LES OM

Kriseberedskap og restverdi-redning

En krise kan defineres som en hendelse som krever umiddelbar respons. På denne siden kan du lese om hvordan du kan planlegge for god  kriseberedskap, samt lese om hvordan redningstjenester og forsikringsselskap jobber med restverdiredning.

Mange assosierer ordet krise med store hendelser som brann, ras og storflom, men det kan også være mindre hendelser som hærverk, tyveri eller kollaps i tekniske installasjoner i et bygg.

Kulturminner er utsatt for kriser på lik linje med andre gjenstander og bygninger. Under en krise har redningstjenesten fokus på å unngå tap av menneskeliv og skader på økonomiske verdier. Riksantikvaren jobber for å bedre beredskapen for våre kulturminner, der verdiene defineres på helt andre måter enn gjennom økonomisk markedsverdi. Ved skader og tap av kulturminner går uerstattelige verdier tapt.

Hva er kriseberedskap?

Kriseberedskap er tiltak og planer som er nødvendig for å unngå at en krise utvikler seg til en katastrofe. En detaljert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er helt essensielt for god kriseberedskap. Ut fra denne analysen kan en eier planlegge god beredskap for krisehendelser som er sannsynlige for den aktuelle bygningen.

Kriseberedskap omfatter all sikring, forebyggende og aktiv, for å forhindre og redusere omfanget av en krise. Det omfatter godt planverk for tiltak som skal settes i verk under og etter en krise. Er man godt forberedt, kan risikoen for skade og tap av verdier reduseres betraktelig. Alle eiere bør sette seg inn i hvilke tjenester de kan forvente utenfra, og hva som forventes av eier. Det er også viktig å sørge for at redningsvesenet har kunnskap om kulturminnet.

Trenger du hjelp til å komme i gang med beredskapsplanlegging, kan du kontakte:

Harald Ibenholt, fagkoordinator hos Riksantikvaren
harald.ibenholt@ra.no / 982 02 771

Hva er restverdi-redning?

De fleste kriser kan relateres til to typer skader: vann-og brannskader. Noen ganger, for eksempel under en brann, oppstår begge typer skader. I forbindelse med en slokning kan det oppstå vannskader som kan føre til store sekundærskader i tillegg til sotskader og forbrenning. Vannskader krever en hurtig reaksjon for at en gjenstand ikke blir total-ødelagt. Restverdiredningen bør starte opp umiddelbart etter en krisehendelse, og innbefatter tiltak for å redusere faren for sekundærskader etter krisen.

Brannvesenet har egne biler som jobber med restverdiredning, kalt RVR-tjenesten. De jobber for å fjerne vann og røyk fra åstedet. Innsatsen deres settes inn umiddelbart etter en krisehendelse og er et samarbeid mellom alle forsikringsselskaper gjennom Finans Norge. De jobber i minimum 4 timer på skadestedet uavhengig av forsikringstatus på skadeobjektet. RVR-tjenesten overlater så skadestedet til et saneringselskap dersom bygningen er forsikret. Restverdiredning i et kulturminne krever ofte fagfolk med konservator- og bygningsteknisk kompetanse. For å sikre riktig kompetanse må saneringselskapene sende tiltaksplan til Riksantikvaren før tiltakene settes i verk. Denne avtalen er nedfelt i bransjestandarden for saneringsbransjen.

Fortsatt finnes det mangler i redningen av kunst og kulturminner etter kriser. Riksantikvaren jobber sammen med flere andre organisasjoner for å forbedre norsk kriseberedskap gjennom Forum for kriseberedskap og restverdiredning for kunst og kulturminner (FORK) -se informasjon om dette i boks på høyre side.

Forum for kriseberedskap og restverdiredning for kunst og kulturminner (FORK) arbeider for økt bevissthet og kompetanse rundt krisehåndtering for kulturminner, slik at verdifulle kunst-og kulturhistoriske verdier ikke går tapt ved en krise.

FORK består av representanter fra Riksantikvaren, Kulturrådet, Kunst i offentlige rom (KORO), KA (arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter), Nordisk Konservator Forbund –Norge (NKF-N), Riksarkivet og Finans Norge, som finansierer restverdirednings-tjenesten (RVR) i Norge. Hver organisasjon stiller med én representant. Sammen besitter representantene verdifull kunnskap om kulturminner i Norge, fra små gjenstander til store bygg, i både privat og offentlig eie.

Målet til FORK

FORK skal jobbe for å unngå tap av nasjonale, regionale og lokale kunst og kulturhistoriske verdier ved krisehendelser. For å oppnå dette målet må kompetansen og bevisstheten rundt krisehåndtering for kulturminner økes, både hos redningsvesen, forsikringsselskaper og hos eierne selv. FORK skal ha en koordinerende og initierende funksjon på nasjonalt nivå, der endringene skal skje på regionalt og lokalt nivå. Forumet vil bidra med kunnskap og nettverksbygging. Det skal fremme viktigheten av en strategisk og bevisst tilnærming til feltet, og jobbe for at de nødvendige støttefunksjonene er på plass i alle deler av landet. FORK ønsker blant annet å synliggjøre konservatoren som profesjon og styrke dens rolle i en krisesituasjon. For å bedre rutinene innen kriseberedskapen er det viktig å ta utgangspunkt i strukturer som allerede eksisterer.

Dette ønsker FORK å oppnå gjennom å arrangere seminarer, kurs og møter for eiere av kulturminner, og være i regelmessig dialog med ulike aktører innenfor beredskap og redning.

Konkrete tiltak vil for eksempel være å:

  • avdekke mangler og behov i dagens rutiner og tjenester gjennom å innhente informasjon fra eiere som har erfart kriser.
  • definere kompetansebehov hos forsikringsselskaper, forvaltere og redningstjeneste.
  • sørge for at 110-sentralene tar i bruk informasjon om kulturminner i sine kartdata
  • arrangere felles praktiske kurs for redningstjeneste, konservatorer og forvaltere av kulturminner.

Publisert: 13. august 2020 | Endret: 29. september 2020