r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Arkeologiske kulturminner

I mer enn 11 000 år har det bodd mennesker her i landet. For det meste av denne tiden er arkeologiske kulturminner de viktigste kildene vi har som gir innsyn i menneskenes liv og samfunnsforhold.  Disse sporene er derfor underlagt et spesielt sterkt vern gjennom kulturminneloven.

Fangstgrop i utmark. Saltdal i Nordland. Foto: NIKU/Riksantikvaren

Riksantikvarens mål er at arkeologiske kulturminner skal forvaltes og formidles som unike kilder til kunnskap om fortidens samfunn, og som grunnlag for ny innsikt, opplevelse og bruk.

Arkeologiske kulturminner som er automatisk fredet

Alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (eldre enn 1537) er automatisk fredet (kulturminneloven §§ 3 og 4). Den samme bestemmelsen om automatisk fredning gjelder for samiske kulturminner som er eldre enn 100 år.

Skipsfunn eldre enn 100 år er vernet etter egne regler i kulturminneloven (§ 14).

Automatisk fredning innebærer at disse kulturminnene er fredet direkte etter lov, uten særskilt vedtak. Som en ekstra beskyttelse har automatisk fredete kulturminner en sikringssone på fem meter, dersom det ikke er fastsatt en særskilt sikringssone for det enkelte kulturminnet (kulturminneloven § 6).

De fleste arkeologiske kulturminner er ikke synlige over bakken. Lovens bestemmelser om automatisk fredning gjelder både synlige og ikke-synlige kulturminner. Automatisk fredning gjelder også både kjente og ikke-kjente kulturminner.

Dersom du ønsker å gjennomføre et tiltak som medfører inngrep i et arkeologisk kulturminne som er automatisk fredet, må du søke Riksantikvaren om tillatelse (dispensasjon).

Les mer om fredningsstatus og hva fredning innebærer her.

Løse kulturminner

Staten er eier av løse kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, det vil si inntil 1537 (kulturminneloven §§ 12 og 13). Eksempler på dette kan være steinøkser fra steinalder, hugget flint, våpen og smykker fra vikingtid og skjeletter. Den samme regelen gjelder for samiske gjenstander eldre enn 100 år, og mynter fra før år 1650. Tilsvarende bestemmelser gjelder også for skipsfunn eldre enn 100 år (kulturminneloven § 14).

Finner eller eier har ikke eiendomsrett til slike kulturminner dersom funnet er gjort etter 1905, og det er forbudt å omsette eller å skade dem. Finner plikter å varsle om funn.

Les mer her om hva du skal gjøre dersom du har funnet en gjenstand i jorda eller i sjøen som kan være et arkeologisk kulturminne.

Etterreformatoriske arkeologiske kulturminner

Øvrige arkeologiske kulturminner fra etterreformatorisk/nyere tid (etter 1537) er ikke omfattet av kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredning. De har likevel et betydelig kildepotensial.

Ved å ha ratifisert Europarådets konvensjon om vern av den arkeologiske kulturarven (Vallettakonvensjonen 1992) er Norge forpliktet til å ta hensyn til arkeologiske kulturminner uavhengig av tidsperiode.

Slike kulturminner kan vedtaksfredes (kulturminneloven § 15). De kan også vernes gjennom plan- og bygningsloven eller inngå i andre verneområder.

Retningslinjer for metallsøking

Her finner du Riksantikvarens nye retningslinjer for privat bruk av metallsøker.

Har du funne ein arkeologisk gjenstand?

Har du funne ein gjenstand i jorda eller i sjøen som kan vere eit arkeologisk kulturminne?

Les meir om kva du skal gjere her