Utvalgte kulturminner

Neptun sildoljefabrikk

På den lille øya Svinøya sør for Hadseløya i Hadsel kommune i Nordland, ligger Neptun Sildoljefabrikk som nylig ble fredet som et av de teknisk-industrielle kulturminnene som er viktige for nasjonens industrihistorie.

Publisert: 10. desember 2019 | Endret: 16. september 2020

Neptun sildoljefabrikk ble grunnlagt av «nessekongen» og industripioneren Christian Fredriksen (1865-1929) som med sin industriutbygging gjorde Melbu til et pulserende tettsted. Fra 1890-tallet var han en sentral skikkelse i forvandlingen av Melbu fra å være et lite tradisjonelt handelssted til et byliknende tettsted med industri og servicenæringer. I løpet av 30 år økte folketallet i bygda fra om lag 100 til nær 1000 mennesker.

Bilde av Neptun Sildoljefabrikk. fotoet er lånt av Museum Nord
Neptun Sildoljefabrikk 1912:
Kongelig besøk i Melbu: D/S "Finmarken" ankommer til Melbu med Kong Haakon ombord 24/6 1922. I bakgrunnen Neptun.
“Kong Haakon spadserer opover til Festivitetslokalet 24/6 1922.”: Kongebesøk i forbindelse med åpningen av Risøyrenna. Kongen følges av Christian Fredriksen. I bakgrunnen fabrikken Nordkap.

Neptun sildoljefabrikk sin historie

Da Neptun ble etablert i 1910, ble den regnet som landets mest moderne sildojlefabrikk.

Bedriften var den første i Norge som tok i bruk et amerikansk maskinsystem basert på helkontinuerlig skrupressing av kokt sild.

Dette ga store økonomiske fordeler. Systemet gjorde det mulig å presse 50 hektoliter råstoff på en time, mens det tidligere hadde tatt tolv timer å bearbeide et slikt volum.

Fredriksen var en foregangsmann i utvikling av industrifiske og var en pådriver for å ta i bruk dampdrevne fiskefartøyer. Han satset også på infrastruktur tilrettelagt for en større og moderne fiskeflåte i Melbu. I tillegg bidro han sterkt til å utvikle handelen på stedet.

Perioden fra etableringen til etter første verdenskrig var en periode med høykonjunktur, som sammenfalt med stort sildefiske, og de første årene ved sildoljefabrikken var gode. Overskuddet fra Neptun ble benyttet til å utvide driften og kjøpe opp andre fabrikker.

Mellomkrigstiden var imidlertid preget av nedgangstider og bedriften gikk med underskudd. I 1919 ble det gjennomført et generasjonsskifte og fabrikken fikk en tyskvennlig ledelse. Som følge av ledelsens disponeringer under krigen ble Neptun Sildoljefabrikk inndratt av staten etter krigen. I etterkrigstiden varierte driften i takt med tilgang på råstoff.

I 1979 ble anlegget kraftig modernisert ved hjelp av distriktenes utbyggingsfond, men etter hvert som silde- og loddebestanden kollapset, forsvant grunnlaget for videre drift. Sildoljefabrikken ble lagt ned i 1987.

Christian Og Maren Fredriksen Foto: Museum Nord
Neptun Sildoljefabrik: Sildoljefabrikken sett overnfra.
Neptun Sildoljefabrik:
Oversiktskart: Her ser man oversikten over alle bygningene

Fabrikkens bygninger

Svinøya huser kun sildoljefabrikken som ligger tvers over havneinnløpet til Melbu. Frem til moloen ble bygget mot slutten av 1920-tallet, måtte arbeidsstokken ro over havnebassenget for å komme til fabrikken.

Fabrikkbygningen består av flere deler, der det eldste bygget, trandamperiet, er fra 1910, fabrikkbygningen er fra 1946 – med spor etter eldre bygningsmasse i verkstedet og i kjeller – der det under krigen var feltlasarett og tilfluktsrom.

Lagerbygningen med råstoffbinge er fra 1948. Da ny innseiling til Melbu ble bygget for en tid tilbake, måtte deler av bygget ut mot kaikant fjernes. Ved kaikanten står det igjen rester etter råstoffbingen som sto i lageret. Kaia er fra 1910 og ble brukt til lasting og lossing av råvarer og ferdig produkt.

