Prosjekter og satsinger

Landsverneplaner

En landsverneplan er en oversikt over verneverdige eiendommer og en historisk oversikt over en offentlig sektor. Utvalget skal være kartlagt og valgt ut av sektoren/eiendomsforvalteren i samråd med Riksantikvaren.

Vernebygget på Hamar
Vernebygget på Hamar et klimaregulert stål- og glassbygg som beskytter domkirkeruinen på Hamar er et av anleggene i landsverneplanen for Klima- og miljødepartementet. Foto: Jiri Havran, Riksantikvaren

Landsverneplanene skal danne grunnlag for eventuell forskriftsfredning i henhold til kulturminneloven. I tillegg skal planene inneholde oversikt over de eiendommer som sektoren/virksomheten i samarbeid med Riksantikvaren vil verne på annen måte.

Statlig vern

I motsetning til bygninger i kommunalt eller privat eie ble ikke statens bygninger formelt fredet da Norge fikk sin første bygningsfredningslov i 1920. I stedet for en formell fredning var det forutsatt at staten gjennom et statlig administrativt vern skulle gå foran med et godt eksempel og ivareta de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene ved sine eiendommer.

Et utvalg av statens kulturhistoriske bygninger ble administrativt fredet, og disse ble presentert i Fortidsminneforeningens årbøker i 1933 og 1934. Intensjonen om at Riksantikvaren skal inn som rådgiver i forbindelse med endringer i bevaringsverdige statlige bygninger, har ikke alltid vært fulgt i praksis.

På 1990-tallet var det flere etater som tok dette prinsippet inn over seg, og vi fikk de første tematiske verneplanene for statlige eiendommer.

Koordinering

Ved overgangen til 2009 overtok Miljøverndepartementet (MD) og Riksantikvaren ansvaret for koordineringen av landsverneplanarbeidet for statlige kulturhistoriske eiendommer(SKE).

Arbeidet går ut på å koordinere det sektorvise arbeidet med å lage landsverneplaner og å registrere alle statens bygninger med hensyn til verneverdi. Alle statlige bygninger, mer enn 13 000 eiendommer og seks millioner kvadratmeter, skal gjennom dette arbeidet vernevurderes. Prosjektet er av de største fredningsprosjektet i norsk kulturminneverns historie.

Økningen av fredede bygninger fra 1900-tallet vil være et særlig løft for en mer representativ fredningspolitikk. Tilveksten av moderne arkitektur vil særlig måtte tilskrives utviklingen av velferdsstaten Norge, da Staten som byggherre var særlig aktiv.

Her finner du en oversikt over landsverneplanene som er utarbeidet for hver statlig sektor:

Publisert: 11. desember 2019 | Endret: 22. juni 2020