Verdensarv

Rjukan-Notodden industriarv

Rjukan og Notodden har større anlegg og helhetlige miljøer som representerer virksomheter og næringer som har vært vesentlige for Norge som industrinasjon. Stedene vitner om gjennombruddet for elektrisk energi til industrielle formål og de elektrobaserte industrielle prosessene som skjedde internasjonalt rundt forrige århundreskifte, og som har fått betegnelsen ”den andre industrielle revolusjon”.

Såheim kraftverk
Såheim kraftverk Såheim kraftverk på Rjukan ble fredet i 2003. Såheim er også del av Rjukan-Notodden industriarv på UNESCOs verdensarvliste. Bygget i 1914 etter tegninger av arkitekt Thorvald Astrup og professor Olaf Nordhagen

Historien om vannkraftressurser

På Hardangervidda samles det enorme vannressurser, og rundt fjellplatået har det vært drevet banebrytende virksomhet basert på vannkraft, både på øst- og vestsiden.

På begynnelsen av 1900-tallet startet utnyttelsen av Norges enorme vannkraftressurser for å produsere elektrisk strøm. Dette dannet grunnlaget for pionerutvikling av storskala kjemisk industri.

Europa ble i stand til å produsere egen kunstgjødsel og andre viktige kjemiske stoffer. Delvis erstattet dette salpeterimport fra Chile.  I løpet av få år førte dette til en eksplosiv vekst på industristeder som Notodden og Rjukan, og etter hvert Tyssedal og Odda. Et fruktbart samvirke av norsk natur, vitenskap og entreprenørskap med utenlandsk kapital oppsto med sikte på å framstille et nytt kunstprodukt for verdensmarkedet.

Se video fra Rjukan-Notodden industriarv

Notodden

Notodden var selve arnestedet for utviklingen av Norges vannkraftbaserte kjemiske industri, med velkjente navn som Sam Eyde og Kristian Birkeland i spissen. I 1905 ble selskapet Norsk Hydro etablert med hovedkontor på Notodden hvor forsøksproduksjon av kalksalpeter foregikk.

Komplekset ved Heddalsvatnet i Notodden danner en imponerende sjøfront med industribygg fra perioden 1907 til 1920-årene.

På Notodden ble Birkeland-Eydes lysbueprosess prøvd ut i industriell skala. En forsøksfabrikk ble reist for få utenlandske investeringsbanker til å satse på det norske industrieventyret. Der ble det også gjennomført tester og konkurranser mot andre ovnstyper og produksjonsmetoder, og der utviklet norske ingeniørene absorpsjonstårnet som et effektivt ledd i å binde luftas nitrogen til et kalksalpeter.

Hydropárka
Hydropárka Visti ceggejuvvon 1908:s, Omman Viessu /Suvrefabrihkka Foto: Per Berntsen

Rjukan

Industriproduksjon i stor skala ble lagt til Vestfjorddalen hvor stedet Rjukan ble bygd opp under Rjukanfossen. Den dag i dag bærer stedet de klassiske tegnene på en “company town” skapt av selskapet Hydro.

Bydeler med blant annet arbeiderboliger ligger nær fabrikkene som utnyttet fossekraften. Kraftverkene ble bygget på Vemork i 1911 og på Såheim i 1915.

I kraftstasjonene, på Norsk Hydros fabrikkområder og i boligbyene som ble reist, ga unge norske arkitekter bygningene et moderne formspråk som hadde tilknytning til internasjonale idealer og til det nasjonale fokuset som hersket i årene rundt landets selvstendighet. Enkelte av bygningstypene, for blant annet kraft- og industrivirksomheter, var tidligere ukjente og hadde få eller ingen forbilder. Arkitektene tegnet en rekke bygninger som uttrykker funksjon og symbolkraft.

Viktige særtrekk på Rjukan er offentlige bygninger som Tveito-skolen, Folkets hus samt administrasjonsbygget / gjesteboligen til Norsk Hydro.
Et annet enestående eksempel er taubanen Krossobanen, som ble bygget i 1928 for å transportere Norsk Hydros arbeidere opp i solskinnet.

