Vegaøyan

Vegaøyan på Helgelandskysten, et 1072 kvadratkilometer stort kulturlandskap med mange øyer, holmer og skjær, har vært bebodd og brukt til fiske og fangst i over 11 000 år. Landskapet er formet av samspillet mellom fiskerbønder og en rik, men ugjestmild natur. Vegaøyan er kjent for sin historie og kulturtradisjoner, ikke for store monumenter. Området ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 2004 som en hyllest til fiskerbøndenes bærekraftige levemåte og kvinnenes arbeid med ærfugldrift.

Kystnaturen – rammen omkring liv og virke

Vegaøyan har en unik strandflatekyst med over 6500 øyer, holmer og skjær. Fjellene på Vega og Søla er markante landemerker. Området har en rik flora i nord og en fattigere vegetasjon i sør. Det er registrert 228 fuglearter, og Vegaøyan er et viktig overvintringsområde for sjøfugl. For å beskytte fuglelivet er det opprettet flere fuglefredningsområder og et naturreservat med ferdselsforbud i hekketiden.

Historien

Langs eldre strandlinjer på Vega finnes spor etter steinalderbosetninger. De første innbyggerne levde i et kaldere klima, og etter hvert som landet hevet seg, dukket flere øyer opp. I 1500 år har øyfolket drevet med fiske, fangst, jordbruk og sanking av egg og dun. Vegaøyan består av femten øyvær, hvor 80 øyer har vært bebodd. Skjærvær, med sitt fredede bygningsmiljø, fungerer i dag som uthavn for yrkesfiskere. Gjenbruk av bygninger og drivtømmer er karakteristisk for regionen.

Bla i bilder fra Vegaøyan

Ærfugldrift – et unikt samspill mellom menneske og natur

Ærfugldrift har vært en viktig næring på Helgelandskysten siden 800-tallet. Gjennom middelalderen og frem til i dag har sanking av egg og dun fra ville ærfugler vært en sentral del av næringsgrunnlaget. Tradisjonen holdes fortsatt i hevd på flere øyer i verdensarvområdet, hvor arbeidet utføres på den opprinnelige måten, selv om omfanget er mindre enn tidligere.

I februar/mars vender ærfuglene tilbake til hekkeområdene på Vegaøyan, og i april flokker de seg rundt øyene. Hunnen er stedbunden og vender tilbake til tidligere hekkeplasser. Etter å ha funnet en passende reirplass, starter eggleggingen som pågår fra mai til juni. Hannen forlater hekkeplassen etter eggleggingen, mens ungene klekkes og ligger i reiret i et par døgn før de begynner den farefulle vandringen mot sjøen. Resten av sommeren svømmer de sammen med moren, og først på senhøsten samles begge kjønn i vinterområdene.

Ærfuglene bygger ikke reir, men legger eggene rett på bakken, ofte utsatt for vær og rovdyr. For å gi ærfuglene bedre skjul, ly og beskyttelse, har øyfolket tradisjon for å bygge attraktive reirplasser. Disse kan være oppmurte steinreir, enkle trekonstruksjoner av rekved eller små hus med plass til flere fugler. Reirene lages av tørket tang som legges i en krans, og ærfuglhunnen legger dun i reiret for å skjule og varme eggene sine. Jo kaldere området er, desto mer dun gir hun.

Når fuglene har forlatt reiret, samler ærfuglvokterne inn duna og starter den møysommelige prosessen med å tørke, riste, grovrense, harpe og til sist finrense dunene. Av 60-70 reir blir det en kilo renset dun, nok til å lage en perfekt norsk dundyne. Edderduna har unike isolasjonsegenskaper på grunn av små mothaker som holder den sammen, noe som gir enestående varme og letthet.

Utstillingen «Vår verdensarv»

For første gang er det laget en stor utstilling om verdensarven i Norge. Utstillingen «Vår verdensarv» er utviklet for de norske verdensarvsentrene. Den består av en utendørs- og en innendørsutstilling. Utstillingen formidler informasjon om de åtte norske verdensarvområdene. Samtidig tas de besøkende med ut på en reise til verdens viktigste natur- og kulturområder.

Utendørsutstillingen er plassert i et naturlig adkomstområde til verdensarvsenteret, og er alltid åpen for publikum. Utstillingen har generell informasjon om verdensarv, samt spesifikk informasjon om det verdensarvområdet der utstillingen er plassert.

Innendørsutstillingen består av interaktive installasjoner. Den har et designkonsept med trekanter satt sammen i bølgende og skulpturelle installasjoner, inspirert av fjell og det norske landskapet.

Utstillingen skal bidra til å lære om verdensarv, til forståelse på tvers av kulturer og landegrenser, og til å skape engasjement for å ta vare på verdensarven.

Den formelle åpningen av utstillingen var ved Vega Verdensarvsenter, mandag 24. april 2023.

Utstillingen er pr. 2024 installert på tre verdensarvsentre:

• Vega Verdensarvsenter (2023)
• Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum (2022)
• Norsk Fjordsenter i Geiranger (2023)

Bla i bilder fra «Vår verdensarv» på Vegaøyan