Klima

Stigende havnivå, stormflo og økt kysterosjon

Stormflo og ekstremvannstand representerer allerede i dag en trussel for kulturminnene. Stigende havnivå og økte stormflomål kan føre til skader på kulturarven. En økning i havnivået vil også gi økt kysterosjon som kan true kystnær bygningsarv i utsatte områder.

Denne fangststasjonen på Svalbard står i fare for å bli tatt av bølgeerosjon. Den eldste hytta (t.v.) er allerede flyttet innover en gang og nå skal hele stasjonen flyttes til et tryggere område. Foto: Susan Barr / Riksantikvaren
Kysterosjon. Denne fangststasjonen på Svalbard står i fare for å bli tatt av bølgeerosjon. Den eldste hytta (t.v.) er allerede flyttet innover en gang og nå skal hele stasjonen flyttes til et tryggere område. Foto: Susan Barr, Riksantikvaren.

Varierende havnivåstigning langs kysten

Havnivåstigningen er forskjellen mellom havnivåstigning og landhevning. Landhevningen etter siste istid pågår fortsatt.

Vi forventer at vannstanden kommer til å stige langs mesteparten av kysten vår, men hvor mye den vil stige vil variere langs kysten. Langs sør- og vestlandskysten anslås havnivåstigningen til mellom omlag 20 og 80 centimeter mot slutten av dette hundreåret. I Troms og Finnmark forventes en noe lavere økning. Kun ved de laveste anslagene for framtidig havnivåstigning, vil landhevningen kunne kompensere for den og gi lavere vannstand i 2100. Dette gjelder kun for Oslofjorden og fra Trondheimsfjorden til Troms.

Stormflo – en trussel allerede i dag

Forskerne forventer ikke en økning i stormfloaktivitet, men de ekstreme vannstandsnivåene som opptrer i slike tilfeller representerer en trussel allerede i dag. Stormflo oppstår når et lavtrykk kombinert med pålandsvind skyver vann opp mot kysten, samtidig med at tidevannet er på sitt høyeste.

Forventet økning i både havnivå og stormaktivitet vil bidra til høyere stormflom-mål i framtida. Dermed vil skader på kulturhistoriske bygninger og andre kulturminner forårsaket av stormflo kunne komme til å opptre hyppigere.

Økt kysterosjon

Kysterosjon er en naturlig prosess der landmasser slites ned av bølger og vind. En relativt bratt kystlinje bestående av fjell av harde bergarter vil være lite utsatt sammenlignet med lavtliggende områder med løse sedimenter.

Kraftig kysterosjon foregår på Svalbard. I de arktiske strøkene får imidlertid strendene mange steder beskyttelse av havisen. Et resultat av oppvarmingen som skjer i Arktis, er at utbredelsen av havisen blir mindre. Dette vil gjøre strandsoner i arktiske strøk mer utsatt for bølgeerosjon.

På Svalbard fører erosjonen til at graver og tekniske innretninger fra gruvedrift blir vasket ut i sjøen. Noen av gravene fra 1700-tallet blir tatt inn før de forsvinner.

Bilde av tre hvalfangergraver på Likneset var nesten rast i havet på grunn av erosjon. Her er en av gravene, med kiste, fjernet av arkeologene. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren
Graver. Tre hvalfangergraver på Likneset var nesten rast i havet på grunn av erosjon. Her er en av gravene, med kiste, fjernet av arkeologene. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Publisert: 8. april 2020