Avsluttet – Høring: Forslag til forskrift om fredning av Trandumskogen og tanksskytebanen

Trandumskogen har en sentral plass i historien om andre verdenskrig i Norge. Skogen ble brukt av den tyske okkupasjonsmakten til å henrette personer. Henrettelsene og eksekusjonsstedet ble holdt strengt hemmelig slik at det var i hovedsak ukjent for den norske befolkningen fram til fredsvåren 1945. Totalt ble 194 personer henrettet i området, både norske britiske og sovjetiske fanger.  Man regner at rundt 417 nordmenn ble henrettet under okkupasjonen i Norge og 173 av disse ble skutt i Trandumskogen

Fredningsområdet på Trandumskogen består av et skogsområde med gravmarkører, en skytebane anlagt for stridsvogner samt en sermoniplass.

Området har i tillegg til kildehistorisk verdi om okkupasjonsmaktens terrorregime, også sterk nasjonal og internasjonal symbol- og identitetsverdi som et krigsminne der norske, sovjetiske og britiske soldater gav sitt liv i kampen for Norges frihet under andre verdenskrig.

Tanksskytebanen ble anlagt av okkupasjonsmakten under krigen og er det eneste kjente bevarte eksemplaret av slike skytebaner. Den inngår som en vesentlig del av krigsminnet på Trandumskogen og har en viktig sammenheng med henrettelsene. Skudd fra henrettelsene vekket ikke oppsikt i nærområdet, siden omgivelsene var vant med skuddstøy fra tanksskytebanen.

Etter krigen ble det opprettet en rektangulær seremoniplass rett sør for skogen. I nordøstre del av plassen er det bygget opp en forhøyning med et monument i lys Iddefjordsgranitt. Monumentet er utformet av Per Palle Storm. I 1970 ble det reist en minneplakett der navnene på alle personene som ble henrettet på Trandumskogen i perioden 1941-1944 står. Minnetavlen er utformet av arkitekt Arnstein Friling. Sermoniplassen inngår som en viktig del av miljøet og opplevelsen av Trandumskogen som krigsminne.

Trandumskogen har vært ansett som fredet i mange år selv om det til nå ikke er fattet vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven. Området rundt gravmarkørene er merket med skilt hvor det står «fredet». Det er enighet mellom Forsvarsbygg og Riksantikvaren at det er viktig å få på plass en juridisk bindene fredningsvedtak av området.