Arbeidsområder

Kveners / Norskfinners kulturminner

Kvener/norskfinner har preget den nordnorske kulturen på flere måter, blant annet gjennom en særegen byggeskikk.

Labyrinten på Holmengrå Den ligger om lag 9 moh og er den best bevarte labyrinten langs kysten av Finnmark. Forskere regner labyrinten til å være fra første og andre årtusen før Kristus. Foto: Inger Helene Unstad // Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard

Folkegruppen har levd på Nordkalotten i lange tider. Begynnelsen på de kvenske/norsk-finske bosettingene i Norge er ukjent, men fra 1500-tallet er de registrert i skriftlige kilder. I første halvdel av 1700-tallet økte den kvenske/norsk-finske befolkningen i dagens Troms og Finnmark.

Kvenske/norsk-finske næringer var sesongpreget og varierte mellom kyst og innland. De drev fiske, jakt og jordbruk.

En særegen byggeskikk

Folkegruppen har en særegen byggeskikk. I likhet med skogfinnene lenger sør hadde også kvenene/norskfinnene i nord den skorsteinsløse røykovnen. Badstua er også en viktig del av byggeskikken.

I tillegg til bygninger og anlegg kan gravplasser/gravminner, nedlagte bosteder/gårder, kulturlandskap og spor etter forskjellige typer næring og aktiviteter som tjæremiler være eksempler på kvenske/norsk-finske kulturmiljø.

I forbindelse med Riksantikvarens prosjekt for å løfte fram og få økt kunnskap om våre nasjonale minoriteters kulturmiljø, har vi hatt et spesielt fokus på kvenske/norsk-finske kulturmiljø siden 2017. Prosjektet videreføres for å bedre representativiteten og bredden i kulturmiljøene.

Troms og Finnmark fylkeskommunen har et særlig ansvar for prosjektmidler til kvenske/norsk-finske tiltak. Fylkeskommunen er også forvaltningsmyndighet for fredete, kvenske/norsk-finske kulturmiljø.

Holmengrå laksefiskevær (Ytterhamna): Ligger ved munningen av Jarfjorden i Sør-Varanger kommune. Laksefiskeværet består av mange små hus og konstruksjoner - i hovedsak boliger, lagerhus for laks og garnhjeller - alt brukt i sommersesongen. Fiskeværet ble fredet i 1998.
Foto: Inger Helene Unstad // Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard
Holmengrå laksefiskevær: Laksefiskeværet består av åtte familieenheter. Enhetene er lokalisert til to områder, Øverberget og Nerberget.
Foto: Inger Helene Unstad // Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard
Reisænengården: ble ryddet og bygd på midten av 1800-tallet av finske innvandrere, i Norge ofte kalt kvener. Reisænengården ligger ned mot Varangerfjorden, i utkanten av tettstedet Vestre-Jakobselv, i et kulturlandskap som er variert og rikt på eldre kulturminner. Her er rester etter hustufter, gamle samiske graver og tingplass. Plassen ble fredet i 1990.
Foto: Lisen Roll, Riksantikvaren
Niemenaikku, Niemenaiko: Gården Niemenaikku ligger i Kvænangsbotn, innerst i bunnen av Kvænangsfjorden. Bygningene ligger på ei sandslette omkranset av dyrket jord og furuskog omtrent 200 meter fra sjøen. Niemenaikku ble fredet i 1995.
Kumpulagården, Kumpulahuset: Gården ligger som en del av landsbymønsteret i Ytre kvenby i Vadsø, der bolighusene lå på rekke langs sjøen, med uthus bak boligen og sjøbod på nedsiden mot sjøen. Denne bydelen ble bygd ut av finske innvandrere fra omlag 1850, og denne eiendommen ble utmålt i 1850. Huset er et tidligere kombinasjonshus, der bolig og fjøs var sammenbygd i en bygning, i Varanger kalt varangerhus.
Foto: Ukjent, Riksantikvaren
Tuomainengården: eller Viinikkagården, en kvensk bygård fra 1840-årene med bolig, stall, sauna, bakeri, butikk og smie under samme tak. Både byggeskikk og tømmer kom fra Kvitsjøen. Sauna og bakeri er fortsatt i bruk. Her er utstillinger om kvenenes liv og virke. Boligen er innredet slik den var da familien bodde der.
Foto: Ina Borgen Snaprud, Riksantikvaren
Tuomainengården vinteren 2015. Foto: Renate Martinussen/Varanger museum
Tuomainengården: vinteren 2015.
Foto: Renate Martinussen, Varanger museum
Bietilægården i Vadsø ble bygd av kvenske innvandrere og består av bolighus tre fjøs kaianlegg med nothjell og slipp for båtopptrekk. Foto: Siri Wolland Riksantikvaren
Bietilægården, Brygge: Bietilægården i Vadsø ble bygd av kvenske innvandrere og består av bolighus, tre fjøs, og kaianlegg med nothjell og slipp for båtopptrekk.
Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren
Bolighuset til Bietilægården i Vadsø. Foto: Siri Wolland Riksantikvaren
Bolighuset: til Bietilægården i Vadsø.
Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren
Bilde av Sappen Gamle Skole. Foto er tatt av Cathrine Skredderstuen Rolland, Riksantikvaren
Gammelskolen i Sappen – Sapen Vanhakoulu: Gammelskolen i Sappen er et fredet kvensk kulturminne. Gammelskolen i Sappen -Sapen vanhakoulu er fredet som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på skolebygg og internatskole for kvenske barn i Nord-Troms. Det er også et kulturminne fra tiden med fornorsking av den kvenske befolkningen.
Foto: Cathrine Skredderstuen Rolland, Riksantikvaren
Bilde viser Våningshuset med en av de karakteristiske verandaene, her på gavlveggen. Låven ligger i utkant av tunet. Foto er tatt av Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Tørfoss: Våningshuset med en av de karakteristiske verandaene, her på gavlveggen. Låven ligger i utkant av tunet. Tørfoss ble freda i 2019.
Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Det gamle bedehuset i Vardø: Det gamle bedehuset er det eneste læstadianske bedehuset fra 1800-tallet i Finnmark som fortsatt er i bruk til religiøse samlinger. Bygningen ble reist i 1875. Intern strid blant de kvenske læstadianerne i Vadsø på slutten av 1800-tallet førte til at det ble reist et nytt bedehus i byen, og det eldste gikk deretter under betegnelsen "Det gamle bedehuset". Bygningen eies fortsatt av Brødresamfundet og ble fredet i 2005.
Foto: Inger Helen Unstad, Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard https://arkitekturguide.uit.no

Publisert: 3. mars 2021 | Endret: 15. mars 2021