Arbeidsområder

Jødiske kulturminner

Det jødiske folket har sin opprinnelse i midtøsten, men er spredt over store deler av verden. Paragraf 2 i grunnloven som nektet jøder adgang til Norge ble opphevet i 1851, og det var etter det de første jødene kom til Norge. Mange tenker nok først og fremst på synagoger når en tenker på jødiske kulturminner i Norge, men det finnes også andre viktige kulturminner å ta vare på.

Magen David Den sekskantede davidstjernen er i dag det mest kjente symbolet på jødedommen. Stjernen består av to triangler lagt speilvendt oppå hverandre. Symbolet er et relativt nytt symbol på jødedommen, og ble populært i det 19. og 20. århundret.   Foto: Ukjent

Jødiske miljøer i Norge

Paragraf 2 i Grunnloven som nektet jøder adgang til Norge ble opphevet i 1851. Likevel var det ved folketellingen i 1865 kun 25 jøder bosatt i landet, og mange av disse hadde bare midlertidig opphold mens de drev handelsvirksomhet i Christiania.

Mens det fantes mindre jødiske miljøer i Bergen og Kristiansund, bosatte jødene seg i all hovedsak i Trondheim og Oslo, hvor de også dannet menigheter og organisasjoner. I 1891 ble dissenterloven, som fram til da hadde regulert kristen religionsutøvelse utenfor statskirken, utvidet til også å gjelde andre religioner.

Dette medførte at jødene i Kristiania dannet sin første menighet, Det Mosaiske Trossamfund, året etter. På grunn av indre uenigheter og sosiale forskjeller i forsamlingen, ble Den israelitiske menighed grunnlagt i 1917. I 1905 ble Det Mosaiske Trossamfund i Trondhjem etablert. Alle menighetene var ortodokse av karakter og bygget egne synagoger på begynnelsen av 1920-tallet. Det har også vært jødiske miljøer andre steder, som i Haugesund og Tromsø.

Det Mosaiske Trossamfund i Bergstien i Oslo. Synagogen ble innviet 21. mai 1920 ved en høytidelig seremoni ledet av Rabbiner Marcus Melchior fra København.
Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren
Trondheim Synagoge I 1924 kjøpte Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim stasjonsbygningen etter byens første jernbanestasjon. Bygningen ble ominnredet og synagogen ble innviet 13. oktober 1925. Den har i dag og et jødisk museum.
Foto: Oddbjørn Sørmoen, Riksantikvaren
Jødisk Museum i Oslo Museet var opprinnelig en synagoge som var i bruk mellom 1921 og 1942, og er i dag et museum. Musset ligger i Calmeyers gate 15 i Oslo.
Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren
Den jødiske gravlund på Sofienberg i Oslo Gravlunden ble kjøpt av jøder i Christiania (senere Oslo), og var den første jødiske gravlunden i Norge. Gravlunden var i bruk til 1917 og har 197 graver. Jødiske graver er i følge jødisk tradisjon evige, og kan ikke fjernes. De skal stå som varige minnesmerker, og ble derfor ikke fjernet da resten av Sofienberg kirkegård ble konvertert til park. Gravlunden er i dag kommunalt listeført.
Foto: Kjell Øyvind Kroborg

Liv og leven

Jødene som kom til Norge på 1800-tallet drev for det meste forretnings- og håndverksvirksomhet, eller jobbet innenfor industri.

De fleste jøder i Oslo tilhørte den lavere middelklasse, og størsteparten drev handel.  På 1930-tallet var det om lag 120 jødisk-eide butikker i byen. Kvinner ble entreprenører i den nye konsumorienterte økonomien som gradvis oppstod i Oslo, og jøder drev alt fra små kiosker og dagligvarebutikker, til større sko- og klesforretninger. I løpet av mellomkrigstiden etablerte mange jøder seg i Norge, på det meste 2000, de fleste bosatte seg i Oslo og Trondheim.

I de to byene ble det etablert kvinneforeninger og ungdomsforeninger i Trondheim og Oslo som hadde som formål å fremme jødisk kultur og tradisjon. Foreningene holdt foredrag, teater og idrettsarrangementer og var viktige for å opprettholde bevissthet om den jødiske bakgrunnen, samtidig som mange også var opptatt av å bli en del av det norske.

Historiske minner

I tillegg til synagogene er boliger og forretninger eksempler som forteller om jødisk historie i Norge. Kulturminner knyttet til jødeforfølgelsene under andre verdenskrig er også viktige å ta vare på.

Leimanns trikotasje på Sinsen En stor del av de jødiske kvinnene var yrkesaktive, og mange drev sine egne butikker i Oslo. Slik bidro de til at integreringen av jødene i det norske samfunnet ble en suksess.
Foto: Jødisk museum i Oslo
Calmeyersgate 15 i Oslo Mye av det sosiale livet skjedde i hjemmene til medlemmer av menigheten, men også rundt gudstjenestene hvor man ofte kom tidlig for å treffes og prate sammen. Denne bygården ligger i direkte tilknytning til den gamle synagogen i Calmeyersgate 15B. Synagogen som i dag er museum, ligger i bakgården. I denne bygården bodde det nesten bare jødiske familier, fram til 1942 hvor samtlige ble deportert.
Foto: Kjetil Ree (2010)

Publisert: 12. mars 2021 | Endret: 15. mars 2021