Arbeidsområder

Jødiske kulturminner

Det jødiske folket har sin opprinnelse i midtøsten, men er spredt over store deler av verden. Paragraf 2 i grunnloven som nektet jøder adgang til Norge ble opphevet i 1851, og det var etter det de første jødene kom til Norge. Mange tenker nok først og fremst på synagoger når en tenker på jødiske kulturminner i Norge, men det finnes også andre viktige kulturminner å ta vare på.

Magen David Den sekskantede davidstjernen er i dag det mest kjente symbolet på jødedommen. Stjernen består av to triangler lagt speilvendt oppå hverandre. Symbolet er et relativt nytt symbol på jødedommen, og ble populært i det 19. og 20. århundret.   Foto: Ukjent

Jødiske miljøer i Norge

Paragraf 2 i Grunnloven som nektet jøder adgang til Norge ble opphevet i 1851. Likevel var det ved folketellingen i 1865 kun 25 jøder bosatt i landet, og mange av disse hadde bare midlertidig opphold mens de drev handelsvirksomhet i Christiania.

Mens det fantes mindre jødiske miljøer i Bergen og Kristiansund, bosatte jødene seg i all hovedsak i Trondheim og Oslo, hvor de også dannet menigheter og organisasjoner. I 1891 ble dissenterloven, som fram til da hadde regulert kristen religionsutøvelse utenfor statskirken, utvidet til også å gjelde andre religioner.

Dette medførte at jødene i Kristiania dannet sin første menighet, Det Mosaiske Trossamfund, året etter. På grunn av indre uenigheter og sosiale forskjeller i forsamlingen, ble Den israelitiske menighed grunnlagt i 1917. I 1905 ble Det Mosaiske Trossamfund i Trondhjem etablert. Alle menighetene var ortodokse av karakter og bygget egne synagoger på begynnelsen av 1920-tallet. Det har også vært jødiske miljøer andre steder, som i Haugesund og Tromsø.

Det Mosaiske Trossamfund: i Bergstien i Oslo. Synagogen ble innviet 21. mai 1920 ved en høytidelig seremoni ledet av Rabbiner Marcus Melchior fra København.
Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren
Trondheim Synagoge: I 1924 kjøpte Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim stasjonsbygningen etter byens første jernbanestasjon. Bygningen ble ominnredet og synagogen ble innviet 13. oktober 1925. Den har i dag og et jødisk museum.
Foto: Oddbjørn Sørmoen, Riksantikvaren
Jødisk Museum i Oslo: Museet var opprinnelig en synagoge som var i bruk mellom 1921 og 1942, og er i dag et museum. Musset ligger i Calmeyers gate 15 i Oslo.
Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren
Den jødiske gravlund på Sofienberg i Oslo: Gravlunden ble kjøpt av jøder i Christiania (senere Oslo), og var den første jødiske gravlunden i Norge. Gravlunden var i bruk til 1917 og har 197 graver. Jødiske graver er i følge jødisk tradisjon evige, og kan ikke fjernes. De skal stå som varige minnesmerker, og ble derfor ikke fjernet da resten av Sofienberg kirkegård ble konvertert til park. Gravlunden er kommunalt listeført.
Foto: Kjell Øyvind Kroborg

Liv og leven

Jødene som kom til Norge på 1800-tallet drev for det meste forretnings- og håndverksvirksomhet, eller jobbet innenfor industri.

De fleste jøder i Oslo tilhørte den lavere middelklasse, og størsteparten drev handel.  På 1930-tallet var det om lag 120 jødisk-eide butikker i byen. Kvinner ble entreprenører i den nye konsumorienterte økonomien som gradvis oppstod i Oslo, og jøder drev alt fra små kiosker og dagligvarebutikker, til større sko- og klesforretninger. I løpet av mellomkrigstiden etablerte mange jøder seg i Norge, på det meste 2000, de fleste bosatte seg i Oslo og Trondheim.

I de to byene ble det etablert kvinneforeninger og ungdomsforeninger i Trondheim og Oslo som hadde som formål å fremme jødisk kultur og tradisjon. Foreningene holdt foredrag, teater og idrettsarrangementer og var viktige for å opprettholde bevissthet om den jødiske bakgrunnen, samtidig som mange også var opptatt av å bli en del av det norske.

Historiske minner

I tillegg til synagogene er boliger og forretninger eksempler som forteller om jødisk historie i Norge. Kulturminner knyttet til jødeforfølgelsene under andre verdenskrig er også viktige å ta vare på.

Leimanns trikotasje på Sinsen: En stor del av de jødiske kvinnene var yrkesaktive, og mange drev sine egne butikker i Oslo. Slik bidro de til at integreringen av jødene i det norske samfunnet ble en suksess.
Foto: Jødisk museum i Oslo
Calmeyersgate 15 i Oslo: Mye av det sosiale livet skjedde i hjemmene til medlemmer av menigheten, men også rundt gudstjenestene hvor man ofte kom tidlig for å treffes og prate sammen. Denne bygården ligger i direkte tilknytning til den gamle synagogen i Calmeyersgate 15B. Synagogen som i dag er museum, ligger i bakgården. I denne bygården bodde det nesten bare jødiske familier, fram til 1942 hvor samtlige ble deportert.
Foto: Kjetil Ree (2010)

Publisert: 12. mars 2021 | Endret: 15. mars 2021