ARBEIDSOMRÅDER

Konvensjoner

Internasjonale konvensjoner gir føringer og forpliktelser for statene som godkjenner dem. Samtidig gir de rettigheter og muligheter til individer, lokalsamfunn og folkegrupper. Norge har godkjent en rekke konvensjoner som norsk kulturmiljøforvaltning må forholde seg til, og de er med på å peke ut retningen for norsk kulturmiljøpolitikk.

Bildet er tatt i 2016, ett år etter ISIL plyndret og raserte det historiske stedet Palmyra i Syria. I forgrunnen holdes det opp et fotografi som viser hvordan det historiske Baal tempelet så ut før ISIL okkuperte stedet. Dette er ett av mange bygg og monumenter i Palmyra som ble ødelagt av den jihadistiske gruppen. I 2019 klarte kurdiske styrker å ta tilbake området, men da var allerede ødeleggelsene fullstendige. Å ødelegge kulturminner på denne måten er en enkel metode for å skaffe seg oppmerksomhet, Palmyra er et av flere kulturminner som har blitt ødelagt av ISIL.
Baal-tempelet i Palmyra. Bildet er tatt i 2016, ett år etter ISIL plyndret og raserte oldtidsbyen Palmyra. I forgrunnen holdes det opp et fotografi som viser hvordan det historiske Baal tempelet så ut før ISIL okkuperte stedet. Dette er ett av mange bygg og monumenter i Palmyra som ble ødelagt av den jihadistiske gruppen. I 2019 klarte kurdiske styrker å ta tilbake området, men da var allerede ødeleggelsene fullstendige. Å ødelegge kulturminner på denne måten er en å utslette historien, og også en enkel metode for å skaffe seg oppmerksomhet. Palmyra er et av flere kulturminner som har blitt ødelagt av ISIL. Disse hendelsene har gitt Haag-konvensjonen ny aktualitet. Foto: Joseph Eid, NTB.

Internasjonale konvensjoner på kulturmiljøområdet forplikter stater til å ta vare på nasjonale kulturmiljø. Dette skal gjøres  gjennom vern, tiltak i krigssituasjoner, restriksjoner på handel eller andre tiltak. Flere konvensjoner er globale, mens andre er begrenset til en region, som for eksempel Europa.

I Stortingsmeldingen “Nye mål i kulturmiljøpolitikken” synliggjøres Norges ambisjoner og ansvar som kommer fra de internasjonale konvensjonene Norge har godkjent. For eksempel henger det nasjonale målet om engasjement tett sammen med Europarådets rammekonvensjon om kulturarvens verdi for samfunnet (Faro-konvensjonen).

Europarådets rammekonvensjon om kulturarvens verdi for samfunnet (Faro-konvensjonen)

Faro-konvensjonen (2005) var tidlig ute med å fremheve kulturarvens betydning for menneskerettigheter og demokrati. Den fokuserer på menneskers rett til å delta i og dra nytte av sin egen kulturarv. Alle skal kunne bidra til å definere sin egen kulturarv, og som en del av det, sine kulturmiljø. Hver stat som har godkjent konvensjonen skal bidra til at innbyggerne skal kunne engasjere seg i arbeidet med å ta vare på og bruke kulturmiljø på en bærekraftig måte.

Konvensjonen om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt (Haag-konvensjonen)

Unescos konvensjon om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt (1954), også kalt Haag-konvensjonen, sier at vern av kulturarv i krig er et ansvar for verdenssamfunnet, og ikke bare de statene som er direkte involvert i en krig. Konvensjonen har fått økt relevans de siste tiårene, hvor konflikter i større grad skjer mellom folkegrupper og på tvers av landegrenser.

Annen protokoll, fra 1999, utfyller konvensjonen ved å øke beskyttelsen av kulturminner og spesifisere hva slags sanksjoner som skal gjelde for brudd på bestemmelsene.

Verdensarvkonvensjonen

UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv (verdensarvkonvensjonen) er den mest kjente konvensjonen på kulturmiljøområdet. Det er også den konvensjonen som flest land i verden har sluttet seg til. Målet med konvensjonen er å verne kultur- og naturarv som har framstående universell verdi sett fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt. Statene som har godkjent avtalen skal samarbeide internasjonalt, identifisere verdensarv i eget land, verne og bevare verdensarv både hjemme og ute, og formidle verdensarven gjennom utdanning og informasjon.

Per februar 2020 er 1121 steder med på listen, fordelt på 167 medlemsland. Norge ratifiserte verdensarvkonvensjonen 12. mai 1977, og allerede i 1979 ble Bryggen i Bergen og Urnes stavkirke skrevet inn på verdensarvlisten. I dag har Norge åtte verdensarvsteder.

Verdensarvkomitéen vedtar årlig hvilke nye områder som skal føres opp på verdensarvlisten og har ansvaret for å følge opp arbeidet med konvensjonen. Norge er valgt inn i denne komitéen for perioden 2018-2021.

Les mer om verdensarvkonvensjonen og verdensarvlisten her.

Offisiell logo for UNSECO verdensarv
Skjærvær er en del av verdensarvområdet Vegaøyan. Foto: Jon Brænne / Riksantikvaren
Skjærvær Skjærvær er en del av verdensarvområdet Vegaøyan. Foto: Jon Brænne, Riksantikvaren

Norge har ratifisert følgende konvensjoner som omhandler kulturmiljø:

Konvensjon: Offisielt navn og lenke: Hovedansvar for oppfølging av konvensjonen:
Haag-konvensjonen UNESCO-konvensjonen om bevaring av kulturminner under væpnet konflikt (Haag, 1954) Klima- og miljødepartementet
UNESCOs 1970-konvensjon om ulovlig handel med kulturgjenstander UNESCO-konvensjonen om tiltak for å forby og forhindre ulovlig import og eksport av kulturminner og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturminner (1970) Klima- og miljødepartementet
Verdensarvkonvensjonen UNESCOs konvensjon av 1972 om vern av verdens natur- og kulturarv (1972) Klima- og miljødepartementet
Konvensjonen om vern av Europas faste kulturminner (Granada-konvensjonen) Europarådets konvensjon om vern av Europas faste kulturminner (Granada 1985) Klima- og miljødepartementet
ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1989) Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Europeisk konvensjon om vern av den arkeologiske kulturarv Europarådets konvensjon om vern av den arkeologiske kulturarven (Valletta, Malta 1992) Klima- og miljødepartementet
Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) Konvensjonen om biologisk mangfold (1992) (med Nagoyaprotokollen, 2010) Klima- og miljødepartementet
Konvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (1995) Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Den europeiske landskapskonvensjonen Den europeiske landskapskonvensjonen (2000/Europarådet) Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Konvensjonen for å sikre tradisjonskunnskap UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven (Paris 2003) Kulturdepartementet
Faro-konvensjonen Europarådets rammekonvensjon om kulturminnenes rolle i samfunnet (Faro 2005) Klima- og miljødepartementet

Publisert: 4. august 2020