Funn

Jeg har funnet noe!

Hvert år blir det innlevert mange spennende og flotte funn av kulturhistoriske gjenstander, funnet tilfeldig eller med bruk av metallsøker. Slike funn kan fortelle oss mye om vår felles forhistorie og være til stor nytte i forskning og forvaltning. Kulturminneforvaltningen setter stor pris på å motta slike funn.

Her kan du lese om hva du skal gjøre om du har funnet noe, lovgivningen rundt dette og retningslinjene rundt finnerlønn.

Bronse-celt (liten øks) funnet i 2017 i Hegra Trøndelag. Foto: Jostein Gundersen Riksantikvaren
Bronse-celt (liten øks) funnet i 2017 i Hegra Trøndelag. Foto: Jostein Gundersen Riksantikvaren.

Gjenstander som er funnet i jorda og som er fra før 1537, samiske gjenstandar eldre enn 100 år, mynter fra før 1650, eller gjenstandar funnet i sjøen og som er eldre enn 100 år, er staten sin eiendom på alle funn som er gjort etter 1905 (etter kulturminnelova § 12 og § 14). Finner eller grunneier har altså ikke eiendomsretten til slike kulturminner.

Finn du slike gjenstander på land, ta kontakt med fylkeskommunen der funnet er gjort, slik at de kan registrere funnstedet, og om mulig kartfeste dette.

La funnet være mest mulig uforstyrret

Mye informasjon om gjenstanden kan gå tapt ved å flytte på eller forstyrre funnet. Det viktigste du som finner kan gjøre er å overlate utgravningen/opphentingen av gjenstanden til profesjonelle,  man er pliktig å melde inn funnet til fylkeskommunen (se kontaktinformasjon rosa boks på denne siden) eventuelt et arkeologisk museum (kulturminneloven § 13).
Er funnet gjort under vann, skal dette heller ikke tas opp, men meld fra om funnet til nærmeste museum som har ansvar for maritime kulturminner. (kulturminneloven §14).

Finnerlønn

Hvis du finner en gjenstand som er et løst kulturminne kan du kanskje få finnerlønn. Kulturminneloven § 13 inneholder bestemmelser om fastsettelse av finnerlønn for løse kulturminner. Finnerlønn gjelder også skipsfunn eldre enn 100 år i tråd med kulturminnelovens § 14. Finnerlønnens størrelse fastsettes skjønnsmessig av Riksantikvaren, og finnerlønnen fordeles likt mellom finner og grunneier.

Finnerlønnens størrelse påvirkes f.eks. av funnets kulturhistoriske verdi, hvor funnet er gjort, når funnet er innlevert og hvordan funnet er håndtert. I Riksantikvarens retningslinjer for finnerlønn kan du lese mer om hva slags vurderinger kulturminneforvaltningen gjør i slike saker.  For funn som fremkommer ved metallsøkeraktivitet gjelder også Riksantikvarens retningslinjer for privat søk med metallsøker.

Finnerlønnsordningen har en lang tradisjon i Norge og med nye retningslinjer i 2019 videreføres denne ordningen, som er ment som en påskjønnelse for finnere av løse kulturminner. Finnerlønn er skattepliktig.

Retningslinjer

Pr. januar 2019 har Riksantikvaren fastsatt nye retningslinjer for fastsettelse av finnerlønn.

De nye retningslinjene for fastsettelse av finnerlønn vil ha tilbakevirkende kraft for alle funn som er gjort etter at Riksantikvarens retningslinjer for metallsøking ble lansert og gjort kjent sommeren 2017. For funn gjort i tidsrommet 2014 – sommeren 2017 skal finnerlønnen vurderes i tråd med de nye retningslinjene for finnerlønn, men retningslinjene for metallsøk skal ikke legges til grunn. Alle funn skal vurderes, også de som finner ikke har bedt om finnerlønn for.

For funn gjort før 2014 skal museene bare vurdere finnerlønn for de funn som de den gang «vanligvis» vurderte. Funn, som finner ikke har bedt om finnerlønn for, skal ikke vurderes.

Beregning av finnerlønn

Det er Riksantikvaren som fastsetter og utbetaler finnerlønn, etter innspill fra landsdelsmuseene.  Til hjelp for beregning av finnerlønn skal følgende dokumenter brukes av museene:

Verdigrupper 2019

Beregningsskjema for Finnerlønn (2019)

Kontaktinformasjon til fylkeskommunene 2020

Viken (Østfold, Akershus og Buskerud)
Innlandet (Hedmark og Oppland)
Vestfold og Telemark (Vestfold og Telemark)
Agder (Aust-Agder og Vest-Agder)
Vestland (Hordaland og Sogn og Fjordane)
Trøndelag (Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag)
Troms og Finnmark (Troms og Finnmark)
Rogaland
Møre og Romsdal
Nordland
Oslo

Museer med ansvar for skipsfunn og arkeologi under vann

Som hovedregel er det følgende fem museer som har ansvar for skipsfunn og undervannsarkeologi – i sjø, elver og vann i innlandet, samt 24 nautiske mil ut i norsk sektor – i hvert sitt geografiske område:

Norsk Maritimt Museum
Fylkene: Viken,  Aust-Agder, Innlandet, Oslo, Agder, Vestfold og Telemark.

Museum Stavanger
Fylke: Rogaland

Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum
Fylkene: Vestland, samt deler av Møre og Romsdal (Sunnmøre)

NTNU Vitenskapsmuseet
Fylkene: Trøndelag, samt deler av Møre og Romsdal (Romsdal og Nordmøre) og Nordland til og med Rana

Tromsø Museum – Universitetsmuseet
Fylkene: Troms og Finnmark, samt deler av Nordland (Saltfjellet og nordover).

Publisert: 21. januar 2020 | Endret: 13. november 2020