Fredet Eidsvollsbygningen

Mandag 1. september fredet Riksantikvaren Eidsvollsbygningen. Dette ble feiret med at 112 gjester benket seg i Norges mest berømte sal, Rikssalen.

Eidsvollsbygningen. Foto: Dagfinn Rasmussen / Riksantikvaren
Eidsvollsbygningen Foto: Dagfinn Rasmussen / Riksantikvaren

Flere av de 112 eidsvollsmennene skrev i sine notater og brev fra Eidsvoll våren 1814 at de satt trangt inne i Rikssalen. Dagens statsråder, stortingspolitikere og embetsmenn kunne konkludere med at dette stemte. Det var trangt om plassen og samtlige var nok glade for at de slapp å tilbringe flere uker på benkene inne i salen.

Blant de som deltok på fredningsmarkeringen var stortingspresident Olemic Thommessen, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, kulturminister Thorhild Widvey og klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Foto: Dagfinn Rasmussen / Riksantikvaren
112 gjester under fredningsmarkeringen Foto: Dagfinn Rasmussen / Riksantikvaren

Historien for alle

I tillegg til den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen, er også park og paviljonger rundt bygningen blitt fredet. Anlegget har ikke bare betydning som åsted for Riksforsamlingens grunnlovsarbeid og kongevalget, men er også et av våre forholdsvis få bevarte overklassehjem fra begynnelsen av 1800-tallet. Det var også kjernen i en av den tidens viktigste industrielle næringer, jernverksdriften.

Vernet, ikke fredet

Eidsvollsbygningen er et av de første stedene hvor den norske staten tok ansvar for vern av et kulturminne. Etter initiativ fra Henrik Wergeland ble Eidsvollsbygningen, med paviljonger og park, innkjøpt som nasjonalmonument for innsamlede midler allerede i 1837. Staten overtok eiendommen i 1851. Mange vil nok undre seg over at Eidsvollsbygningen ikke allerede er fredet.

Statens viktigste kulturhistoriske bygninger har vært behandlet som om de var fredet siden 1930-tallet, men uten at de var formelt vernet. I 2006 bestemte regjeringen seg for at alle statlige sektorer skulle gjennomgå sine eiendommer, med mål om å sikre de viktigste med et formelt vern. Riksantikvaren har ønsket nettopp å bruke Grunnlovsjubileet til fredningen av Eidsvollsbygningen.

Hvorfor Eidsvoll?

Hvorfor ble riksforsamlingen lagt til Eidsvoll? Eidsvoll verk var eid av Carsten Anker, som var en nær venn av danske prins Christian Frederik. Den 16. februar 1814 møttes 21 norske stormenn hjemme hos jernverkseier Carsten Anker på Eidsvoll, prins Christian Fredrik var også til stede. Målet for møtet var norsk selvstendighet. De ble enige om å la en riksforsamling lage grunnlov og velge konge for den nye norske staten. Dermed ble Eidsvollsbygningen også møtested for riksforsamlingen.

Kart

  • Fredningsår

    01.09.2014

  • Region

    Viken

  • Eierskap

    Offentlig

  • Datering

    1700-1800 tallet

  • Enkeltminne

    Bygning: Bolig