Fjøset og fjøsgårdene på Rjukan er nå fredet

Fjøset og fjøsgårdene bidrar til å illustrere og dokumentere Rjukans plass i norgeshistorien som en industriby reist fra grunnen av. Anlegget illustrerer tydelig Rjukan som en company town, hvor en hel infrastruktur ble bygd opp rundt industrien, med blant annet sosial boligbygging i regi av industrieiere og investorer. Fjøset med garasje og Fjøsgårdene er til sammen et sjeldent og helhetlig anlegg for kjøtt- og melkeproduksjon i en industriby fra begynnelsen av 1900-tallet. Ved starten i 1916 var dette anlegget Norges største og mest moderne fjøs.

Norsk industrieventyr

Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan er det beste eksemplet i Norge på den andre industrielle revolusjon, med gjennombruddet for bruk av elektrisk kraft i industriproduksjon. Rjukan og Notodden var pionerer i norsk og internasjonal utvikling av den elektrokjemiske industrien. Stedene forteller historien om vannet som omgjøres til elektrisk kraft og skaper grunnlag for prosessindustri og nye arbeidsplasser. Produksjon og eksport av kunstgjødsel var viktig langt utover norske landegrenser.

Hele Rjukan by var et industriforetagende i verdensklasse, basert på en norsk oppfinnelse, på norsk vannkraft og utenlandsk kapital. Produksjon og eksport av kunstgjødsel var viktig langt utover norske landegrenser.

Fredningen

Fjøset på Rjukan hadde plass til 156 kyr og 26 hester, og det var grisehus med ca. 20 svin, samt kjøle- og målerom for melk og slakteri med kokeri i kjelleren. Det ble også etablert et garasjeanlegg for blant annet varebiler i 1920. Fredningen omfatter eksteriøret til følgende bygninger: Fjøset, fjøsgårdene i Sam Eydes gate 2 – 6 og garasje. I tillegg er deler av området rundt bygningene fredet.

Fjøset og Fjøsgårdene er omfattet av arbeidet for å få industrihistorien på Notodden og Rjukan inn på UNESCOs verdensarvliste. Fredningene kan bidra til å styrke nominasjonen som ventes avgjort i 2015.