Verdensarv

Røros bergstad og Circumferensen

I 1644 ble det funnet kobbermalm i Rørosfjella. Allerede to år etter var Røros Kobberverk etablert og kong Christian IV ga verket privilegier til å utnytte alle
naturressurser innen for en Circumferens.

Kjerkgata på Røros en kald vinterdag. Foto: Trond Taugbøl Riksantikvaren
Røros Kjerkgata på Røros en kald vinterdag. Foto: Trond Taugbøl, Riksantikvaren

Røros bergstad

Bergverks- og bondebyen på høgfjellet har bevart mye av sitt opprinnelige preg –med hus og gårder fra 1700- og 1800-tallet. Gatemønsteret og gårdsrommene i
sentrum er fremdeles slik de ble formet på 1600-tallet. Røros har ikke brent siden svenskene satte fyr på stedet i 1678 og 1679. Helheten og de enkelte delene bygger på både kontinentale ideer og gammel norsk byggeskikk. Oppbyggingen av gårdene, med hus for folk og fe rundt et firkantet tun, er en videreføring av byggeskikken på landsbygda.

Røros ble innskrevet på listen over verdens kultur- og naturarv i 1980.

Circumferensen

I 2010 ble de omkringliggende områdene rundt Røros bergstad, den såkalte Circumferensen, skrevet inn på Unescos verdensarvliste.

Circumferensen (omkrets) er på fire gamle norske mil, i dag 45,2 kilometer. Privilegieområdet hadde sitt sentrum i den første drivverdige gruva på Storwartz. Smeltehytta ble bygget ved fossen i Hitterelva, og her ble Røros bergstad anlagt.
Det strømmet folk til Røros for å arbeide på kopperverket. Det var ikke mulig å skaffe jordbruksprodukter fra de omkringliggende bygdene, og det var derfor nødvendig å ha jordbruk som attåtnæring, både for arbeidere og funksjonærer. Kompakte gårdsanlegg med folk og fe rundt et tun er innpasset i en byplan og tilpasset det karrige fjellterrenget med ekstreme klimatiske betingelser.

Bla i bilder av Røros bergstad

Fra Kjerkgata. "Solbergrekka" i Kjerkgata med Røros kirke i bakgrunnen.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Bilde av framsiden av Finnegaarden i Røros. Den var freda i 2018. Foto tatt av Linda Herud
Finnegaarden på Røros Finnegården vart freda i 2018.
Foto: Linda Herud, Kulturminnefondet
Røros tettsted. Foto: Arve Kjershein Riksantikvaren
Røros sett fra Slegghaugan. Slegghaugan, eller slagghaugene, store hauger med slagg, det vil avfallsprodukt fra mer enn 300 år med utsmelting av metaller. Det er uvanlig å ha slike hauger på et så sentralt sted, og dag er Slegghaugan en viktig turistattraksjon for byen.
Foto: Arve Kjershein, Riksantikvaren
Verdensarven
Verdensarven på Røros har mangfaldig bygningsmasse innanfor verdsarvområdet sitt.
Foto: Trond Taugbøl, Riksantikvaren
Uthus med Røros kirke i bakgrunnen. Foto: Trond Taugbøl Riksantikvaren
Uthus med Røros kirke i bakgrunnen.
Foto: Trond Taugbøl, Riksantikvaren
I dag er Røros oppført på UNESCOS verdensarvliste og regnes som et av Norges viktigste kulturminner. Bergstaden fanget tidlig kulturminneforvaltningens interesse og åtte hus på Røros ble fredet allerede i 1923. Dag Myklebusts bok vier et helt kapittel til bevaringen av Røros. Foto: Halvor Vreim 1940
Røros anno 1940 I dag er Røros oppført på Unescos verdensarvliste og regnes som et av Norges viktigste kulturminner.
Foto: Halvor Vreim, Riksantikvaren
Fra det vakre kulturlandskapet med slagghauger i nærområdet til Røros. Foto: Lisen Roll Riksantikvaren
Røykskadehaga Fra det vakre kulturlandskapet med slagghauger i nærområdet til Røros.
Foto: Lisen Roll, Riksantikvaren

Se deg rundt i Røros

Publisert: 12. februar 2020 | Endret: 21. oktober 2024