Sogndalstrand

– et av 12 fredete kulturmiljøer i Norge

Sogndalstrand er det første kulturmiljøet som ble fredet i Norge.

Sommeren 2020 hadde det historiske tettstedet flere besøkende enn noen gang.

Men slik har det ikke alltid vært. På 1970-tallet var det lite aktivitet og mange forfalne hus her.

Jeg dro til Sogndalstrand for å høre historien.

Landsbyliv ved kysten

Av: Turid Årsheim, Riksantikvaren
Foto: Trond A. Isaksen

Det er juni, 2020. Vi er på vei på E39 i Rogaland, fra Sandnes og sørover, broren min og jeg. Vi kjører gjennom landskapet med de avrunda fjellene og knausene. Målet er Sogndalstrand, det gamle ladestedet fra seilskutetida. I 1870-årene kunne det være oppunder 40 seilskuter i byen.

Sogndalstrand

Kommune: Sokndal
Fylke: Rogaland
Fredningsår: midlertidig fredet i 1994, fredet i 2005
Utstrekning: 1 160 000 m2

«Det tidligere ladestedet representerer ved sin bevarte bebyggelse og det omkringliggende sterkt teigdelte kulturlandskap, et stadium i utviklingen av norske byer som neppe er bevart andre steder.»

Slik skrev man om Sogndalstrand på 1970-tallet, mange år før det ble fredet. En viktig del av begrunnelsen for fredningen i 2005 var å beskytte det særegne stedet mot utbyggingspress i området rundt, og hindre at stedet ble likt alle andre norske småsteder.

«Sogndalstrand med dens særegenhet ansees å være et eksempelområde både for distriktet og i landskapssammenheng.»

Sogndalstrand I Sogndalstrand vikler veiene seg mellom trehusene. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Da jeg skulle planlegge tur til Sogndalstrand, var det mange av vennene mine som lurte på hvor det var. Navnet gir assosiasjoner i flere retninger. Er det det stedet som ligger i Nord-Norge? Kanskje det er i Sogn? Sogndalstrand dukker ikke en gang opp i statens reiseregningsapp. (Etterpå forstår jeg at jeg skulle søkt på Hauge i Dalane).

Sogndalstrand Elveløpet deler stedet i Strandasida i vest og Åros i øst. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Vi tar av på fylkesvei 501. Trolig en omvei. Vi møter bare en bil på hele strekningen. Jeg ringer Johan Aakre fra bilen. Han er kreativ utvikler på Sogndalstrand kulturhotell og ansatt for å komme med gode ideer. Johan har sagt at han kan vise oss rundt. Jeg vil forsikre meg om at det passer, siden vi tross alt kommer midt på en vanlig hverdag.

− Det passer når du vil at det skal passe. Make time! sier han, og forklarer oss hvor vi bør parkere.

− Å ankomme en plass er viktig. Du må ta inn over deg denne plassen.

Kort tid etter er vi framme. Sør for Hauge ved elva Soknas utløp i Nordsjøen ligger det gamle ladestedet. Velkommen til det gode liv i Sogndalstrand, står det på skiltet. Elva Sokna renner rolig – iallfall i dag - gjennom byen og ut i havet, omgitt av tett trehusbebyggelse på begge sider.

− Det er mange som sier at det er finere i virkeligheten enn på bilder. Jeg tror det kommer av ektheten. Dette er ikke en kulisse, sier Johan.

