Verdensarv
Røros bergstad og Circumferensen
I 1644 ble det funnet kobbermalm i Rørosfjella. Allerede to år etter var Røros Kobberverk etablert og kong Christian IV ga verket privilegier til å utnytte alle
naturressurser innen for en Circumferens.
Røros bergstad
Bergverks- og bondebyen på høgfjellet har bevart mye av sitt opprinnelige preg –med hus og gårder fra 1700- og 1800-tallet. Gatemønsteret og gårdsrommene i
sentrum er fremdeles slik de ble formet på 1600-tallet. Røros har ikke brent siden svenskene satte fyr på stedet i 1678 og 1679. Helheten og de enkelte delene bygger på både kontinentale ideer og gammel norsk byggeskikk. Oppbyggingen av gårdene, med hus for folk og fe rundt et firkantet tun, er en videreføring av byggeskikken på landsbygda.
Røros ble innskrevet på listen over verdens kultur- og naturarv i 1980.
Circumferensen
I 2010 ble de omkringliggende områdene rundt Røros bergstad, den såkalte Circumferensen, skrevet inn på Unescos verdensarvliste.
Circumferensen (omkrets) er på fire gamle norske mil, i dag 45,2 kilometer. Privilegieområdet hadde sitt sentrum i den første drivverdige gruva på Storwartz. Smeltehytta ble bygget ved fossen i Hitterelva, og her ble Røros bergstad anlagt.
Det strømmet folk til Røros for å arbeide på kopperverket. Det var ikke mulig å skaffe jordbruksprodukter fra de omkringliggende bygdene, og det var derfor nødvendig å ha jordbruk som attåtnæring, både for arbeidere og funksjonærer. Kompakte gårdsanlegg med folk og fe rundt et tun er innpasset i en byplan og tilpasset det karrige fjellterrenget med ekstreme klimatiske betingelser.