Arbeidsområder
Nasjonale minioriteters kulturminner
I Norge har vi fem nasjonale minoriteter: skogfinner, kvener/norskfinner, jøder, rom og romanifolket/tatere. Riksantikvarens satsing skal bidra til å ta vare på deres kulturminner.
I Norge har vi fredet bygninger siden 1923. I begynnelsen fredet Riksantikvaren det som var ansett å være “typisk” norsk, spesielt vakkert eller høyverdig, som embedsmannsgårder, tradisjonelle storgårder og kirkebygg. Gjennom hele etterkrigstiden så har persepektivet på hva som er kulturminner vært i endring. Dette ble veldig tydelig i Riksantikvarens arbeid med Arkitekturvernåret 1975, og har vært vedtatt politikk siden den første kultuminnemeldingen i 1986 (side 12 «3.2.2. Et bredt anlagt vern»).
På 1970-tallet endret dette seg, fordi det skjedde et skifte i synet på hvilke kulturminner som hadde verneverdi. Dermed ble oppmerksomheten rettet mot mangfoldet i Norges befolkning og kulturminnene våre, som for eksempel kulturminner knyttet til dagligliv, arbeidsliv, kvinner og samisk kultur. Dette førte også med seg at kulturmiljøet rundt et enkeltstående kulturminne ble viktigere.
Gjennom stortingsmelding nr. 16, Leve med kulturminner i 2004-2005, fikk Riksantikvaren i oppdrag å rette opp skjevheter i fredningslisten innen 2020. I en omfattende kartlegging av fredete kulturminner i Norge i 2011, fant vi at kulturminneforvaltningen ikke hadde lykkes med å ivareta kulturminnene knyttet til de nasjonale minoritetene. Målet ble å bevare et representativt utvalg av kulturminner for fremtiden, og at utvalget skulle vise geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde.
Som et ledd i fredningsstrategien mot 2020 skulle Riksantikvaren løfte fram og få økt kunnskap om våre nasjonale minoriteters kulturminner, og frede et utvalg av disse.
Samarbeid med minoritetsgruppene
Det er minoritetene selv som har best kompetanse og kunnskap om egne kulturminner, og det er de som eier sin egen historie. For Riksantikvarens arbeid er det av stor betydning at minoritetene selv bidrar til å definere hvilke kulturminner som er viktige for dem, og som representerer deres historie og kultur. Riksantikvaren samarbeider også med regionalforvaltningen og relevante kunnskapsinstitusjoner i arbeidet.
Vi har valgt å nærme oss de nasjonale minoriteters kulturminner gruppevis, slik at vi har fokus på en minoritet av gangen. Dette gjør vi for å kunne arbeide mer systematisk, og lære underveis i prosessen. Hittil har Riksantikvaren hatt satsninger på skogfinske kulturminner fra 2016, kvenske/norskfinske fra 2017, og jødiske kulturminner fra 2020. Vi er nå i gang med satsingen for romani/taterfolket kulturminner i Norge.
Hvem gjør hva?
Alle departementer og direktorater har ansvar for nasjonale minoriteter innenfor sine fagområder, i hovedsak gjelder det
- Kulturdepartementet
- Kunnskapsdepartementet
- Klima- og miljødepartementet
- Kulturdirektoratet
- Språkrådet
- Utdanningsdirektoratet
- Riksantikvaren
Riksantikvaren jobber primært med materiell kulturarv, les mer om våre oppgaver og roller her.
Relevante stortingsmeldinger og internasjonale forpliktelser
Kulturminnemeldinger
- Stortingsmelding nr. 16, Nye mål i kulturmiljøpolitikken – engasjement, berekraft og mangfald (2019-2020)
- Stortingsmelding nr. 35, Framtid med fotfeste (2012-2013)
- Stortingsmelding nr. 16, Leve med kulturminner (2004-2005)
- Stortingsmelding nr. 39, Bygnings- og forminnevernet (1986-1987)
Andre departementers meldinger
- Stortingsmelding nr. 15, Nasjonale minioritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar (2000-2001)
- Meld. St. 12 (2020–2021), Nasjonale minoriteter i Norge — En helhetlig politikk