Arkeologiske registreringer – undersøkelsesplikten

Kulturminneloven inneholder en undersøkelsesplikt ved planlegging av offentlige og større private tiltak, samt ved reguleringsplan. Formålet med undersøkelsesplikten er å få oversikt over mulige konflikter mellom arkeologiske kulturminner og et planlagt tiltak.

Se også veileder om saksbehandling knyttet til utsatt gjennomføring av §9 

Last ned pdf Vent mens filen genereres

1Hva innebærer undersøkelsesplikten?

Undersøkelsesplikten er hjemlet i kulturminneloven § 9. Den innebærer at fylkeskommunen/Sametinget skal motta arealplaner og søknader om enkelttiltak, for så å avgi uttalelse om disse vil virke inn på automatisk fredete kulturminner (kulturminneloven §§ 3 og 4) eller skipsfunn (kulturminneloven § 14).

Undersøkelsene kan innebære søk i arkiv og databaser, befaring, arkeologisk registrering i felt i form av sjakting, prøvestikking, og liknende.

2Arkeologiske registreringer

Alle registreringer av automatisk fredete kulturminner skal legges inn i kulturminnedatabasen Askeladden. Registreringene er også tilgjengelige for publikum gjennom nettsteder som Kulturminnesøk og Gårdskart på Internett.

Registrering av kulturminner på land foretas av fylkeskommunen/Sametinget. Registreringer under vann foretas av fem museer med spesialkompetanse på arkeologiske kulturminner under vann (les mer under skipsfunn).

For utdypende informasjon om undersøkelsesplikten, se arkeologiveilederen om kulturminneloven § 9 (under oppdatering).

3Dekningsplikten

For større, private tiltak, samt offentlige tiltak, skal tiltakshaver selv dekke utgiftene til arkeologiske registrering etter kulturminneloven § 9 (jf. kulturminneloven § 10). Slike kostnader må derfor tiltakshaver innkalkulere på lik linje med andre kostnader.

Til grunn for dette ligger et brukerbetalingsprinsipp («forurenser betaler») i kulturminnevernet, i likhet med hva som gjelder i den øvrige miljøforvaltningen. Det innebærer at den som forbruker et felles samfunnsgode – i dette tilfelle forårsaker ødeleggelse eller skade på kulturminner – skal dekke kostnadene til nødvendig dokumentasjon av disse.

Tiltakshavers dekningsplikt er begrenset til nødvendige utgifter til gjennomføringen av registreringen knyttet til den konkrete saken, registreringsrapport, registrering av kulturminnet i Askeladden og håndtering av arkeologiske funn.

Unntaket for dekningsplikten er mindre, private tiltak, der tiltakshaver normalt ikke skal dekke kostnadene til arkeologisk registrering (jf. kulturminneloven § 10 første ledd, tredje punktum og rundskriv T2-07 på regjeringen.no). Det kan også være grunnlag for hel eller delvis statlig kostnadsdekning dersom det foreligger særlige grunner (jf. kulturminneloven § 10 første ledd, annet punktum). Les mer under tilskudd til arkeologiske kulturminner.

4Budsjett og regnskap

Klima- og miljødepartementet har utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer. Riksantikvaren har utarbeidet en utfyllende veileder til retningslinjene.

Riksantikvaren oppdaterer jevnlig en egen budsjettmal for arkeologiske registreringer på land og under vann.

Last ned retningslinjer, veiledere og budsjettmaler under.