Tanker i solnedgang Foto: Trond Isaksen

Den eldste delen av bygget ble oppført i 1912 og er deretter påbygd etter behov. Bygget har primært vært benyttet til administrative støttefunksjoner og som garderobe for ansatte, samt spisesal. En kort periode lå også det kjemiske laboratoriet for forskning på sildolje og fiskemel her. Det sies at bygget også fungerte som bolig for arbeidsformannen.

Trandamperi

Trandamperiet er fra 1910 og Christian Fredriksen er byggherre. I dette bygget ble råstoff kokt – fiskelever, og ferdigstilt. Fabrikkpipa er også fra 1910. Pipe for avgass fra fyrkjelen som ble brukt til å produsere varme til tørking av sildemel. Det doble syklontårnet ble bygd i løpet av 1976 for lagring av sildemelet som ble fraktet fra evaporatorene.

Bilde av syklontårnene til sildeoljefabrikken. Fotograf er Trond Isaksen
Syklontårn Det doble syklontårnet ble bygd i løpet av 1976 for lagring av sildemelet som ble fraktet fra evaporatorene Foto: Trond Isaksen
Bilde av fabrikkpipe til trandamperiet. Pipen transporterte avgasser fra fyrkjelen som ble brukt til å produsere varme til tørking av sildemel
Fabrikkpipe Pipe for avgass fra fyrkjelen som ble brukt til å produsere varme til tørking av sildemel Foto: Trond Isaksen

Melet kom inn i nest øverste etasje. Vel inne i tårnene var melet ferdig avkjølt for lagring. Via maskinrommet, som er bygd ved siden av «syklonene», ble det pumpet inn trykkluft slik av melet holdt seg luftig og kunne fraktes med transportbånd ned til kaia.

Lagring av råstoff

Siden etableringen av sildoljefabrikken ble råstoff lagret under åpen himmel eller i uisolerte binger i lagerhaller. Råstoffet ble hentet ut ved hjelp av en innebygd mateskrue i tanken og fraktet til produksjonslinjen ved hjelp av transportband. Tanken var i drift fra 1973-1986.

Råstofftank Innside, tak inni en av råstofftankene Foto: Trond Isaksen

I 1972 gikk anlegget over fra og lagre sildolje på fat til lagring i større ståltanker, denne tanken ble oppført i 1974. Sildolja ble pumpet fra oljeseparatorene over til denne tanken for lagring. Produktet ble solgt videre som bulk og pumpet direkte over til skip som lå ved kaia.

Bunkertankene ble benyttet for lagring av fyringsolje. Oljen ble brukt i fyrkjelen for å forsyne mel-tørken og evaporatoren med varme. Tanken er knyttet til transportsystem for inntak og uttak av fyringsolje.

Råstofftank, tak arbeider i stige på en råstofftank Foto: Trond Isaksen

Den største tanken har flere luker for inntak av fisk og en luke for uttak knyttet til mateskruen inne i tanken.

Bilde av syklontårnene og råstofftankene. Foto er tatt av Trond Isaksen
Neptun Sildoljefabrik tårnene sett nedenfra Foto: Trond Isaksen
Råstoff Transportkanal i området mellom råstofftanker og råstoffbinge fra 1950 med pulttak. Foto: Trond Isaksen

Sildefabrikkens funksjon i dag

Det var definitivt stopp på Neptun i 1987 og produksjonsutstyret ble demontert og solgt til Marokko. Sild og lodde skulle ikke lenger gi arbeid og inntekt til de ansatte, og røyken skulle ikke lenger vitne om at nå var de i full steaming ute på Neptun. Men selv om maskinene forsvant, besto resten av anlegget. Det ble Norsk Fiskeindustrimuseum i 1991 som den dag i dag holder til i fabrikkens gamle lokaler.

Bilde av Innsiden av den største tanken som er gjort om til konserthall. Foto er tatt av Trond Isaksen
Konserttank Innsiden av den største tanken som er gjort om til konserthall. Foto: Trond Isaksen

Norsk Fiskeindustrimuseum er et nasjonalt museum for Norges fiskeindustri; historie, tradisjoner, betydning og muligheter.

Museet byr på utstillinger om det eventyrlige sildefisket og sildoljeindustrien.

Neptun Sildoljefabrik Fabrikken i solnedgang Foto: Trond Isaksen

I 1993 ble det besluttet av museet at den største tanken skulle brukes som konsertlokale. Tanken har scene og sitteplasser til omlag 230 besøkende. Det er innlagt strøm til lys, lyd og nød/ledelys for rømningsveier og satt inn to nye dører som rømningsvei.