Sogndalstrand I Strandgaten har mange bygninger blitt satt i stand og fått nytt liv.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sogndalstrand Det er lys i resepsjonen til Sogndalstrand kulturhotell.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sogndalstrand Legg merke til bokskapet ved benkene.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Den lille byen

Sogndalstrand er bitteliten, men det tar tid å komme seg rundt i byen sammen med Johan. En mann sykler forbi oss og smiler og hilser. Håndverken Børil Grøsfjeld stopper og slår av en prat. Galleristen på stedet tar oss med ned trappa til kjelleren og viser oss det nylig oppussete rommet i underetasjen. Det lukter nytt. Utenpå er det malt i gult og grønt, farger som passer til resten av bebyggelsen. Det er mye aktivitet i gata, både unge og gamle folk er å se. Det er noen som maler et bord, noen som raker. Det står flere skap med bøker litt tilfeldig plassert rundt omkring, og benker med avslappende slagord. Vedets hvile, Sinnets ro. Det begynner å regne mildt, men ingen ser ut til å legge merke til det.

Freding av kulturmiljø

  • Eit kulturmiljø kan fredast for å bevare eit område sin kulturhistoriske verdi.  
  • Det er berre bygningane sitt ytre som blir freda, ikkje interiøret 
  • Andre delar av miljøet, som gateløp, allmenningar, parkar og andre grøntstrukturar, kan også være del av fredinga. 
  • Når eit kulturmiljø er freda, tyder det at utvendig arbeid på bygningar og anlegg, utover vanleg vedlikehald, krev godkjenning frå kulturminneforvaltninga. 
  • Vedtak om kulturmiljøfreding gjerast av Kongen i statsråd. 
  • Tolv kulturmiljøer er freda i Noreg.
Sogndalstrand Sjøhusene er bygd i en tradisjonell og tidløs stil der vinne-huset under mønet mot sjøen har gitt midtstilte portåpninger, ofte med små vinduer på hver side og gavlene mot sjøen. Det har vært for værhardt til å kunne bygge båtnaust i strandkanten. Det var derfor vanlig å heise småbåter opp under det underste gulvet i sjøhuset. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Et gammelt ladested fra seilskutetida

Sogndalstrand var kjent som handelssted fra 1660, og var et av de betydeligste ladestedene langs kysten. Et ladested var et tettsted, hvor borgerne hadde privilegium til å drive handel, vareinnførsel (lossing) og -utførsel (lading). «Soggendahl» fikk ladestedrettene formelt bekreftet i 1798. Det rike vårsildfisket skapte oppgangstider for ladestedet på 1800-tallet, og folketallet steg. Ladestedet hadde over 500 innbyggere i 1863, og i 1870-årene var det 20 forretninger, 4 bakerier, 2 brennevinsutsalg og 4 skjenkesteder her. Seilskipsflåten vokste. Utenriksfarten tok seg opp. I perioden fram til 1865 hadde Sogndalstrands ladesteds handelsflåte ca. 35 seilskip.

Sogndalstrand Tettstedet er et gammelt ladested. Her hadde borgerne handelsprivilegier. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Vi går opp på utsiktspunktet, setter oss ned og ser ut over sjøen. Steinene vi ser ved innseilingen, er gjenkjennbare på gamle kart. De gjorde det lett å se at du var kommet til Norge.  På den andre sida av elva, Åros, troner bedehuset. Her ligger husene i klynge i det åpnere landskapet. På begge sider har det vært husdyrhold på avsatsene. By-jordbruk var vanlig i Sogndalstrand, og jordbruket var basert på åkerdyrking og husdyrhold. Bygningsmiljøet har fortsatt sitt særpreg godt bevart fra tider da jordbruk og fiske, handel og sjøfart dannet næringsgrunnlaget her.

Tidene skifter. Kombinasjon av primær- og sekundær-næringer var levende i Sogndalstrand langt inn i 1970-årene. Men silda forsvant. Husene forfalt og butikkene ble lagt ned.

Sogndalstrand Kysten og havet er tett på.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sogndalstrand Sogndalstrand har en helt spesiell kulturhistorisk verdi som et førindustrielt tettsted med et godt bevart byjordbrukslandskap.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sogndalstrand Mange av bolighusene har inngjerdete hager med nyttevekster og prydvekster.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

– Jeg ble grepet av miljøet

Johan forteller at da han besøkte Sogndalstrand i 1978, var det som en amerikansk spøkelsesby, med forfalne bygg overalt.