Vemork Vemork elfápmostašuvdna, Rjukanis Telemárkkus. Foto: Per Berntsen

Rjukanbanen

Rjukanbanen stod ferdig som transportsystem i 1909 og var Norges første normalsporede, elektriske jernbane. Banen strekker seg fra Notodden (Tinnosbanen) via Tinnsjøen (jernbaneferger) til Mæl og Rjukan (Rjukanbanen).

Rjukanbanen vil for alltid være knyttet til den moderne industriens inntog i Norge, men også til norsk krigshistorie. Rjukanbanen er et av de viktigste enkeltstående teknisk/industrielle kulturminnene som er en del av Rjukan-Notodden kulturarv.

Verdensarv

Rjukan-Notodden industriarv ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 2015.

Bla i bilder fra Rjukan-Notodden:

Mæl Stašuvdna:
Mæl Stašuvdna:: Mæl stašuvdna Rjukan- geidnosis mas Ammonia oidno duogábealde.
Foto: Per Berntsen, Riikkaantikvára
Såheim elfápmorusttet:
Såheim elfápmorusttet:: Såheim elfápmorusttet Rjukanis ráfáiduvvui 2003:s. Såheim lea maiddai oassi Rjukan-Notodden industriijaárbbis.
Foto: Per Berntsen, Riikkaantikvára
Rjukan:
Foto: Riikkaantikvára
Rjukana ruovdemáđija
Rjukana ruovdemáđija:
Foto: Ulf I. Gustafsson, Riikkaantikvára
Rjukanhuset.
Rjukanhuset:
Foto: Trond Taugbøl, Riikkaantikvára
Hovedbygningen på  "Admini " på Rjukan. Foto: Eva Eide Riksantikvaren
Adminiet på Rjukan: Hovedbygningen på "Admini " på Rjukan.
Foto: Eva Eide, Riikkaantikvára
Fergekai på Rjukanbanen Foto: Sverre Nordmo/Riksantikvaren
Fergekai på Rjukanbanen: Fergekai på Rjukanbanen
Foto: Sverre Nordmo, Riikkaantikvára
Fjøset og fjøsgårdene på Rjukan. Foto: Eystein M. Andersen©Riksantikvaren
Fjøset og fjøsgårdene på Rjukan.:
Foto: Eystein M. Andersen, Riikkaantikvára
Syretårnet er det siste vi har igjen fra det første produksjonsanlegget «Rjukan I» som startet produksjonen av ammoniumnitrat og «Norgesalpeter» i november 1911. Foto: Per Berntsen©Riksantikvaren
Syretårnet: Syretårnet er det siste vi har igjen fra det første produksjonsanlegget «Rjukan I» som startet produksjonen av ammoniumnitrat og «Norgesalpeter» i november 1911.
Foto: Per Berntsen, Riikkaantikvára
Fergene M/F  "Storegut " og D/F  "Ammonia " inngår i transportsystemet mellom Rjukan og Notodden som består av Tinnosbanen fergene på Tinnsjøen og Rjukanbanen. Foto: Per Berntsen©Riksantikvaren
Storegut og Ammonia: Fergene M/F "Storegut " og D/F "Ammonia " inngår i transportsystemet mellom Rjukan og Notodden som består av Tinnosbanen fergene på Tinnsjøen og Rjukanbanen.
Foto: Per Berntsen, Riikkaantikvára
Rjukana ruovdemáđija
Rjukana ruovdemáđija:
Foto: Per Berntsen, Riikkaantikvára
Rjukan og Notodden
Rjukan og Notodden:
Foto: Per Berntsen, Riikkaantikvára
Foto: Jan Erik Arud
Rjukan-Notodden:
Foto: Jan Erik Arud

Publisert: 17. februar 2020 | Endret: 5. mai 2021