Kultur, vitenskap og kunst

Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap og Museum Nord samarbeider om et prosjekt som kalles Neptun art/science lab. De har kulturelle og vitenskapelige arrangementer i den gamle tanken til Neptun.

Mer informasjon om Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap

Les om prosjektet Neptun art/science lab

Den årlige festivalen Sommer Melbu benytter også tanken som konsertarena. Blant annet holdt Sivert Høyem konsert i tanken i 2013.

Les artikkelen om Høyem konserten her

Norsk Fiskeindustrimuseum holder til i de gamle produksjonslokalene og er åpent i sommersesongen mellom 20.06.−31.08 og ellers etter avtale.

Les om museet her

Epilog og kilder

Epilog

Når Neptun sildeoljefabrikk på Melbu i Nordland ble etablert i 1910, var den landets mest moderne sildoljefabrikk.

I dag er råstofftankene konsertarena, og Norsk Fiskeindustrimuseum holder til i de gamle produksjonslokalene. Det er blitt en en arena for kultur, vitenskap og kunst.

Riksantikvaren freder anlegget som representant for den industrielle fiskerinæringen i Nord-Norge. Anlegget er en del av bevaringsprogrammet for 15 tekniske og industrielle kulturminner.

Neptun er det nordligste anlegget i Riksantikvaren sitt bevaringsprogram. Og Riksantikvaren anser det som et spennende kulturminne som skildrer historien om den norske fiskeindustrien.

Formålet med fredningen er å sikre en representant for den industrielle fiskerinæringen og foredling av fiskeråstoff.

Kilder:

  • Neptun Sildoljefabrikk , vedlegg til fredningsvedtak
  • Ressursar til låns, Sild og anna pelagisk fisk, utkom i serien «Fortellinger om kyst-Norge»
  • Thor Lexow: Norges sildoljeindustri, en kjemisk-teknisk undersøkelse, F. Brund bokhandel – Trondhjem 1925
  • Riksantikvaren: Bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner
  • Riksantikvaren: Fredningsstrategi mot 2020 for kulturminneforvaltningen, datert 31.01.2015
  • Nils Kolle (red.): En næring i omforming, Norges fiskeri- og kysthistorie, bind III, Fagbokforlaget 2014
  • Museumn.no -Neptun Sildoljefabrikk Et teknisk og industrielt kulturminne i Vesterålenord
  • nordland-akademi.no -https://www.nordland-akademi.no/prosjekter.html
  • neptunartsciencelab – https://www.neptunartsciencelab.info/#

Fakta om Neptun Sildoljefabrikk

  • AS Neptun sildoljefabrikk ble startet opp av industripioneren Christian Fredriksen
  • Sildoljefabrikken ble etablert i 1910 og var i drift frem til 1986.
  • Neptun Sildoljefabrikk ligger på Svinøya, på sørsida av Hadseløya, i Hadsel kommune, Nordland fylke.
  • Neptun var ved åpningen landets mest moderne sildoljefabrikk.
  • 1936 overtok Norges bank boet etter Vesterålens Forretnings- & Handelsbank
  • I 1940 overtok Chr. Fredriksens sønn, Gunnar Frederiksen, sildoljefabrikken.
  • Bedriften fikk navnet Gunnar Fredriksen AS, og Neptun ble en del av dette selskapet. Gunnar Fredriksen sto på tysk side under krigen.
  • I 1943 ble det bygget et tysk feltlasarett under driftsbygningen. Dette fungerte også som bomberom.
  • siden Gunnar stod på tysk side under krigen, ble fabrikken overtatt av Direktoratet for fiendtlig eiendom ved krigens slutt
  • fra 1946 inngikk den som et produksjonsanlegg under Statens Fryseri
  • Anlegget brant i 1946, og blant mye annet ble skrupressene fra 1910 ødelagt. Ny fabrikkbygning kom på plass senere i 1946
  • 1963 ble Neptun omgjort til aksjeselskap.
  • Ved hjelp av distriktenes utbyggingsfond og en aksjeutvidelse ble anlegget også kraftig modernisert på 70-tallet, i 1979
  • årene med overbeskatning i fisket endte i en total kollaps på 80-tallet. Først var det silda på 60/70-tallet, så forsvant lodda på 80-tallet.
  • 1987 tilbød staten ni millioner i kondemneringsstøtte og bedriften ble nedlagt.
  • Siden 1991 har anlegget vært et museum