veiledning og kompetanseutvikling
Jeg har funnet noe
Hva gjør du om du finner noe gammelt? Når må man melde inn funnet, og hvem skal du kontakte? Her kan du lese om hvilke lover og rutiner som gjelder, og retningslinjene rundt finnerlønn.
Hvert år blir det innlevert mange spennende og flotte funn av kulturhistoriske gjenstander, funnet tilfeldig eller med bruk av metallsøker. Slike funn kan fortelle oss mye om vår felles forhistorie og være til stor nytte i forskning og forvaltning. Kulturminneforvaltningen setter stor pris på disse funnene, og i mange tilfeller kan man få utbetalt finnerlønn.
Hvilke funn er du forpliktet å levere inn?
I følge kulturminneloven § 12 og § 14 er alle funn som er gjort etter 1905 som faller under disse kriteriene under, automatisk staten sin eiendom
- Gjenstander som er funnet i jorda og som er fra før 1537
- Samiske gjenstandar eldre enn 100 år
- Mynter fra før 1650
- Gjenstander funnet i sjøen og som er eldre enn 100 år
Finner eller grunneier har altså ikke eiendomsretten til slike kulturminner. Finner du slike gjenstander på land, ta kontakt med fylkeskommunen der funnet er gjort, slik at de kan registrere funnstedet, og om mulig kartfeste dette. Er funnet gjort under vann, så skal du kontakte det maritime museet som har ansvar for funnstedet.
La funnet være mest mulig uforstyrret
Mye informasjon om gjenstanden kan gå tapt ved å flytte på eller forstyrre funnet. Det viktigste du som finner kan gjøre er å overlate utgravningen/opphentingen av gjenstanden til profesjonelle, man er pliktig å melde inn funnet til fylkeskommunen, eventuelt et arkeologisk museum (kulturminneloven § 13).
Er funnet gjort under vann, skal dette heller ikke tas opp, men meld fra om funnet til nærmeste museum som har ansvar for maritime kulturminner. (kulturminneloven §14).
Finnerlønn
Hvis du finner en gjenstand som er et løst kulturminne kan du kanskje få finnerlønn. Kulturminneloven § 13 inneholder bestemmelser om fastsettelse av finnerlønn for løse kulturminner. Finnerlønn gjelder også skipsfunn eldre enn 100 år i tråd med kulturminnelovens § 14. Finnerlønnens størrelse fastsettes skjønnsmessig av Riksantikvaren, og finnerlønnen fordeles likt mellom finner og grunneier.
Finnerlønnens størrelse påvirkes f.eks. av funnets kulturhistoriske verdi, hvor funnet er gjort, når funnet er innlevert og hvordan funnet er håndtert. I Riksantikvarens retningslinjer for fastsettelse av finnerlønn kan du lese mer om hva slags vurderinger kulturminneforvaltningen gjør i slike saker. For funn som fremkommer ved metallsøkeraktivitet gjelder også Riksantikvarens retningslinjer for privat bruk av metallsøker.
Finnerlønnsordningen har en lang tradisjon i Norge og med nye retningslinjer i 2019 videreføres denne ordningen, som er ment som en påskjønnelse for finnere av løse kulturminner. Finnerlønn er skattepliktig.
Retningslinjer
Pr. januar 2019 har Riksantikvaren fastsatt nye retningslinjer for fastsettelse av finnerlønn.
De nye retningslinjene for fastsettelse av finnerlønn vil ha tilbakevirkende kraft for alle funn som er gjort etter at Riksantikvarens retningslinjer for privat bruk av metallsøker ble lansert og gjort kjent sommeren 2017. For funn gjort i tidsrommet 2014 – sommeren 2017 skal finnerlønnen vurderes i tråd med de nye retningslinjene for fastsettelse av finnerlønn, men retningslinjene for metallsøk skal ikke legges til grunn. Alle funn skal vurderes, også de som finner ikke har bedt om finnerlønn for.
For funn gjort før 2014 skal museene bare vurdere finnerlønn for de funn som de den gang «vanligvis» vurderte. Funn, som finner ikke har bedt om finnerlønn for, skal ikke vurderes.
Beregning av finnerlønn
Det er Riksantikvaren som fastsetter og utbetaler finnerlønn, etter innspill fra landsdelsmuseene. Til hjelp for beregning av finnerlønn skal følgende brukes av museene: Finnerlønn – oversikt over verdigrupper og beregningsskjema
