Verdensarv
Vegaøyan
Vegaøyan ligger på Helgelandskysten i Nordland. I området har det vært drevet fiske og fangst de siste 10 000 årene. Etterhvert som de første øyene ble bosatt formet det karakteristiske landskapet seg i samspill med fiskerbonden og en ugjestmild, men rik natur.

Om Vegaøyan
Det 1037 km² store kulturlandskapet omfatter øyer, holmer, skjær og sjø.
Vegaøyan består av femten øyvær hvor tilsammen 59 øyer har vært bebodd. Et øyvær er en gruppe av bebodde og ubebodde øyer som sammen utgjør en sosial enhet.
Allerede i skrifter fra slutten av 800-tallet er ærfugldrift omtalt som næringsveg i Norge. Gjennom middelalderen og fram til i dag har sanking av egg og dun fra de ville ærfuglene vært en viktig del av næringsgrunnlaget på Helgelandskysten. Fremdeles holdes tradisjonen med dunsanking for dyneproduksjon i hevd på flere øyer i verdensarvområdet.
Ærfugldriften har vært en næringsvei drevet av kvinner og innskrivingen på verdensarvlisten er også å regne som en hyllest til deres innsats.
Verdensarv
Vegaøyan ble innskrevet på listen over verdens kultur- og naturarv i 2004.