Disse anleggene er mindre effektive. De bør derfor bare brukes i områder med kort utrykningstid og skal kombineres med direkte varsel til brannvesen.

Uavhengig av type anlegg, bør det være vannbasert. Dette er fordi vann slokker brannen, men det fukter også området rundt, og hindrer dermed branner fra å spre seg.

I områder der det er en utfordring å få til en tilfredsstillende vannforsyning til slokkesystemer kan det være nødvendig å etablere en pumpestasjon.

Utgiftene til brannverntiltak kan delvis bli dekket av tilskuddsordningen for brannsikring av tett trehusbebyggelse. Disse tilskuddene gis på bakgrunn av Prop. 1 for Klima- og miljødepartementet, Kapitel 1429 post 73. Posten går til mange forskjellige tiltak. Et av målene for denne tilskuddsordningen er å forhindre brann og spredning av brann i  tett trehusbebyggelse. Målgruppen er private eiere eller forvaltere. Kommunen er oftest den som søker om tilskudd og er da tiltakshaver på vegne av eierne.

Kommunene sender sin søknad til fylkeskommunen, som behandler søknaden. Midlene til brannsikring fordeles mellom fylkeskommunene av Riksantikvaren.

Kulturminnemyndighetene forutsetter at hvis det gis regionalt tilskudd til et brannsikringstiltak, skal kommunen eller eierne ta ansvaret med å sørge for videre drift og vedlikehold av tiltaket.

4.1 Bruksområder

Hva kan regionale tilskudd brukes til

• Innkjøp av ekstern bistand til utarbeiding av brannsikringsplaner.
• Tekniske brannsikringstiltak.
  • Innvending branndeteksjon
  • Utvendig branndeteksjon (f.eks varmedetekterende kameraer)
  • Utvendige brannslanger for bruk av beboere
  • Slokkeanlegg på loft
  • Fasadesprinkler
  • Slokkeanlegg /slokkeutstyr (for eksempel sprinkleranlegg på loft og brannslanger)
• Bygningstiltak som forhindrer at brann sprer seg (passiv brannsikring)

Et prosjekt må falle innenfor målet til ordningen for å være tilskuddsberettiget: Altså må det forhindre brann eller spredning av brann i tett trehusbebyggelse.

Det blir lagt vekt på prosjekter som har overføringsverdi for brannsikring til andre verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Kulturminneforvaltningen kan også prioritere og initiere oppgaver og tiltak når det gjelder særlig viktige prosjekter.

Tilskuddet ytes til spesifikke tiltak og kan kun anvendes i tråd med vedtakene som er gitt i tilskuddsbrevet.

Hva kan det ikke brukes regionale tilskudd til

Det skal ikke gis tilskudd til tiltak som er eiers ansvar:

• Utbedring av elektrisk anlegg.
• Utbedring av piper og ildsteder.
• Komfyrvakter ved nybygg.

Det skal ikke gis tilskudd til tiltak som er kommunenes ansvar:

• Avfallshåndtering
• Innkjøp av utstyr til brannvesenet.

4.2 Prioritering

Som hovedregel skal disse områdene prioriteres for tilskudd:

• Områder som er fredet som kulturmiljø eller der fredning er planlagt.
• Områder med spesielt høy risiko for områdebranner.
• Områder som ligger langt fra nærmeste brannvesen.
• Områder som er ubebodd deler av året.
• Områder med høy sannsynlighet for brannspredning ved vind
• Områder med helning i terrenget