Han introduserer oss for Eli Laupstad Omdal og Jan Oddvar Omdal, som driver Sogndalstrand kulturhotell. Jan Oddvar forteller at da han var barn, var det så forfallent i Sogndalstrand at de ikke fikk lov til å gå til dit.

Eli forteller: - Jeg kom hit i 1982 første gang, og blei heilt bergtatt. Da var plassen ikke veldig fin, men den oste av ekthet og kulturhistorie. Jeg ble grepet av miljøet. De gamle forfalne bygningene og ektheten gjorde inntrykk. Det er en god plass å være.

Hun forteller at det var etter et opphold i Frankrike at Eli og Jan Oddvar bestemte seg for å starte noe i Sogndalstrand og gjenskape stemningen fra det franske landsbylivet. Sommeren 1994 satte de i stand Krambua, en bygning fra 1862, sammen med noen venner på dugnad. De startet kafé i bygningen. Det ble begynnelsen på Sogndalstrand kulturhotell. Siden har Eli og Jan Oddvar kjøpt og satt i stand stadig flere hus.

Sogndalstrand Bebyggelsen i Sogndalstrand er preget av at stedets vekst kom fram til 1875. Mye av den eldre bebyggelsen har et tydelig empirepreg. Sveitserstilen og nyklassisismen er også representert. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Nå har Sogndalstrand kulturhotell 30 rom, fordelt på 11 bygninger som er satt forbilledlig i stand. Krambua, kommunehuset med fengselspub, skredderhuset, bakeriet, sjøhuset, Folvikhuset, Mydlandhuset. De fleste av de gamle bygningene på stedet nå er fra 1830- og 1840-årene.

Sokndal var den første kommunen i Norge som sluttet seg til den internasjonale Cittaslow-bevegelsen. Tanken er å bremse litt på jaget, skru ned tempoet og prioritere livskvalitet og det gode liv.

Sogndalstrand Trange smågater preger Sogndalstrand. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Nå har den lille byen, som har 40 fastboende, rundt 60.000 besøkende hvert år. Bebyggelsen her gir 14 årsverk fra sju nasjonaliteter. Fremdeles er pulsen rolig i byen.

-Det er grenser for hvor mange turister man kan ha når man markedsfører seg som et sted med ro og fred, konstaterer Johan.

1994 var også året da Sogndalstrand ble midlertidig freda. Først i 2005 ble stedet permanent freda.

Eli forteller:

−Det har ikke vært enkelt å forholde seg til kulturminnemyndighetene. Vi ville drive aktivitet i et levende miljø, men begynte for tidlig med næring her og har gjort oss noen dyrekjøpte erfaringer med byråkratiet. Men vi er glade for fredningen. Den gjør at vi har en kulturskatt å selge.

Sogndalstrand Her står kafébordene ute og sender kanskje tankene mot en fransk småby? Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

September, 2020. Den spesielle sommeren dette året er over. For første gang har Sogndalstrand kulturhotell vært fullbooket av norske turister hele sesongen.

-Det har vært en fantastisk sommer, den beste vi har hatt. Gjestene har latt seg begeistre av plassen, historien og miljøet, sier Eli.

Sogndalstrand Det kommer ikke store seilskip til Sogndalstrand lenger, men sjøen er fortsatt nær for de som bor her. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Som i seilskutetida var det mange besøkende i den kompakte byen.  Denne gangen for å oppleve et sted som ikke ser ut som alle andre norske småsteder.

Kilder:
Hansteen, Tale Kristina: «Sogndalstrand – fredning av et kulturmiljø». Fortidsvern 1/97
Jørgensen, Svein og Strand, Helge: Kulturlandskapet ved Sogndalstrand.  Hovedoppgave ved Norsk landbrukshøgskole 1979